Må løse flere kriser samtidig

​​​​​‒ 2019 var et bra år for nordnorsk helsevesen. Men er den bare rigget for fredstid? Gjennom pandemien har utgiftene til vikarer eksplodert, medarbeidere har gått doble og triple vakter, kostnader på utstyr har økt. Vi har dyktige ledere av helseforetakene våre, men de er ikke tryllekunstnere. Kanskje har vi et post-covid-syndrom i helsetjenesten også? For med slitne helsearbeidere merker vi en økt lekkasje til private aktører og vikarbyrå. Disse overtar ansatte det offentlige selv har utdannet, og deretter må betale dyrt for å leie tilbake. Alt dette setter den offentlige helsetjenesten i et tidsskille. I slike krevende tider er det ekstra viktig å ta vare på hverandre, på helseflokken sin. Trivsel og mestring er avgjørende for å klare å stå i en slik hverdag, og nå trenger helsearbeiderne også omsorg, innledet Evju, før han ønsket helseminister Ingvild Kjerkol velkommen på scenen.

​​

​Først kostnadskontroll

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jobber med meldinger

‒ Vi har passert 1 million alderspensjonister her til lands. Vi har langt flere innbyggere enn noen gang som lever med kronisk sykdom, eller har skader og utfordringer fra å ha overlevd alvorlig sykdom. Dette slår inn først i nord, og regjeringa vil derfor styrke helsetjenesten. Den må være en attraktiv arbeidsplass der fagligheten står i sentrum, sa helseministeren.

​‒ Jeg har ingen budsjettlekkasje, men dere vil se i statsbudsjettet at fastlegeordningen har høy prioritet. Vi ser vi er nødt til å snu en spiral som har gått nedover de siste 10 årene, sa Kjerkol.

​​‒ PSHT har i denne regionen klart å få fagfolkene til å samhandle tettere, uten at vi bryter på oss store, nye strukturer. Her har det skjedd mange positive ting som gjør at både utfordringsbildet og løsningene ser annerledes ut. Hvis helsetjenesten vår kunne hengt godt sammen digitalt, vært mer arena-fleksibelt ‒ at det ikke er like viktig HVOR hjelpa blir gitt, men AT den blir gitt. Så vil dette lette byrden både for pasient og helsetjeneste betydelig. Planen vår etterlyser behovet for å se helhetlig. Det er helt nødvendig ‒ gitt utfordringen med befolkningssammensetning og tjenestedemografi, sa helseministeren. 

 

​Hun viste da til Helse Nords store utfordring, med en helseregion som inkludert Svalbard består av nesten 50 prosent av det norske landarealet, men har kun 9 prosent av landets totale befolkning.

‒ I en dyr tid som vi er i nå, nytter det ikke med generelle innsparingstiltak. Vi må heller investere der vi vet det frigir kapasitet. Som å få på plass pasientjournalsystemer som fungerer mellom ulike profesjoner og ulike nivå, et felles helsespråk slik at vi vet at vi snakker om de samme tingene – og kommuniserer mer effektivt. Så trenger vi ledere som har kapasitet til å lede og ikke bare administrere. Av nyutdannede sykepleiere som er gått rett ut i yrket er det mange som ikke har hatt en eneste medarbeidersamtale på tre år, på grunn av pandemien og kapasitetsmangel. Er det rart de da forlater det offentlige? spør Lill Sverresdatter Larsen retorisk.

​‒ Strikken er allerede strukket for langt. Nå må man gjøre de viktige og de riktige tingene. Skal vi få mer ut av hver helsekrone må oppgaveglidning bli noe reelt. Og så må vi ha følgeforskning på alle tiltak vi gjør! Vi kan ikke bare stikke fingeren i lufta og håpe at de hjelper, sa Larsen til Pingvinavisa.

‒ I UNN har vi nå igangsatt krisetiltak som skal være så kortvarige som mulig. Vi måtte gå drastisk til verks for å stoppe overforbruket. Videre blir vi nødt til å skjøtte vårt bo på en bedre måte. Hvis økt samhandling gir en bedre bruk av ressursene, er tiden er overmoden for å gjøre mer av det. UNN er i en prosess hvor vi må snu hver stein. Jeg har allerede fått mange konstruktive innspill fra ansatte på områder hvor det går an å jobbe annerledes for å optimalisere tjenestene våre, og jeg tror det finnes mange slike gode forslag som blir borte i den store sekken. Denne omstillingen skal vi få til! sier Linaker energisk.

​Administrerende direktør Anita Schumacher var hentet inn av konferansen for å snakke om hvordan UNN samhandler med kommunene for å nå ut til en spredt befolkning med gode tjenester. UNN er her kommet lenger enn de fleste andre i landet. Schumacher fortalte om Helsefellesskapet, hvor kommunene og UNN i region for region planlegger og utvikler helsetjenestene, både faglig og strategisk, på tvers av nivåene. Hun nevnte både helsetjenesteteam, fastlegeråd og Trygg akuttmedisin, som alle er tiltak som gir bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. ​

‒ I tillegg er jeg opptatt av at vi må melde inn og håndtere samhandlingsavvik, slik at vi kan ta læringseffekten ut av disse.  

‒ På denne konferansen har vi snakket mye om krisene helsetjenesten står i, om «tåken» som i overført betydning omslutter oss, og hvordan vi må jobbe for å la sola slippe frem. Den tydeligste solstrålen jeg har sett nylig, var en operasjonssykepleier som tross alt hun står i entusiastisk kunne fortelle meg at: «Vet du, jeg synes jeg har verdens beste jobb!». Slik opplever mange av oss det å jobbe i helsetjenesten. Min oppgave er først og fremst å sørge for at UNN gir god pasientbehandling og at de folka vi har, har lyst til å jobbe hos oss! Jeg skjønner det er utfordrende nå, men vi skal komme oss gjennom dette!