Verneutstyr
Formål og grunnlagsinformasjon
- Personlig verneutstyr (ofte forkortet PVU) beskytter ansattes tøy, hud og slimhinner mot smittestoffer, samtidig som det beskytter pasienten mot smitteoverføring fra ansatt.
- Det vanligste verneutstyret er beskyttelsesfrakk, hansker, munnbind og øyebeskyttelse.
-
Verneutstyr skal være CE-merket, og innfri krav i relevante standarder.
-
Indikasjoner
- Brukes ved fare for forurensing av arbeidstøyet/ i oppgaver der man kan komme i kontakt med kroppsvæsker, slik som:
- Ved stell, sengereiing, sårstell, når pasienter assisteres på toalettet, ved håndtering av skittentøy og ved rutinearbeid på desinfeksjonsrom (skyllerom).
- Smitterom: Ved kontaktsmitte gjelder anbefalingen i kulepunktet over. Ved dråpesmitte bør frakk tas på når man skal nærmere pasienten enn 2 meter.
Anbefalinger for bruk beskyttelsesfrakk
- Frakken skal ikke brukes til mer enn én pasient.
- Flergangs beskyttelsesfrakk:
- bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt (1).
- byttes umiddelbart hvis den blir tilsølt
- skal henge på egen krok, adskilt fra annet tøy/utstyr.
- vaskes i godkjent vaskeri (2).
- Engangs beskyttelsesfrakk og plastforkle kastes etter bruk.
- Folkehelseinstituttet anbefaler beskyttelsesfrakk med lang arm (1). Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
- Ved fare for søl brukes vannbestandig frakk eller et plastforkle utenpå beskyttelsesfrakken
- På smitterom brukes fortrinnsvis beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett.
Krav til beskyttelsesfrakk
- Standarder som legger føringer for beskyttelsesfrakker (stellefrakker) er oppgitt i tekstboks «Krav til beskyttelsesfrakk og forkle» i avsnittet Ulike typer personlig verneutstyr i Håndbok for basale smittevernrutiner (FHI)
- Standard som gjelder for smittefrakker/ vannbestandig frakk er NS-EN 14126-2003. Andre tilhørende standarder er oppgitt i kap. Om Vernetøy – (smittefrakk) – væsketett beskyttelsesfrakk på nettsiden infeksjonskontroll.no (Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst).
Indikasjoner
Hansker gir ekstra beskyttelse mot smittestoffer. Hansker anbefales:
- Når det forventes direkte kontakt med kroppsvæsker, slimhinner eller ikke-intakt hud.
- Ved berøring av forurenset utstyr eller overflater
- Ved kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier
- Ved eksem eller sår på hendene. Vurdering gjøres i samråd med leder/lege om deltagelse i pasientnært arbeid, og i hvilke situasjoner hansker eventuelt bør benyttes.
- Smitterom - nye råd fra 2026: Hansker bør brukes etter samme indikasjoner som når det ikke er smitte – sånn som i de fire kulepunketen over, og ikke rutinemessig. Unntak er når det er smitte med mikrober som er vanskelig å fjerne fra hendene, slik som skabb, C.diff. og Norovirus. Da anbefales fortsatt hansker i kontakt med pasient, utstyr og inventar (3,8).
- Merknad om Norovirus: Nye hanskeråd fra 2026 (FHI) åpner for at enkelte oppgaver kan utføres uten hansker når pasienten er symptomfri. Det kan være krevende å gjøre vurderinger. Derfor har vi valgt å ikke ta dette med i rutinene foreløpig.
Anbefalinger for bruk av hansker
- Hanskeeske bør ikke plasseres på vasken. Hanskedispenser/stativ reduserer risikoen for forurensning av rene hansker.
- Unngå å berøre hanskeboksen og de rene hansker med urene hender.
- Når hanskene er tatt på, ikke berør omgivelser og utstyr med urene hansker.
- Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, ved overgang til renere oppgaver. Det gjelder også ved arbeid på smitterom.
- Hender forurenses lett idet hansken tas av. Utfør håndhygiene umiddelbart etter at hanskene er tatt av.
- Hansker erstatter ikke håndhygiene.
Krav til hansker
- Hansker bør være laget av materialene latex eller nitril. Utfyllende om krav til hansker og gjeldende standarder, se Krav til hansker i Håndbok for håndhygiene (FHI) (4).
Indikasjoner
Munnbind brukes:
- ved prosedyrer hvor det kan oppstå dråper/ sprut av kroppsvæsker.
- ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer
- ved dråpesmitteregime
- ved MRSA (avhengig av oppgave)
- for å forhindre smitteoverføring fra helsearbeider til pasient, for eksempel ved aseptiske prosedyrer eller når ansatte har restsymptomer ved luftveisinfeksjon.
Anbefalinger for bruk munnbind
- Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.
- Munnbind blir forurenset og kastes etter bruk. Skal ikke henge rundt halsen.
- Munnbindet tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at det er tatt av.
Krav til munnbind
- Munnbind som brukes av helsepersonell bør være av type IIR, som har et lag som beskytter mot sprut. Munnbind med knytebånd og nesebøyle anbefales (1).
- Standarder som gjelder for munnbind er oppgitt i en tekstboksen «Krav til munnbind» i avsnittet Ulike typer personlig verneutstyr i Håndbok for basale smittevernrutiner (FHI).
|
Type I |
Bra filtreringsgrad mot bakterier og virus. Brukes til pasienter og besøkende for å unngå spredning av smitte (kildekontroll). |
|
Type II |
Høy filtreringsgrad mot bakterier og virus med flere lags beskyttelse. |
|
Type IIR |
Samme filtreringsgrad som type II. Har i tillegg et sprutsikkert ytterlag ment som beskyttelse for den som bærer munnbindet |
Indikasjoner
Åndedrettsvern anbefales ved luftsmitteisolering (slik som lungetuberkulose og vannkopper), og er sjeldent aktuelt i sykehjem. I sykehjem vurderes åndedrettsvern ved:
- Langvarige opphold eller aerosolgenererende prosedyrer (AGP) hos pasient som er isolert p.g.a. luftveisinfeksjon/ har uttalte luftveissymptomer (5).
Anbefalinger for bruk av åndedrettsvern
- Masken må dekke både nese og munn, helt inn til huden. Dette forutsetter glattbarbert hake og kinnparti.
- Det bør gjøres en tetthetstesting når åndedrettsvernet tas på, for å sjekke at det sitter godt. Se Arbeidstilsynet, Selvtest av filtrerende åndedrettsvern (6).
- Åndedrettsvern tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.
Krav til åndedrettsvern
- Åndedrettsvern har ulik filtreringsevne, der filterklassene P2 og P3 brukes i helsetjenesten.
- Kravspesifikasjoner for åndedrettsvern er definert i NS-EN 149:2001+A1:2009
Indikasjoner
- Brukes for å beskytte øyne ved oppgaver der man risikerer dråper eller sprut av kroppsvæsker mot ansiktet.
- Vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (5).
- Anbefales ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene.
Anbefalinger for bruk av øyebeskyttelse
- Øyebeskyttelse kan være visir eller briller
- I de aller fleste tilfeller brukes øyebeskyttelse samtidig som munnbind eller åndedrettsvern.
- Visir/ øyebeskyttelse tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at øyebeskyttelse er tatt av.
Krav til øyebeskyttelse
- Relevant standard er NS-EN ISO 16321-1-2022, se tekstboksen «Krav til øyebeskyttelse» i avsnittet Ulike typer personlig verneutstyr i Håndbok for basale smittevernrutiner (FHI).
- Håndbok for basale smittevernrutiner. Personlig verneutstyr. Hentet 09.07.2026
- Håndbok for basale smittevernrutiner. Sengetøy og tekstiler. Hentet 09.07.2026
- Folkehelseinstituttet/Nasjonal arbeidsgruppe for basale smittevernrutiner (2026) Bruk av hansker som del av isoleringsregime - Bakgrunn for endrede anbefalinger Hentet 07.2026
- Håndbok for håndhygiene. Krav til hansker Hentet 09.07.2026
- Smittevernhåndboka. Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner – håndbok for helsepersonell. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr Hentet 09.07.2026
- Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern. Hvorfor er det viktig med tetthetstesting av maske? Hentet 09.07.2026
- Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene Hentet 09.07.2026
- Folkehelseinstituttet/Nasjonal arbeidsgruppe for basale smittevernrutiner (2026) Nye nasjonale anbefalinger for bruk av rene engangshansker Hentet 09.07.2026
09.07.2026: Omstrukturert og omformulert. Faglig innhold relativt uendret med unntak av avsnitt om hansker, som er justert etter nye hanskeråd 2026. Begrepet beskyttelsesutstyr er endret til verneutstyr. Oppdatert referanseliste.
09.07.2025: Oppdatert referanselisten.