Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forskningsmillioner til pasientrettet KI-satsing

Med ferske millioner på konto skal Senter for pasientnær kunstig intelligens (SPKI) ved UNN bidra i et stort nasjonalt KI-prosjekt de neste fire årene.

Per-Christian Johansen, UNN kommunikasjon
Publisert 17.12.2025
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Bidragsytere ved UNN i prosjektet Smart journal. Fra venstre: Karl Øyvind Mikalsen (avdelingsleder SPKI), Siv-Hege Blikfeldt (innovasjonsrådgiver), Berit Strømseng (arbeidspakkeleder). Foto: Per-Christian Johansen, UNN

Prosjektet skal ledes av Vestre Viken HF, og er et samarbeid med Oslo universitetssykehus, UNN, Sørlandet sykehus, Universitetet i Oslo og pasientjournalleverandøren DIPS.

Nylig ble prosjektet – som har en økonomisk ramme på 35 millioner kroner – tildelt 25 millioner kroner fra Forskningsrådets program Pilot Helse. Midlene går til prosjektet SMART journal for bærekraftig helsetjeneste – utvikling og validering av KI i dokumentasjon og pasientbehandling.

Klinikkene involveres

Ved UNN vil i første rekke SPKI og innovasjonsteamet jobbe direkte inn i prosjektet. Men også flere klinikker ved sykehuset vil involveres i forbindelse med behovskartlegging og utprøvingen av teknologien.

Helse Nord IKT vil også kobles på med tanke på installasjon av den nye teknologien.

- Prosjektet gir UNN en unik mulighet til å bidra til å utvikle og teste neste generasjons journalløsninger. Innføring av KI-assistenter i journal har potensial til å redusere dokumentasjonsbyrden for klinikere, gi mer tid til pasientene og bidra til bedre kvalitet i behandlingen, sier Karl Øyvind Mikalsen, avdelingsleder ved Senter for pasientær kunstig intelligens.

Digital støtte i pasientoppfølging

UNN skal lede én av fem arbeidspakker i prosjektet, samt bidra inn i de øvrige.

Blant det som skal testes ut er om KI kan:

  • Oppsummere pasientens sykehistorie, nylige prøvesvar og tidligere notater før timen.
  • Lytte til samtalen og foreslå spørsmål basert på det som blir sagt og lage strukturerte notater.
  • Foreslå oppfølgingstidspunkt, søk, generering av journalnotater, bestille prøver og undersøkelser basert på samtalen m.m.

- For eksempel kan en KI-assistent raskt oppsummere relevant informasjon for pasienter med lang og kompleks sykehistorikk som kommer til akuttmottaket, slik at legen slipper å bruke tid på å lese gjennom journalene manuelt og raskere kan starte behandling, legger Mikalsen til.

Omfattende prosjekt

«Prosjektet skal utvikle og teste nye kunstig intelligens-assistenter integrert i elektroniske pasientjournaler for å frigjøre mer tid til pasientbehandling, styrke kvaliteten og pasientsikkerhet, samt sikre trygg og forsvarlig bruk av kunstig intelligens i klinisk arbeid», fremgår det av en pressemelding fra Vestre Viken HF.

- En av de viktigste oppgavene våre blir å få samlet innspill fra klinikere og pasienter innen både psykisk helsevern og somatikk om hvilke behov KI-assistentene først og fremst skal bidra til å løse. I tillegg skal UNN gjøre en utprøving av KI-assistentene på flere av klinikkene, sier Karl Øyvind Mikalsen.

Les mer på nettsidene til Vestre Viken.