Vi bruker informasjonskapsler
Vi bruker informasjonskapsler for at nettsidene våre skal fungere.
Les mer om våre informasjonskapsler
Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Gå til forsiden unn.no

Smittevernrutine for sykehjem

MRSA

Formål og grunnlagsinformasjon

  • Formålet er å forebygge spredning av MRSA (Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus).
  • MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot en viktig gruppe av antibiotika, betalaktamantibiotika.
  • MRSA kan gi infeksjon, men kan også være en del av normalfloraen på hud og slimhinner - det vil si bærerskap av MRSA, uten at personen er syk.
  • Bærerskap av MRSA kan noen ganger behandles (MRSA-sanering), men ikke alltid.
  • Smitteverntiltak skal være faglig begrunnet, og skal ikke være unødig belastende for MRSA positiv person.
  • Forhåndsundersøkelse av pasienter og ansatte, se eget avsnitt.
  • For mer utfyllende informasjon se MRSA-veilederen fra Folkehelseinstituttet, kapittel 5. 

Bærerskap av MRSA kan bli livsvarig, og tiltakene må derfor være gjennomførbare over tid. Tiltak skal heller ikke være unødig belastende for MRSA positiv person. Individuelle tilpasninger kan bli nødvendig. Ta kontakt med smittevernpersonell hvis behov.

Helsepersonell som er immunsupprimerte eller har sår/eksem eller stomi bør unngå arbeid med MRSA-positive pasienter (1).

  • Enerom med eget bad og toalett anbefales.Stell og toalettbesøk bør kun foregå på pasientens rom/bad, og ikke i fellesområder. Pasient som er stelt, har rent tøy, rene bandasjer og fått utført håndhygiene, kan oppholde seg fritt i egen avdeling og ute.
  • Kortvarig isolering vurderes ved nyoppdaget MRSA, for planlegging. Vurderes også ved infeksjon, særlig luftveisinfeksjon. Ved ukontrollerbar sekresjon fra sår gjøres vurdering. Se Isolering.
  • Beskyttelsesutstyr: Beskyttelsesfrakk med lang arm, hansker og munnbind benyttes i stell og urene oppgaver på pasientens rom/bad. Det gjelder også ved fysioterapi, undersøkelse, sårbehandling, sengereiing, tøy- og avfalls håndtering og renhold.  
  • Tekstiler: Sengetøy skiftes daglig (1). Brukte tekstiler håndteres/ emballeres som smittetøy. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres etterpå ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur (85°C eller mer). Døråpning og gummipakning rengjøres og desinfiseres, f.eks. med 70% overflatedesinfeksjonssprit (2). Bruk beskyttelsesutstyr inkludert munnbind i all håndtering av urent tøy. Se Tekstilhåndtering i avdeling.
  • Avfall: Håndteres som restavfall. Posen lukkes på pasientrommet og kastes på desinfeksjonsrom/avfallsrom på vanlig måte. Håndhygiene utføres. Er avfallet dryppvått av kroppsvæsker (ikke absorbert i bleier, papir e.l.), kastes det i gul oppsamlingsboks for å forhindre lekkasje/søl. Se Avfallshåndtering – restavfall eller smittefarlig avfall?
  • Flergangsutstyr: emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr
  • Måltider: Alle tilbys håndhygiene før måltider. Som hovedregel kan pasienter med MRSA sitte sammen med de andre og benytte vanlig servise og bestikk. Tilpass matserveringen slik at pasienter med MRSA har egen kuvert og unngår berøring av felles mat. Gjøres på mest mulig diskret måte av hensyn til personvernet.
  • Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen eller på vogn for brukt servise. Ved ev. mellomlagring på kjøkkenbenk, emballeres godset i plastpose. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling.
  • Renhold: Renholdspersonell bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet. Rommet vaskes daglig og som siste rom i avdelingen. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til Brukes engangsmopper, kastes disse som restavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator.Se Renhold ved smitte.
  • Ved langvarig smittebærerskap: Vurder behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom. 
  • Desinfeksjon av berøringspunkter daglig: eks. nattbord, sengegjerde, armlener, brytere, dørhåndtak, armatur, skylleknapp etc. I tillegg desinfiseres kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes på tørre og synlig rene flater. Se Desinfeksjonsmidler - oppslag
  • Flekkdesinfeksjon: Ved søl av kroppsvæsker, bruk f.eks. Virkon®, PeraSafe® eller LifeClean®. Ta på beskyttelsesutstyr, fjern sølet med papir og dynk på desinfeksjonsmiddel. Overhold virketiden og vask av. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Besøkende:Veiledes i god håndhygiene. Behøver normalt ikke å bruke beskyttelsesutstyr. Er pårørende helsepersonell, anbefales beskyttelsesutstyr dersom pasienter er isolert. Ut over det kan de også tilbys beskyttelsesutstyr dersom de skal delta i stell.
  • Opphør av smitteverntiltak: Dersom MRSA-sanering blir iverksatt, smittevaskes rom og bad etter avsluttet sanering. Smittevask utføres ellers ved utflytting eller dødsfall. Se Renhold ved smitte

  • Gjelder både for pasienter som skal innlegges og for nyansatte som skal arbeide med pasienter.
  • Forhåndsundersøkelse innebærer:
    • å kartlegge risikoen for å ha vært utsatt for MRSA-smitte
    • å ta prøver av de som innfrir kriteriene i avsnittet under.
  • Ved ansettelse og gjeninntredelse i stilling benyttes egenerklæring/helseattest. Se Egenerklæring før arbeid (helseattest) Dersom det skal tas prøver, skal prøvesvar foreligge før tiltredelse i stilling.​

Kriterier for forhåndsundersøkelse (MRSA-prøve):

  • Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver

Eller i løpet av siste 12 måneder har:

  • ​Fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative)
  • Bodd sammen med MRSA-positive
  • Hatt nærkontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr.
  • Vært innlagt i helseinstitusjon ellerfått omfattende undersøkelse eller behandling i helsetjeneste utenfor Norden.
  • Arbeidet som helsearbeider, oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir i land utenfor Norden. Gjelder også arbeid i flyktningmottak i Norge.

Eller har:

  • Sår-/ hud infeksjon, kronisk hudlidelse eller inneliggende medisinsk utstyr (PEG-sonde, urinkateter, stomi m.m.) og som har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden. 

For helsepersonell gjelder også:

Helsepersonell som arbeider i avdeling hvor MRSA positiv pasient ikke er isolert skal ta jevnlig prøve dersom de samtidig utfører pasientrettet arbeid ved andre avdelinger og/eller annen helseinstitusjon. Skal også ta prøve før ev. overgang til ny jobb i annen helseinstitusjon (dersom ny jobb innebærer arbeid med pasienter).  

 

Tilfeldig funn hos pasient: Ev. kortvarig solering inntil man har oversikt over situasjonen og fått lagt en plan. Etter det gjelder tiltak som beskrevet i avsnittet «Smitteverntiltak» 

Tilfeldig funn hos helsepersonell: Blir som hovedregel tatt ut av pasientrettet arbeid, ofte sykemeldt, og tilbudt behandling (MRSA-sanering). Vurderinger om arbeidsrestriksjoner gjøres på individuelt grunnlag i samarbeid mellom ledelse, kommuneoverlege, ev. ansattes fastlege og ev. smittevernpersonell. Ansatt har ofte behov for god veiledning og støtte.

Smittesporing
Igangsettes av institusjonsledelse og kommuneoverlege når MRSA oppdages hos pasient eller ansatt. Se anbefalinger for smittesporing i MRSA-veilederen (Kapittel 5.1-5.2, s. 27-30).

  • Omfang av smittesporing må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sannsynlighet for smittespredning avgjør hvor mange som trenger å ta prøve i første omgang, ring 1. Se figur 6 i MRSA-veilederen 30.
  • I sykehjem har det gjerne vært fysisk kontakt mellom mange personer, over lengre tid. Derfor er det ofte aktuelt å ta prøver av alle pasienter og personell på aktuell avdeling. Se avsnitt om prøvetaking.
  • Dersom kontaktmønsteret tilsier det, inkluderer smittesporingen personell og pasienter også på andre avdelinger eller andre institusjoner.
  • Ved positive funn i første runde (ring 1), vurderes utvidelse av smittesporingen.
  • Rådfør med kommuneoverlege om oppfølging av partnere/ husstandsmedlemmer til MRSA-positive.
  • Ved store smittesporinger med mange prøver samtidig, orienteres mikrobiologisk laboratorium på forhånd.
  • Personell som inngår i smittesporing kan være i arbeid ved egen avdeling i påvente av prøvesvar.
  • Første funn er hos pasient: Se Sjekkliste smittesporing tilfeldig funn pasient (pdf)
  • Første funn er hos ansatt: Se Sjekkliste smittesporing tilfeldig funn ansatt (pdf)

Prøvetakning er aktuelt ved forhåndsundersøkelse og ved smittesporing. I tillegg er det anbefalt at helsepersonell i pasientrettet arbeid følges opp med jevnlig prøvetaking dersom vedkommende bor sammen med MRSA-positiv person.

  • Ved smittesporing tas prøve tidligst 2-3 døgn etter eksponering for smitte.
  • En pågående antibiotikabehandling kan gi falske negative prøvesvar. Vent derfor ca. 10 dager etter avsluttet behandling, konferer med lege.
  • Prøvetaker benytter smittefrakk med lange ermer, hansker og munnbind.
  • Vanlig prøvetakingsutstyr og transportmedium til bakteriologisk prøve.
  • Fukt prøvetakningspinnen med en dråpe sterilt vann før prøvetakning.
  • Én prøve tas fra hvert prøvetakningssted – hver prøve merkes med prøvetakingssted.

Prøvetakingssteder (lokalisasjoner):

  • Svelg, inklusiv tonsiller
  • Nesevinger, en og samme prøvepinne roteres tre ganger ytterst i hvert nesebor (én prøve)
  • Perineum
  • Sår/ eksem – brutt hudoverflate, ferske arr - inkludert operasjonsarr
  • Kateterurin ved permanent kateter  
  • Rundt innstikksted for fremmedlegeme (for eksempel suprapubisk kateter, dren

Ved forhåndsundersøkelse og smittesporing

  • Pasienter: Prøve fra alle lokalisasjoner
  • Helsepersonell: Prøver fra alle lokalisasjoner unntatt perineum

Kontrollprøv​​​er etter MRSA-sanering

  • Pasienter og helsepersonell: Prøve fra alle lokalisasjoner.

Se Prøvetaking

MRSA-sanering vurderes individuelt, og besluttes av behandlende lege. Kontakt smittevernpersonell ved behov.

  • Avvent sanering dersom det er liten sjanse for å lykkes, for eksempel hvis sår, eksemutbrudd og pågående infeksjon. Grundige vurderinger gjøres før saneringsforsøk hos personer som har fremmedlegemer gjennom hud eller kroppsåpninger (intravaskulære kateter, PEG-sonde, trakeostomi, urinveiskateteter eller lignende)     
  • Sanering pågår i 5 – 10 dager og innebærer blant annet:
    • Daglig vask/dusj med klorheksidinsåpe
    • Daglig skift av sengeklær og klær
    • Hyppig rengjøring/desinfeksjon av omgivelsene
    • Halsskylling og nesesalve. Antibiotikabehandling er i noen tilfeller en del av behandlingsopplegget.
  • Husk kontrollprøver fra alle aktuelle prøvetakingssteder (prøvesett) før oppstart av sanering og etter anbefalte tidsintervall det første året etter sanering.
  • Smitteverntiltak kan oppheves etter tre negative prøvesett med en ukes mellomrom. Likevel skal resten av kontrollprøvene tas og dokumenteres, 3, 6 og 12 måneder etter saneringsforsøk.

Beskrivelser av MRSA-sanering:

  • MRSA-veilederenfra Folkehelseinstituttet, kap 5.8 – 5.11, side 34-35).
  • MRSA-sanering, veiledning  er en detaljert veiledning ment for hjemmeboende. Den er også egnet som hjelpemiddel ved MRSA-sanering i institusjon.  

  • Pasient og pårørende informeres om MRSA og smitteverntiltak.
  • Journal merkes med kritisk informasjon/ opplysning om påvisning av MRSA.
  • Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege og avdelingsleder ved overflytting eller utskriving, og til AMK ved bestilling av ambulansetransport.
  • MRSA er meldingspliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet, gruppe A (smittebærertilstand eller infeksjon). Laboratoriet varsler MSIS, og rekvirerende lege sender inn MSIS melding.
  • Ved utbrudd i helseinstitusjoner varsles kommuneoverlegen, som varsler Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren via varslingssystemet Vesuv.no. ​Varsling kan være delegert til tilsynslege eller institusjonsleder. Se Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM

  1. Folkehelseinstituttet, 2009. MRSA-veilederen, kap 5
  2. Statens Serum Institut, Danmark 2020. Nationale Infektionshygiejniske Retningsliner. Plejehjem, hjemmepleje, bo- og opholdssteder m.m.
  3. Smittevernhåndboka. Stafylokokkinfeksjoner inkl. MRSA-infeksjoner – håndbok for helsepersonell Hentet 11.07.2024
  4. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier Hentet 11.07.2024

 

Tilbakemelding på denne sida

​


Sist oppdatert 01.08.2024