Forskning og innovasjon til pasientens beste
Sparer tid og ressurser med fjernstyrt CT-røntgen
Fjernstyrt CT-røntgen gir pasienter i distriktet med symptomer på hjerneslag raskere og bedre behandling før ankomst på sykehuset. Innovasjonen kan spare pasienten for skader og samfunnet for kostnader.

Foto: Linn Hofsøy Steffensen
Denne artikkelen er en del av Forskning og innovasjon til pasientens beste – Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten, som lages av alle fire helseregionene sammen.
Med kyndig hånd styrer radiografen CT-maskinen og tar bildene som skal til for at røntgenlege og nevrolog kan avgjøre om pasientens symptomer skyldes blodpropp eller hjerneblødning. Dette er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Litt mer spektakulært blir det siden leger og radiograf sitter i et lite lagerrom på sykehuset i Tromsø, mens pasienten befinner seg på et distriktsmedisinsk senter (DMS) mer enn 150 kilometer unna.
Bedre og billigere
Tidligere ble det rekvirert helikopter til alle pasienter fra Senja og området rundt ved mistanke om hjerneslag, fordi tid er en så kritisk faktor for behandlingen. Nå fraktes pasienten i stedet med ambulansebil til DMS Finnsnes. Her sørger en sykepleier fra legevakta for at CT-maskinen er klar når ambulansen ankommer, og at det er videokommunikasjon med sykehuset. Via video gjør nevrologen i Tromsø, i samarbeid med ambulansepersonellet, en klinisk undersøkelse av pasienten.
– Desentraliserte CT-undersøkelser gjør at flere kan få trombolyse mye tidligere, noe som har stor betydning for effekten av behandlingen. Dermed bedres pasientens mulighet til å komme fra hjerneslaget uten varige mén, forklarer seksjonsleder og overlege Linn Hofsøy Steffensen ved Nevrologisk seksjon på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Sammen med blant andre rådgiver Kurt Gschib ved røntgenavdelingen, Siemens og Helse Nord IKT, har hun åpnet en mulighet som er vinn-vinn for pasient og samfunn.
– Vi har ikke regnet på økonomien i dette, men vet at vi sparer på tre områder, sier Steffensen og lister opp:
- Døgnkontinuerlig beredskap på CT ved DMS uten ekstra kostnader, gjennom fjernstyring fra vakthavende radiograf ved akuttsykehus.
- Færre utrykninger med ambulansehelikopter. Behovet ble redusert fra 67 til 40 prosent i prosjektperioden.
- Reduserte kostnader til rehabilitering, pleie og omsorg, siden pasienter kan få raskere behandling og redusert skadeomfang.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Første pasient i 2021
Under et hjerneslag dør cirka to millioner hjerneceller hvert minutt. For hvert 15. minutt som spares før behandling starter, øker sannsynligheten for et positivt utfall og mindre skader på hjernen med tre-fire prosent. Det å bruke teknologi og kreativitet for å redusere ulempen med de lange avstandene i nord, har allerede gitt prosjektet en Samhandlingspris.
– Å bruke telemedisin som en del av akutt-tjenesten er ikke nytt, men det er fjernstyring av CT. Da vi tok kontakt med Siemens, som har levert CT-maskinen, hadde de kun erfaring med fjernstyring av planlagte undersøkelser i faste rammer hvor pasienten selv kan følge instruksjoner undervegs, forteller Gschib.
I november 2021 fikk første akuttpasient fjernstyrt CT-røntgen på Finnsnes. Fram til 2024 hadde i alt 39 pasienter blitt undersøkt slik. 17 av dem var kandidat for trombolysebehandling, og 12 fikk en betydelig positiv effekt av den tidlige igangsettelsen.
Løsningen utvides
Helgelandssykehuset Sandnessjøen har kopiert metoden, og fjernstyrer nå CT-maskinen i Brønnøysund. Innovatørene ved UNN ser at fjernstyring kan brukes ved andre akutte tilfeller, og ønsker å gjøre fjernstyrte kontrastundersøkelser slik at de kan redusere helikopterbruken ytterligere.
– En stor blodpropp krever trombektomi, såkalt blodpropp-fisking, for å gjenopprette full blodgjennomstrømming til hjernen. Nå rekvirerer vi helikopter fra Finnsnes ved en slik mistanke. En CT med kontrast ville avklart hvem som kunne fortsette i ambulansebil, sier Steffensen. UNN jobber med å rekruttere radiograf som kan jobbe med denne videreutviklingen av prosjektet.
– Vi har stort sett møtt velvilje og begeistring undervegs. Spesielt er det viktig for oss å takke sykepleierne ved DMS-et for deres vilje til å ta på seg nye oppgaver. Uten dem hadde det vært umulig å gjennomføre prosjektet, sier Steffensen.
– Vi skulle gjerne hatt CT-maskiner i Nord-Troms og på Svalbard for å kunne gi befolkningen der et tilsvarende tilbud. Rent teknisk er det ingen begrensning i hvor langt unna vi kan sitte for å fjernstyre en maskin, og en radiograf kan i teorien fjernstyre inntil tre maskiner samtidig, sier Gschib.
Om prosjektet
- Prosjektet «Raskere og bedre behandling ved hjerneslag» ved UNN startet i 2021, og er finansiert av Helse Nord og UNN.
- Sentrale deltakere er Linn Hofsøy Steffensen (prosjektleder) og Kurt Gschib. Øvrige involverte er Helse Nord IKT, Siemens og Senja kommune, ved siden av Nevrologisk seksjon, Radiologisk avdeling, Ambulanseavdelingen, Medisinsk-teknisk avdeling og ESI i UNN.
- Referanser: Prehospital thrombolytic treatment of acute ischemic stroke using a novel remotely controlled CT-scan – A feasibility study, Ingebrigtsen, Steffensen, Gschib (2025) Reducing Time to Treatment: Remotely controlled CT examination to Thrombolysis in Rural Stroke Patients: Ingebrigtsen, Steffensen, Gschib (2025).