Harstadmodellen for planlegging av katastrofeøvelser

Optimalt læringsutbytte fra en fullskala katastrofeøvelse forutsetter en systematisk tilnærming til fasene for planlegging, gjennomføring, evaluering og implementering av forbedringstiltak. Harstadmodellen er et verktøy som beskriver de ulike fasene av en slik prosess.

6 personer stående på en balkong  på Harstad sykehus

Gjengen bak Harstadmodellen er Sandra Bergvik (ANOP), Sverre Vigstad (ESI), Annette Tøllefsen (ANOP/ KIR), Renate Vogt (KIR), Gina Johansen (UNNHA) og Arild Knudsen (AMBHA). Tor Harald Nyheim (Beredskapsrådgiver), Rolf Arne Iversen (ANOP) og Iren Arntsen (Akutten) var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Jan Frode Kjensli.

Bakgrunn

UNN Harstad har årlig gjennomført katastrofeøvelser for å trene samt teste eget planverket i forhold til massetilstrømning av pasienter. Tverrprofesjonell simuleringstrening er godt innarbeidet ved sykehuset gjennom avdelinger som har simuleringstrening inkludert i ordinær drift. Målsetningen er å bli bedre sammen for å kunne gi den beste pasientbehandlingen. Ved tidligere katastrofeøvelser har man benyttet markører til å «spille» pasienter, men etter mottak av pasientene på sykehuset har det ikke vært lagt opp en plan videre for hvordan pasientenes tilstand skal utvikle seg. Det begrenset realismen i øvelsene, videre pasientflyt og øving av sykehusets kapasitet og systemer. 

Bruk av parallelle simuleringstreninger under store øvelser
Simulering med bruk av fasilitatorer er en av grunnpilarene i Harstadmodellen. Det gir en mer realistisk tidsbruk på pasientforløpene ved at involverte team «låses» til pasient og ikke kan omdisponeres til neste pasient. 

Et annet poeng er at fasilitator tilstreber å gjennomføre en forenklet debrief med teamet de har fasilitert for. Det kan enkelt gjennomføres «ad hoc» år man har gjennomført hoveddelen av simuleringen for teamet, men samtidig før teamet dimitteres. Vår erfaring er at teamet som har øvd f.eks et traumemottak både ønsker og forventer debrief når de har øvd. 

Bruk av eksterne fasilitatorer bygger nettverk på tvers av lokasjonene og gir større læringsutbytte for alle. 

Katastrofeøvelse 2022

I forbindelse med katastrofeøvelsen i Harstad i 2022 ble det for første gang foreslått å gjennomføre parallelle simuleringstreninger under en katastrofeøvelse. 13 av markørene ble forberedt med egen case og egen fasilitator som skulle følge pasienten gjennom hele sitt forløp. I tillegg skulle alle pasienter registreres i DIPS Arena Kurs, totalt 30 pasienter. Laboratoriet skulle "simulere" blodprøvetaking og allerede definerte blodprøvesvar skulle leveres ut via DIPS Arena Kurs. Dette ga en unik mulighet til også å øve kliniske systemer (registrering, lab, journaldokumentasjon). Erfaringene fra 2022 viste at å rigge en slik øvelse krever mye forarbeid, men også en unik arena for læring og synliggjøring av forbedringspotensialer.
Person sittende ved et skrivebord hvor det er plassert 13 ulike skisser av katastofescenarioer

Annette Tøllefsen (koordinator ved simuleringssenteret UNN Harstad) med 13 klargjorte caser til øvelsen i 2022. Foto: Sverre Vigstad.

I forbindelse med en øvelse blir en person trillet inn på akuttmottaket

Katastrofemottak i 2022: Det ble gjennomført katastrofeøvelser med caser, fasilitatorer og fullskala registrering i kliniske systemer både ved UNN Harstad og UNN Narvik i 2022. Fasilitator skimtes bak i bildet med sort vest. Foto: Sverre Vigstad.

​Katastrofeøvelse 2023

Øvelsene i 2022 viste oss en rekke forbedringsmomenter som i stor grad har blitt implementert fram til 2023. Da øvingsledelsen samlet seg rundt bordet hadde vi ingen andre intensjoner enn å gjennomføre fullskala øving også denne gangen. Caser ble laget, fasilitatorer rekruttert, markører valgt, skadested forberedt og det ble etablert dialog med en rekke samhandlende parter som skulle samtrene med UNN Harstad prehospitalt.

Harstadmodellen tar form

Når sykehus gjennomfører store øvelser er personellet man benytter og reduksjon i ordinær elektiv drift noen av de mest dyrebare ressursene man forvalter. Nettopp derfor er gode forberedelser, læringsmål og evaluering en forutsetning. Harstadmodellen fremstiller hele prosessen fra beslutningen om å gjennomføre øvelse til implementering av fordringsmomenter.

For at en øvelse i denne størrelsesorden skal fungere optimalt må det etableres et system. Vi har valgt å ta utgangspunkt i dagens gullstandard: PDSA-sirkelen. Ved øvelsen i Harstad i 2023 hadde vi besøk av observatører fra UNN Narvik og UNN Tromsø. Litt spøkefullt valgte man å kalle denne organiseringen av en øvelse for «Harstadmodellen». Harstadmodellen er betegnelsen på et helhetlig system for planlegging, gjennomføring og evaluering av katastrofeøvelse i sykehus. 

Vi har en veletablert delingskultur der vi mer enn gjerne deler våre systemer og erfaringer. Da UNN Tromsø skulle gjennomføre katastrofeøvelse i april 2023 hadde vi delt alle våre tanker og synspunkter med dem. Etter at UNN Tromsø hadde gjennomført en svært vellykket massetilstrømingsøvelse slo det oss at vi kanskje burde gjøre denne treningsmetodikken tilgjengelig for flere. 

Det første som ble gjort var å opprette katastrofeidentiteter for alle sykehus i Helse Nord i henhold til regional prosedyre i DIPS Arena Kurs. Deretter startet prosessen med å klargjøre et digitalt verktøy som kan benyttes når man planlegger massetilstrømningsøvelser i denne størrelsesorden.

Docmap: Verktøyet er nå publisert i Docmap i PB2091 og kan fritt benyttes i prosessen ved planlegging, gjennomføring og etterarbeid av katastrofeøvelser. 
God trening!
Sist oppdatert 08.04.2024