Åndedrettsvern og aerosoler

Publisert 08.07.2022
Sist oppdatert 19.04.2024
Virus og maske

 

Her vil vi samle informasjon og kunnskap om verneutstyr, med vekt på åndedrettsvern, som kan være relevant i forbindelse med eksponering for aerosoler.

Hensikten er å dele oppdatert kunnskap på dette temaet som kan være relevant og nyttig for bedriftshelsetjenester, bedrifter og ansatte i ulike bransjer. Spesielt kan dette være nyttig for de som jobber nært potensiell smitte, f.eks. i helsesektoren. 

Folkehelseinstituttet (FHI) har samlet mye informasjon om koronavirus på en egen temaside. Det som er relevant for helsepersonell med hensyn til smitte er samlet i en veileder.

Arbeidstilsynet har også oppdatert sin koronaside om tiltak i arbeidslivet med hva slags åndedrettsvern man bør bruke.

Når det gjelder personlig verneutstyr (PVU, PPE på engelsk) er det også viktig å presisere at det skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser.

Kunnskapsgrunnlaget på dette området er i rask endring, og vi gjør så godt vi kan med å holde siden oppdatert. Har du tips eller innspill, kontakt oss gjerne.

Definisjoner - åndedrettsvern og munnbind

Åndedrettsvern er definert som personlig verneutstyr i hht arbeidsmiljølovgivningen, forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr. EU-forordning 2016/425 definerer personlig verneutstyr som «utstyr som er utformet og produsert for å bæres eller holdes av en person som beskyttelse mot en eller flere risikoer for denne personens helse eller sikkerhet».

Munnbind er ikke definert som personlig verneutstyr, da intensjonen med munnbind er å beskytte omgivelsene for smitte fra bruker jf. NS-EN 14683:2019, hvor det står «Dette dokumentet angir oppbygning, utforming, ytelseskrav og prøvingsmetoder for medisinske ansiktsmasker (munnbind) beregnet på å begrense overføringen av smittestoffer fra personale til pasienter under kirurgi og i andre medisinske omgivelser der det stilles lignende krav. En medisinsk ansiktsmaske (et munnbind) med en hensiktsmessig mikrobiell barriere kan også være effektiv når det gjelder å redusere utsending av smittestoffer fra nese og munn hos en bærer som ikke har symptomer, eller hos en pasient med kliniske symptomer.». Medisinsk munnbind vil altså i liten grad beskytte brukeren fra eksponeringer i omgivelsene, men kan beskytte mot dråper og sprut (type IIR). Videre henvises det til Lov om medisinsk utstyrEØS-avtalen – Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering og direktiv om medisinsk utstyr.

Verneutstyr - åndedrettsvern

Det finnes flere typer åndedrettsvern, og innenfor hver type finnes mange varianter. Det finnes både engangsmasker og flergangsmasker. Flergangsmasker med utskiftbare filtre finnes som halvmaske, helmaske som dekker øyne i tillegg til munn og nese, eller hette som dekker hele hodet. Åndedrettsvern skal forhindre at den som bruker åndedrettsvernet puster inn forurenset luft. Dette skjer fordi, i motsetning til munnbind, maskekroppen skal sitte helt tett inntil ansiktet slik at det ikke blir lekkasjer mellom ansikt og maskekropp (gjelder ikke for hette). Forurenset luft kan inneholde både gass og partikler. Her vil beskyttelse mot gass ikke bli omtalt. Partikler kan også omtales som aerosoler og støv. NS-EN 149:2001 er en norsk-europeisk standard som bl.a. beskriver de tre filtreringsklassene for engangsmasker (FFP). P1 skal filtrere bort 80%, P2 skal filtrere bort 94% og P3 skal filtrere bort 99 % av partiklene i lufta i henhold til denne standarden. NS-EN 149:2001 beskriver altså filtreringsgrad for aerosoler, og masker godkjent etter denne standarden kan benyttes overalt i arbeidslivet, industri så vel som helsesektoren. I tillegg kan åndedrettsvern lages og testes mot filtrering av bakterier, etter NS-EN14683:2019. Denne varianten vil være mest egnet i helsesektoren.

Åndedrettsvern kan bare gi forventet beskyttelse når maskekroppen sitter helt tett inntil ansiktet slik at det blir minimalt med lekkasjer mellom ansikt og maskekropp. Hver masketype har sin egen bruksanvisning med instruksjon om hvordan man skal ta på masken, og hvordan denne skal tilpasses bruker. 3M har laget en illustrerende video som kan finnes på denne siden og faktaark for en av deres masker. Disse instruksjonene gjelder for akkurat denne type maske, men kan i store trekk også overføres til andre typer. Eksempel på maske som er tilpasset helsesektoren er 3M Aura 1883​+, denne beskytter mot smitte begge veier.

Dersom man har skjegg og bruker åndedrettsvern vil man ikke kunne oppnå forventet beskyttelse. Skjegg lager lekkasjer, mange lekkasjer, i kant mellom maske og ansikt.

CDC angir følgende om skjegg: In fact, some studies have shown that even a day or two of stubble can begin to reduce protection.  Research tells us that the presence of facial hair under the sealing surface causes 20 to 1000 times more leakage compared to clean-shaven individuals.


Det er slik at noen masker passer mange ansikt, andre masker passer få ansikt. Når arbeidstakere skal bruke åndedrettsvern er det viktig at alle vet hvilket åndedrettsvern som passer dem. Dette finner man ut med en tetthetstest, utført i forkant av behovet for å bruke åndedrettsvern, på hver arbeidstaker. Når man har passert testen vet man at masken vil gi tilstrekkelig beskyttelse. 

Tetthetstest må gjøres med spesielt utstyr, fortrinnsvis kvantitativ/objektiv metode. Tetthetstest bør ideelt sett gjøres for hver ansatt annet hvert år. Vi har lang erfaring i å bruke TSI PortaCount for denne typen test.  

Alternativet til kvantitativ metode er en kvalitativ/subjektiv metode som også er validert. 3M leverer utstyr for kvalitativ test, og eksempel på gjennomføring finnes her

Det er flest fordeler med kvantitativ metode, men utstyr for gjennomføring er mye mer kostbart, se også Qualitative Vs Quantative Fit Testing. Kvantitativ metode er ikke tilrådelig å bruke ved mangel på åndedrettsvern av typen FFP3/2, da masken må perforeres for å gjennomgøre test, slik som under pandemien i 2020.

Eksempel på resultater av at flere personer tester mange masker er vist i en studie fra DeMaskUs., se brosjyre her.

I løpet av pandemien var det tidsvis stor mangel på åndedrettsvern. Beskyttelsesutstyr skal så langt det er mulig benyttes som anbefalt for en normalsituasjon, men i en mangelsituasjon kan man vurdere utvidet bruk og begrenset gjenbruk. Dette må være basert på en lokal risikovurdering, og forankret hos stedlig ledelse. 

Centers for Disease Control and Prevention (CDC) skrev noe om dette, Effectiveness of N95 Respirator Decontamination and Reuse against SARS-CoV-2 Virus (N95 filtrerer litt flere partikler (95%) enn FFP2 (94%)). De laget også en instruksjonsvideo hvordan gjenbruk kan gjøres i praksis.

Ved oppstart av pandemien i 2020 ble det en enorm økning i eksperimentering og forskning på dekontaminering og desinfeksjon av filtrerende halvmasker (FFP) pga. stor knapphet i leveransene. Det er ikke nytt at dette undersøkes, men det viser seg å være vanskelig å komme frem til en optimal løsning for desinfeksjon av FFP. CDC gikk gjennom en del litteratur, og antydet i starten at enkelte metoder kunne fungere , men har det ikke lengre som en anbefalt strategi. 3M gjorde også en gjennomgang på mye av den samme litteraturen, men velgte å ikke anbefale noen av de beskrevne metodene for sine masker i 2020. Ref.: ​Decontamination of 3M Filtering Facepiece RespiratorsDecontamination of 3M Filtering Facepiece Respirators, such as N95 Respirators, in the United States - Considerations​.

De​t som kan skje når man desinfiserer filtrerende masker er at evnen til å filtrere reduseres, at passform endres og at strikk, nesebøyle, ventil etc. skades. Ulike metoder for desinfeksjon kan gi ulike utslag på kvaliteten. I mai fikk også Forsvarets forskningsinstitutt ferdig en egen rapport på "Desinfeksjon og gjenbruk av åndedrettsvern (filtrerende halvmasker) - litteratursammenstilling".

Dersom det likevel er ønskelig å lære mer om dette finnes det informasjon på nett. Bl.a. har NETEC lagt ut et webinar, N95 Filtering Facepiece Respirators Ultraviolet Germicidal Irradiation (UVGI) Process for Decontamination and Reuse (27.03.2020), om bruk av UV, samt utvidet bruk og gjenbruk som nevnt ovenfor. NETEC står for National Emerging Special Pathogens Training and Education Center. Inntil nylig sto den første Een for Ebola.

Et annet webinar, COVID-19: Protecting Health Care Workers - Reuse and Decontamination of Respirators (03.04.2020), i regi av American College of Occupational and Environmental Medicine (ACOEM), trekker også frem hvordan filtermasker kan desinfiseres for å drøye bruken av de.

Med halvmasker mener vi halvmasker i silikon/gummimateriale med utskiftbart filter eller flergangsmasker som det også blir kalt.

I situasjoner der det er risiko for smitte er det behov for å desinfisere mellom hver gang maska tas i bruk. Det finnes ikke standardiserte metoder for dette. Metode vil bl.a. avhenge av maske- og filtermateriale.

Et eksempel på desinfeksjon av halvmasker er vist i denne videoen fra SG Safety3M har testet ulike desinfeksjonsmetoder på sine masker, og har laget noen faktaark om dette.

CDC har laget dette webinaret, Elastomeric Respirators for U.S. Healthcare Delivery. Her får vi en oversikt over åndedrettsvern og strategier for å spare på filtermaskene, i tillegg til informasjon og tips om hvordan man kan bruke vanlige halvmasker (elastiske) i helsevesenet, med god logistikk og rutiner for desinfeksjon.

Standarder som omhandler ulike typer åndedrettsvern listes opp her:

NS-EN 529:2005 Åndedrettsvern - Anbefalinger for valg, bruk, ettersyn og vedlikehold - Veiledning

NS-EN 149:2001+A1:2009 Åndedrettsvern — Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler — Krav, prøving, merking

NS-EN 140:1998 Åndedrettsvern - Halvmasker og kvartmasker - Krav, prøving, merking

NS-EN 143:2021 Åndedrettsvern Partikkelfiltre Krav, prøving, merking

NS-EN 136:1998 Åndedrettsvern - Helmasker - Krav, prøving, merking

NS-EN 12941:2023 Åndedrettsvern - Krafttilført filtrerende utstyr med løstsittende hoveddel - Krav, prøving, merking

NS-EN 12942:2023 Åndedrettsvern - Krafttilført filtrerende utstyr med helmasker, halvmasker eller kvartmasker - Krav, prøving, merking

Munnbind

NS-EN 14683:2019 Medisinske ansiktsmasker (munnbind) Krav og prøvingsmetoder er en norsk-europeisk standard som bl.a. beskriver de tre klassifiseringstypene for munnbind. Her skiller man på hvor effektivt munnbindet filtrerer bakterier, og om de beskytter mot dråpe/sprut. Type I er mest egnet for pasienter og personer som er smittet, Type II har høyere filtreringsgrad mot bakterier enn Type I, og Type IIR beskytter i tillegg mot dråper/sprut. Type II/IIR er mest egnet for helsepersonell, og betegnes ofte som kirurgisk munnbind. 

Munnbind er smittevernutstyr, men er ikke definert som personlig verneutstyr på samme måte som åndedrettsvern, da det opprinnelig er ment å beskytte omgivelsene for smitte fra den som bruker munnbind, samt ta i mot sprut og dråpesmitte fra pasient. Krav til utforming av munnbind er definert i NS-EN 14683:2019.

NIOSH har også laget et fint infoark hvor de sammenligner munnbind, filtrerende masker og halvmasker. 

Det folk lurer på om munnbind - en film fra Oslo universitetssykehus HF med avdelingsoverlege smittevern Egil Lingaas. Lingaas er også referert i Dagbladet 18. april 2020 med litt forklaringer på munnbind.

Sykeusinnkjøp HF samarbeider med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om kvalitetssikring av smittevernutstyr.

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har utviklet krav til ikke-medisinske munnbind. Dokumentet SN-CWA 17553:2020 Munnbind til bruk i det offentlige rom – Veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder er trukket tilbake og erstattet av SN-CEN/TS 17553:2022​ Tekstiler og tekstilprodukter — Munnbind til bruk i det offentlige rom — Minstekrav, prøvingsmetoder og bruk. Detter er en Teknisk spesifikasjon, ikke en Norsk standard, og gir minimumskrav for design, produksjon og ytelsesvurdering av munnbind ment for forbrukere, både for engangsbruk og gjenbruk. Retningslinjene er nyttig for bl.a. de som lager disse og testlaboratorier. De er ikke egnet med hensyn til hjemmesydde munnbind da det kreves laboratorieutstyr for utførelse av testene.

Det finnes flere oppfatninger om hva som er munnbind og hva som er maske, og hva disse beskytter mot. En av hovedgrunnene til at begrepene blandes er at man blander engelsk og norsk, og oversetter man direkte fra engelsk til norsk får begrepene en annen mening enn hva som er vanlig å bruke. "Face mask" blir til "ansiktsmaske", mens "munnbind" er det som er vanligst å bruke. Og for å forvirre helt så har vi erfart at noen også​ kaller filtermasker for "face mask". Her finner dere en sammenstilling av norske og engelske uttrykk for munnbind og filtermasker.​

munnbind og maske

Health & Safety Laboratory har gjort en studie for Health and Safety Executive (det britiske arbeidstilsynet) hvor de fant følgende, gjengitt i RR619 Evaluating the protection afforded by surgical masks against influenza bioaerosols :

  • Levende virus ble funnet på innsiden av alle testede kirurgiske munnbind.
  • Kirurgiske munnbind ga i gjennomsnitt rundt seks ganger reduksjon i eksponering for levende aerosolisert virus.
  • Beskyttelsesnivået varierte avhengig av utforming og konstruksjon av munnbindet og mange av de munnbindene listen til NHS som ble testet ga mindre beskyttelse enn dette.
  • Filtermasker som er godt tilpasset kan gi minst 100 ganger reduksjon i eksponering for virus som innåndes.

Vi har også holdt et webinar om Covid-19 - maske versus munnbind (pdf) i regi av Norsk yrkeshygienisk forening.

En kort video fra 3M viser forskjell på maske og munnbind med hensyn til filtrering, Filtering of Bioaerosols by Filtering Facepiece Respirators.

Verneutstyr - hansker

Det finnes mange typer hansker man kan benytte som beskyttelse. Noen er klassifisert for å beskytte mot kjemikalier og mikroorganismer, og noen er også klassifisert til medisinsk bruk. Sistnevnte testes spesielt mot gjennomtrengning av mikroorganismer.

Folkehelseinstituttet har et eget kapittel om hansker i deres Håndhygieneveileder.

 

Standarder for smittevernutstyr

Standard Norge har en samleside for standarder for smittevern​. Her finner du informasjon om blant annet standarder for smittevern og smittevernveiledninger for ulike bransjer.

 

Covid-19 som yrkessykdom

Forskrift om yrkessykdom mm. er endret til også å inkludere covid-19 med alvorlige komplikasjoner. Endringen gis virkning fra 1. mars 2020. Les mer på regjeringen.no.

 

Ivaretakelse av helsepersonell

Denne informasjonen er flyttet til egen side.

 

Relevante dokumenter og lenker

AIHA, 2020, Personal Protective Equipment for SARS-CoV-2.

Åndedrettsvern – hvordan beskytte helsearbeidere best mulig?, dabattartikkel i Tidsskrfit for Den norske legeforening, 2020.

Webinar med TSI og Lisa Brosseau: COVID-19 Aerosol Transmission & Respiratory Protection.

Covid-19 Beskytt deg selv og de rundt deg, sammenstilling av åndedrettsvern og munnbind, yrkeshygiene.no, 2020

Artikkel i Ramazzini nr 3-2020, Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin, s. 13-16, Åndedrettsvernets plass i smittevern- og arbeidsmiljølovgivning

 

Ansvarlig for siden: yrkeshygieniker Ann-Helen Olsen.