Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Smittevernrutine for sykehjem

VRE og LRE – Resistente enterokokker

​Formål og grunnlagsinformasjon

  • Merk:

    I oktober -26 publiserte FHI Resistenshåndboka. Som følge av det skal denne rutinen justeres.

    Vi håper å være ferdig med revidering av rutiner som omhandler resistente mikrober i midten av november -26. I mellomtiden bør råd sjekkes opp mot anbefalinger i Resistenshåndboka.

  • Formålet er å forebygge spredning av resistente enterokokker:
    • VRE (Vankomycin Resistente Enterokokker).
    • LRE (Linezolidresistente enterokokker).
  • Smitteverntiltakene er de samme i begge tilfellene.
  • Enterokokker befinner seg i tarm og gir sjeldent sykdom. Man kan ha VRE/LRE i tarmen uten symptomer (bærerskap).
  • Oppstår infeksjon, er det ofte urinveisinfeksjon, der resistente enterokokker fra egen tarm påvises i urinprøven. Infeksjoner med VRE/LRE kan være vanskelig å behandle.
  • Enterokokker spres lett i helseinstitusjoner.
  • Bærerskap av VRE/LRE i tarm regnes som livsvarig. Tiltak må derfor ikke være unødig belastende for pasienten.
  • Rutinemessig screening før eller ved innleggelse i sykehjem er ikke anbefalt av Folkehelseinstituttet. Smittesporing er aktuelt ved tilfeldige funn hos sykehjemspasienter.

Bærerskap av VRE/LRE regnes som livsvarig, og tiltakene må derfor være gjennomførbare over tid. Tiltak skal heller ikke være unødig belastende for pasienten. Individuelle tilpasninger kan bli nødvendig. Ta kontakt med smittevernpersonell hvis behov.

  • Enerom med eget bad og toalett anbefales.Stell og toalettbesøk bør kun foregå på pasientens rom/bad, ikke i fellesområder. Pasient som er stelt, har rent tøy og fått utført håndhygiene oppholder seg fritt i avdelingen. Kortvarig isolering vurderes dersom infeksjon oppstår. Se Isolering.
  • Verneutstyr: 
    •  Beskyttelsesfrakk med lang arm benyttes i stell, sengereiing og andre oppgaver der man kan komme i kontakt med kroppsvæsker. Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
    • Hansker: Det er ikke nødvendig å bruke hansker rutinemessig i all kontakt med pasient, utstyr og inventar (5). Hansker anbefales når det forventes direkte kontakt med kroppsvæsker. Følg basale smittevernrutiner, Se Verneutstyr - Indikasjoner for hansker
  • Tekstiler: Emballeres i pose eller sekk på rommet. For videre håndtering se Tekstilhåndtering i avdeling eller følg lokale rutiner. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres etterpå ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur (85°C eller mer). Døråpning og gummipakning rengjøres og desinfiseres, f.eks. med 70% overflatedesinfeksjonssprit (1). Bruk verneutstyr ved håndtering av urent tøy. 
    Se Tekstilhåndtering i avdeling
  • Avfall: Håndteres som restavfall. Posen lukkes på pasientrommet og kastes på desinfeksjonsrom/avfallsrom på vanlig måte. Håndhygiene utføres. Er avfallet dryppvått av kroppsvæsker (ikke absorbert i bleier, papir e.l.), kastes det i gul oppsamlingsboks for å forhindre lekkasje/søl. Se Avfallshåndtering – restavfall eller smittefarlig avfall?
  • Flergangsutstyr: emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr
  • Måltider:Alle tilbys håndhygiene før måltider. Som hovedregel kan pasient med VRE/LRE sitte sammen med de andre og benytte vanlig servise og bestikk. Tilpass matserveringen slik at pasienter har egen kuvert og unngår berøring av felles mat. Gjøres på mest mulig diskret måte av hensyn til personvernet.
  • Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen eller på vogn for brukt servise. Ved ev. mellomlagring på kjøkkenbenk, emballeres godset i plastpose. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling.
  • Renhold: Renholdspersonell bruker samme verneutstyr som pleiepersonalet. Rommet vaskes daglig og som siste rom i avdelingen. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til kokevask. Brukes engangsmopper, kastes disse som restavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator. Se Renhold ved smitte. 
  • Ved langvarig opphold:Vurder om det er behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom.  
  • Desinfeksjonav berøringspunkter daglig: F.eks. nattbord, sengegjerde, armlener, brytere, dørhåndtak, armatur, skylleknapp etc. I tillegg desinfiseres kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes på tørre og synlig rene flater.
    Se Desinfeksjonsmidler - oppslag
  • Flekkdesinfeksjon: Ved søl av kroppsvæsker, bruk f.eks. Virkon®, PeraSafe® eller LifeClean®. Ta på verneutstyr, fjern sølet med papir og dynk på desinfeksjonsmiddel. Overhold virketiden og vask av. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Besøkende:Veiledes i god håndhygiene. Behøver normalt ikke å bruke verneutstyr.  
  • Opphør av smitteverntiltak:Utfør smittevask ved utflytting eller dødsfall​. Se Renhold ved smitte

Smittesporing utføres når det blir gjort tilfeldige funn av VRE eller LRE hos en pasient.

  • Kommuneoverlege og institusjonsledelse bør involveres.
  • Ved behov kontakt smittevernpersonell på sykehus for råd og veiledning.
  • Som hovedregel tas prøver av alle pasienter ved samme avdeling. Prøver av pasienter ved andre avdelinger er aktuelt hvis VRE/LRE-positive pasienter har vært innlagt i annen avdeling (2).

Prøvetaking:

  • Vanlig prøvetakingsutstyr til bakteriologisk prøve
  • En prøve fra hvert prøvetakningssted:
    • Det må være synlig fæces på penselen.
    • ​Sår og innstikksteder dersom det er sekresjon.
    • Urin dersom pasienten har permanent urinveiskateter.
  • ​Oppfølgingsprøver er ikke nødvendig​

  • Pasient og pårørende informeres om VRE/LRE og smitteverntiltak.
  • Journal merkes med kritisk informasjon/ opplysning om påvisning av VRE/LRE.
  • Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege og avdelingsleder ved overflytting eller utskriving, og til akuttmottak ved bestilling av ambulansetransport.
  • VRE og LRE er meldingspliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet (smittebærertilstand eller infeksjon). Laboratoriet varsler MSIS, og rekvirerende lege sender inn MSIS melding (5)
  • Ved utbrudd i helseinstitusjoner, varsles kommuneoverlegen, som varsler Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren via varslingssystemet Vesuv (6). Se Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM. Sjekk lokal rutine: Varsling kan være delegert til tilsynslege eller institusjonsleder.

  1. ESBL-holdige gramnegative stavbakterier – smitteverntiltak i helseinstitusjoner Hentet 03.07.2026
  2. Smittevernhåndboka. ESBL-produserende gramnegative bakterier, herunder karbapenemaseproduserende bakterier (CPO) – håndbok for helsepersonell Hentet 03.07.2026
  3. Varsling og oppklaring av utbrudd. Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv. Hentet 03.07.2026
  4. Statens Serum Institut, Danmark 2020. Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer. Plejehjem, hjemmepleje, bo- og opholdssteder m.m. Hentet 07.2026
  5. Folkehelseinstituttet/Nasjonal arbeidsgruppe for basale smittevernrutiner 2026 Bruk av hansker som del av isoleringsregime - Bakgrunn for endrede anbefalinger
    Hentet 07.2026
  6. Folkehelseinstituttet Håndbok for meldingskriterier for MSIS Hentet 03.07.2026

03.07.2026: Inkludert LRE i rutinen. Avsnitt om verneutstyr jusertet i henhold til FHIs oppdaterte råd om hansker (mai 2026). Begrepet beskyttelsesutstyr byttet ut med verneutstyr. 

Pasientbrosjyre VRE

Tilbakemelding på denne sida

Sist oppdatert 29.10.2026