Harstadmodellen for planlegging av katastrofeøvelser
Optimalt læringsutbytte fra en fullskala katastrofeøvelse forutsetter en systematisk tilnærming til fasene for planlegging, gjennomføring, evaluering og implementering av forbedringstiltak. Harstadmodellen er et verktøy som beskriver de ulike fasene av en slik prosess.
Bakgrunn
UNN Harstad har årlig gjennomført katastrofeøvelser for å trene samt teste eget planverket i forhold til massetilstrømning av pasienter. Tverrprofesjonell simuleringstrening er godt innarbeidet ved sykehuset gjennom avdelinger som har simuleringstrening inkludert i ordinær drift. Målsetningen er å bli bedre sammen for å kunne gi den beste pasientbehandlingen. Ved tidligere katastrofeøvelser har man benyttet markører til å «spille» pasienter, men etter mottak av pasientene på sykehuset har det ikke vært lagt opp en plan videre for hvordan pasientenes tilstand skal utvikle seg. Det begrenset realismen i øvelsene, videre pasientflyt og øving av sykehusets kapasitet og systemer.
Bruk av parallelle simuleringstreninger under store øvelser
Simulering med bruk av fasilitatorer er en av grunnpilarene i Harstadmodellen. Det gir en mer realistisk tidsbruk på pasientforløpene ved at involverte team «låses» til pasient og ikke kan omdisponeres til neste pasient.
Et annet poeng er at fasilitator tilstreber å gjennomføre en forenklet debrief med teamet de har fasilitert for. Det kan enkelt gjennomføres «ad hoc» år man har gjennomført hoveddelen av simuleringen for teamet, men samtidig før teamet dimitteres. Vår erfaring er at teamet som har øvd f.eks et traumemottak både ønsker og forventer debrief når de har øvd.
Bruk av eksterne fasilitatorer bygger nettverk på tvers av lokasjonene og gir større læringsutbytte for alle.
Katastrofeøvelse 2022
I forbindelse med katastrofeøvelsen i Harstad i 2022 ble det for første gang foreslått å gjennomføre parallelle simuleringstreninger under en katastrofeøvelse. 13 av markørene ble forberedt med egen case og egen fasilitator som skulle følge pasienten gjennom hele sitt forløp. I tillegg skulle alle pasienter registreres i DIPS Arena Kurs, totalt 30 pasienter. Laboratoriet skulle "simulere" blodprøvetaking og allerede definerte blodprøvesvar skulle leveres ut via DIPS Arena Kurs. Dette ga en unik mulighet til også å øve kliniske systemer (registrering, lab, journaldokumentasjon). Erfaringene fra 2022 viste at å rigge en slik øvelse krever mye forarbeid, men også en unik arena for læring og synliggjøring av forbedringspotensialer.
Sist oppdatert 08.04.2024