Helseberedskap i en urolig tid
I fjor sommer ba helseminister Jan Christian Vestre sykehusene forberede seg for krig. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tar samfunnsoppdraget på alvor, og ambisjonen er at vi skal være Norges mest motstandsdyktige sykehus.
Bestillingen fra helseministeren kom som følge av den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Alvoret understrekes i sikkerhetstjenestenes åpne trusselvurdering for 2026 der Russland pekes på som den største trusselen mot Norge.
Nord-Norge utpekes samtidig som særlig utsatt for russisk virkemiddelbruk.
Økt press på sykehusressursene
Ved UNN opprettet vi i fjor en egen sikkerhets- og beredskapsstab som en strategisk satsing. Dedikerte medarbeidere jobber nå intensivt og målrettet med å styrke helseberedskapen.
Helsetjenester for alle er en av bærebjelkene i vårt velferdssamfunn. Men i krig vil det være knapphet om ressurser, og vi vil ikke ha kapasitet til å prioritere helsetjenester på samme måte som i fredstid.
Sykehus vil bli fylt opp av sårede soldater, egen befolkning, allierte styrker, flyktninger og krigsfanger. Da sier det seg selv at noe må nedprioriteres. En så alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon har ikke ledere trengt å forholde seg til på flere tiår.
Det handler om trusselen fra etterretning, sabotasje og krig som kommer på toppen av mangel på fagfolk, trang økonomi og høye forventninger om kvalitet. UNNs ledere står overfor krevende tider.
Omprioriteringer
Beredskap og evnen til å sikre seg selv er ikke valgfritt. Det må sees på som en forsikring for fremtiden. Og vi har ingen tid å miste.
Skal robusthet og kapasitet styrkes, er tiden for å diskutere vanskelige prioriteringer nå og ikke om fem år. Vi må forberede oss på å kunne prioritere helsetjenester som med stor sannsynlighet gir en helsegevinst, og behandle færre “for sikkerhets skyld”.
UNN, som befolkningen for øvrig, må kunne håndtere svikt i kritisk infrastruktur (strøm, vann, telekommunikasjon m.m.) på inntil syv dager. Det er forventningen fra både NATO og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Vi arbeider nå intensivt med å innfri dette. Det gjør vi blant annet gjennom kartlegging, planlegging og ved å inngå avtaler. Vi skal være i stand til å håndtere en situasjon med masseskade over tid, også dersom strømmen forsvinner.
Dette er svært krevende for en virksomhet med mange behov og hensyn. Det er avgjørende at befolkningen har god egenberedskap, er i stand til å ta vare på seg selv og ikke belaster sykehusene mer enn nødvendig.
Styrket samarbeid med Forsvaret
Nord-Norge er en region med særlige utfordringer. Vi har relativt få innbyggere spredt over store avstander, lite infrastruktur, sårbare forsyningslinjer, klimatiske utfordringer og nærhet til Russland. Det samme gjelder de nordlige regionene i både Sverige og Finland.
UNN ligger strategisk til for å kunne levere helseberedskap ikke bare for Nord-Norge, men også for det hele det nordlige Norden. Etter innlemmelsen av Sverige og Finland i NATO, er dette også av betydning for NATO-alliansen.
Helseberedskap er både et sivilt og et militært anliggende. Forsvaret har ikke et omfattende militært helsevesen, og er derfor avhengig av at UNN fungerer så godt som mulig under krise og krig. UNN styrker derfor samarbeidet med Forsvaret slik at de som kjemper på vegne av oss alle kan være trygge på at de selv, deres venner, eller familien får helsehjelp.
Dette er avgjørende for å opprettholde både kampmoral og vår felles motstandsdyktighet. Sivilt helsepersonell bærer et symboltungt ansvar.
Øver under Cold Response
2026 er Totalforsvarsåret hvor samvirkeaktørene skal finne hverandre og øve sammen. Totalforsvaret er summen av vår felles innsats, både sivilt og militært, for å forebygge og håndtere kriser, væpnet konflikt og krig.
NATO-øvelsen Cold Response er en av de store milepælene innenfor Totalforsvarsåret. Scenarioet er krig, og totalforsvaret skal aktiveres og testes.
UNN velger å gå tungt inn i øvelsen. 12. mars skal vi derfor - for aller første gang - øve sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik på én og samme dag. Intensjonen er å stressteste systemet, koordinering og evakuering. Ikke på flere tiår er det øvd et så komplekst helseberedskapsscenario for krig i Norge.
UNN har troen på vårt helsepersonell, og det er vår oppfatning at vi har alle forutsetninger for å fremstå som Norges mest motstandsdyktige sykehus!
Kronikkforfattere: Christian Vildgren, sikkerhets- og beredskapssjef Universitetssykehuset Nord-Norge, David Johansen, administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge, Einar Bugge, viseadministrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge
