Lavterskeltilbud for behandling av hepatitt C ved UNN Tromsø

​I Norge antas det at omtrent 10 000 personer har kronisk hepatitt C, som gir en lavgradig leverbetennelse med langsom utvikling av leverfibrose og eventuelt til levercirrhose. Levercirrhose gir på sin side en risiko for leversvikt og/eller leverkreft. Kronisk hepatitt C med leversvikt eller leverkreft er en av de vanligste årsakene til levertransplantasjon.

I Norge er ca. 80 % smittet ved injiserende rusmiddelbruk, mens smittevei er uavklart hos 15-20 %. Dette, sammen med at smitte kan ligge mange tiår tilbake i tid, betyr at mange smittede ikke er klar over at de har en kronisk hepatitt C.

De siste årene har det vært en enorm utvikling i behandlingen av kronisk hepatitt C. Tidligere behandlingsalternativer hadde ofte svært ubehagelige bivirkninger og varierende suksessrate. Nå finnes tablett-behandling i 8-12 uker med 95-98 % suksessrate, altså varig virusfrihet. I tillegg har de nye medikamentene lite og oftest kun milde bivirkninger. Fra 2018 er det heller ingen restriksjoner med tanke på hvem som kan få behandling med de nyeste midlene.

Nasjonal strategi

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i «Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023» fastsatt to hovedmål:

1. Redusere forekomsten av hepatitt C med 90 % innen utgangen av 2023
2. Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syke forårsaket av hepatitt C virus

Personer med kronisk HCV- infeksjon finnes i de fleste av landets kommuner. Alle disse bør få et tilbud om behandling, også personer med aktivt rusmisbruk. I mange tilfeller er det nødvendig med individuell tilpasning av behandlingen. Samhandling mellom primærhelsetjenesten og de regionale helseforetakene er helt avgjørende for å oppnå følgende:

- Finne HCV-positive pasienter innen vårt foretak/ansvarsområde
- Teste personer i risikogruppen (se under)
- Ved positiv HCV-test: gjennomføre den nødvendige diagnostikk som danner grunnlaget for den medikamentelle behandlingen (se under)
- Oppstart av HCV-behandling etter konsultasjon med spesialist (se Lavterskeltilbud under)
- Hos noen: Kontrollere tablett- behandling
- Kontroll og oppfølging av den medikamentelle behandling kan også være en viktig oppgave for kontakter i rus – og psykiatri omsorgen, hjemmetjenesten etc. 

Personer som bør undersøkes for HCV-smitte:

• Personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte
• Personer som har sniffet kokain
• HIV-positive
•  Mottakere av blodprodukter før 1992 i Vest-Europa, Nord-Amerika, Japan og Australia, og mottakere av blodprodukter uansett tidspunkt i andre enn de nevnte landene
•  Innvandrere fra høyendemiske områder
• Personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter i helsevesenet
•  Barn født av anti-HCV-positive mødre
• Pasienter med forhøyet ALAT
• Personer som har vært utsatt for aksidentelt sprøytestikk
•  Pasienter i dialyse
• Personer med ikke-profesjonelt utførte tatoveringer
• Personer som har hatt seksuell omgang med HCV- positive
• Personer som har vært fengslet
•  Menn som har sex med menn
•  Personer som ber om å bli testet uten å ville oppgi årsak

Lavterskeltilbud for hepatitt C behandling

Mange som henvises til sykehus for utredning/behandling av hepatitt C møter erfaringsmessig ikke opp til time. Det kan være mange grunner til det, men de kan på den måten få utsatt eller gå glipp av behandlingen. For å sikre et behandlingstilbud til flest mulig med kronisk hepatitt C, er det nødvendig å forenkle behandlingsforløpet. I praksis vil det si at behandling hos noen kan starte uten at pasienten møter opp på UNN.

I dette «lavterskel¬tilbudet» henviser fastlegen pasienten til Gastromedisinsk seksjon ved UNN som i dag. Der henvisningen inneholder tilstrekkelige anamnestiske opplysninger, blodprøvesvar og oversikt over medisiner, vil vi skrive resept på aktuelt medikament og lage en plan for behandling og kontroll i samarbeid med fastlegen. På denne måten kan vi raskere komme i gang med behandling av pasienter hvor reise til UNN og andre forhold kan være et hinder for behandlingsoppstart.

Ved mistanke om HCV-infeksjon tas det blodprøve for HCV-antistoff. Kronisk infeksjon verifiseres med påvisning av HCV RNA (virusmengde).

Undersøkelser/kartlegging som bør foretas før behandling:

• Anamnese
• Antatt smittemåte og smittetidspunkt. Om dette er usikkert, bruker vi tid for første injeksjon av rusmiddel (dersom dette er sannsynlig smittemåte).
• Aktuell helsestatus (kort) og motivasjon for behandling
• Samarbeidsmulighet med fastlegekontor, annen institusjon
• Legemiddelliste, også ved-behov-medikasjon, for sjekk av potensiell interaksjon.
• Virologi/serologi:
• HCV-genotype, HCV-RNA (virusmengde). Det bør foreligge to målinger av virusmengde med noen måneders mellomrom for å sikre at infeksjonen er kronisk.
• Hepatitt B og HIV: HBsAg, anti-HBs, anti-HBc, anti-HIV, anti-HAV
•  Blodprøver:
• Hemoglobin, leukocytter, trombocytter, ASAT, ALAT, ALP, GT, INR, albumin, bilirubin, glukose, HbA1C, kreatinin

Elastografi (FibroScan: Gjøres kun ved UNN Tromsø) er ikke påkrevet hos pasienter under 35 år som tilfredsstiller følgende kriterier:

•  Ikke alkoholbruk >14 alkoholenheter/uke
• Ikke diabetes mellitus type 2
• Ikke metabolsk syndrom (hypertensjon, hyperlipemi, evt. påvist fettlever)
•  Lave biokjemiske markører med tanke på cirrhose (FIB-4 <1,25 og APRI <1,0; beregnes av oss, men kalkulator kan finnes bl.a. på www.mdcalc.com)

Henvisning til behandling for hepatitt C.

Vi ber om henvisning som tidligere. Henvisningen vil følges opp enten med innkalling til poliklinisk time hos oss, eller tilbud om behandling uten at vi tilser pasienten. Vi gir da tilbakemelding om vi trenger kompletterende anamnestiske opplysninger og blodprøveanalyser for å kunne iverksette lavterskel-behandling.

For å nå målet om å redusere forekomsten av HCV med 90 % innen utgangen av 2023 må kunnskapen om effektiviteten, trygghetsprofilen og gratisfordelen med de nye medisinene spres til befolkningen og risikogruppene spesielt. Vi er helt avhengig av samhandling med primærhelsetjenesten for å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem.

Ved spørsmål kontakt gjerne
Overlege Hege Kileng, Avd. for Fordøyelse, Gastro-Nyremedisinsk avdeling, UNN Tromsø (hege.kileng@unn.no )