Sår – forebygging av infeksjoner

Kroniske sår forårsakes av sykdom eller vevsskade, og gror langsomt, f.eks. trykksår og leggsår. I kroniske sår vil det alltid etablere seg en bakterieflora uten at det nødvendigvis oppstår infeksjon.  Vanlige mikrober er gule stafylokokker, Pseudomonas aeruginosa, E. coli og Klebsiella pneumoniae. Sopp kan også forekomme.

Sårsekret kan være kilde til smittespredning via direkte og indirekte kontakt. Det gjelder uavhengig av om det har oppstått infeksjon eller ikke, og uavhengig av hvilke mikrober det er i såret. I sykehjem er det svært sjelden aktuelt å isolere pasienten på grunn av sår/sårinfeksjon. 

De viktigste tiltakene er:

• Tildekking av sår og god håndhygiene.
• Ved gjennomsiving av bandasje følges pasient på rommet, og bandasjen byttes eller forsterkes. Sjekk muligheten for bandasjer med bedre absorbsjonsevne.
• Tilby pasienten håndhygiene før rommet forlates og alltid før måltider. Påse at klærne ikke har rester av sårsekret.
• Er det vanskelig å få pasienten til å la være å berøre såret, kan man forsøke å kompensere med hyppigere håndhygiene, desinfeksjon av utsatte berøringspunkter og ekstra tilsyn.

Som regel forordnes ren prosedyre ved kroniske sår. Selv om det ikke er krav til aseptikk, skal ikke såret tilføres nye mikrober under sårstell.

Sårstell bør ikke utføres like etter sengereiing. Støvpartikler med mikrober kan lett virvels opp og spres til såret.

Ved kliniske tegn på infeksjon (varme, smerte, hevelse, rødhet, puss, lukt eller feber) kontaktes lege, som avgjør om det skal tas dyrkningsprøve.

Smitteverntiltak ved ren prosedyre innebærer:

• Brukes flergangsutstyr (metallbolle, pinsett, saks m.m.) må dette være desinfisert i instrumentvaskemaskin. Alternativet er å bruke sterilt engangsutstyr.
• Ren oppdekking på rent/desinfisert underlag. Bruk overflatedesinfeksjonssprit.
• Beskytt arbeidstøyet med beskyttelsesfrakk.
• Munnbind og øyebeskyttelse brukes ved fare for sprut.
• Utfør håndhygiene og ta på hansker før bandasje tas av.
• Utfør håndhygiene på nytt. Følg prosedyre som er forordnet, og utfør håndhygiene etter avsluttet prosedyre.
• Brukt utstyr, avfall og tekstiler håndteres på vanlig måte. Tekstiler som er tilsølt av sårsekret emballeres i plastpose.

Et operasjonssår er en inngangsport for mikroorganismer, og er derfor utsatt for infeksjon før såret har grodd.  

Postoperative sårinfeksjoner er infeksjoner som oppstår innen 30 dager etter operasjon eller inntil 1 år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, og infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet (1).

Operasjonssår skal observeres for tegn på infeksjon: varme, smerte, hevelse, rødhet, puss, lukt eller feber. Ved kliniske tegn på infeksjon kontaktes lege, som avgjør om det skal tas dyrkningsprøve.

Generelt for rene operasjonssår som er sydd, stiftet eller stripset:

• Nyopererte pasienter bør ikke ligge på samme rom som pasienter med infeksjon.
• Påse at sengetøyet er rent og tørt.
• Tilby pasienten hyppig håndhygiene og be om at det ikke tas på eller rundt bandasjen. Har pasienten tatt under bandasjen byttes den. Har pasienten kløe kan det skyldes allergi for plaster.
• Vent med dusjing til det har gått 48 timer etter operasjon (eller følg anbefaling fra utskrivende avdeling). Bandasjen kan være på under dusjing, og byttes etterpå.
• Operasjonssåret bør være tildekket inntil sting, strips eller agraffer er fjernet (2). Bruk aseptisk teknikk når suturer og agraffer skal fjernes.

Operasjonssår bør ha mest mulig ro og være tildekket av steril bandasje i minimum 24 timer, helst 48 timer (3).

• Sjekk utvendig bandasje uten å ta direkte på bandasjen. Rutinemessig rensing og bandasjebytte er ikke anbefalt. Dersom bandasje er fuktig, forurenset, gjennomsivet eller løsnet, byttes den.
• Bruk aseptisk teknikk ved bandasjebytte og sårstell. Dette er viktigst de første 48 timer. Dette er tiden det normalt tar å danne ny hudbarriere (4). Fortsett med aseptisk teknikk utover 48 timer ved sår som væsker, spriker eller blør.
• Sårstell utføres ikke like etter sengereiing. Støvpartikler med mikrober kan lett virvels opp og spres til såret.
• Sår med infeksjon stelles regelmessig/daglig etter anbefaling fra behandlende lege.

Kun bandasjebytte:

• Desinfiser et bord med overflatedesinfeksjonssprit 70%
• Utfør håndhygiene og ta på munnbind og beskyttelsesfrakk
• Bandasje byttes med aseptisk non-touch teknikk (5)

Ved behov for sårstell:

• Desinfiser et bord med overflatedesinfeksjonssprit 70%.
• Utfør håndhygiene og ta på munnbind og beskyttelsesfrakk.
• Pakk ut skiftesett og fyll temperert steril NaCl 0,9 % i skiftesettet.
• Pakk ut bandasjer, uten å berøre innsiden av bandasjen.
• Legg en ren kladd under pasientens kroppsdel der bandasjen skal skiftes.
• Ta på rene hansker og fjern den gamle bandasjen. Ta av hanskene og utfør håndhygiene.

Benytt aseptisk non-touch teknikk. Rens såret forsiktig, fra sårrand og utover. La såret lufttørke eller tørk lett over med steril tupfer for å unngå fukt i såret. Legg på ny bandasje. Utfør håndhygiene.  

Ved mistanke om infeksjon kontaktes lege for klinisk vurdering og ev. rekvirering av bakteriologisk prøve. Det er lavere terskel for å ta mikrobiologisk prøve av operasjonssår, brannsår og diabetiske sår enn av kroniske sår. Tegn på infeksjon: varme, smerte, hevelse, rødhet, puss, lukt eller feber.

Sårprøve tas før en eventuell antibiotikakur påbegynnes. Antibiotikavalg revurderes når prøvesvar foreligger.

Såret vaskes før prøvetaking. Bruk aseptisk teknikk og fjern alt synlig puss og forurensning med sterilt saltvann og sterile kompresser. Prøven tas med pensel fra randsone og/eller sårbunn.

Det er viktig med gode kliniske opplysninger på rekvisisjonen. Se mer i laboratoriehåndbok

• Laboratoriehåndbok Universitetssykehuset Nord-Norge
• Laboratoriehåndbok Nordlandssykehuset

1. Folkehelseinstituttet, Overvåkingsmal for NOIS-POSI Hentet 11.03.2026
2. Universitetssykehuset Nord-Norge. Behandlinger og undersøkelser Operasjonssår Hentet 11.03.2026
3. Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet. Håndtering av operasjonssåret Hentet 11.03.2026
4. Lindholm Christina (2020:) Sår. Oslo CAPPELEN DAMM AS
5. VAR Healthcare, nettportal Generelle prinsipper for behandling av kirurgiske sår Hentet 11.03.2026
6. VAR Healthcare, nettportal Kirurgiske sår. Sårhelingsprosessen
   Hentet 11.03.2026

11.03.2026: Erstatter rutinen «Sårinfeksjoner- postoperative». I ny rutine er smitteverntiltak både ved kroniske og akutte sår (operasjonssår) beskrevet.