Smittevernrutine for sykehjem

Isolering

Formål og grunnlagsinformasjon

  • Isolering i enerom med eget bad/toalett bidrar til å hindre spredning av smitte.
  • I sykehjem er kortvarig isolering aktuelt, mens langvarig isolering bør unngås.
  • I noen situasjoner anbefales prinsipper for isolering på pasientens rom, samtidig som pasienten får forlate rommet.
  • I Isoleringsveilederen er det en veiledende tabell over hvordan ulike infeksjonssykdommer skal isoleres.
  • Isolering skal ikke være til hinder for utredning, behandling, rehabilitering eller pleie.
  • Lege i samråd med sykepleier beslutter om isolering skal iverksettes og isolasjonsmåte.

  • Informer pasient og pårørende.
  • Pasient med kjent smitte bør ha eget bad/toalett. Ev. bruk av dostol på rom eller utpekt bad i fellesareal.
  • Rommet skal ha eget moppeskaft. Annet flergangsutstyr oppbevares på rommet så lenge isolering pågår (f.eks staseslange, blodtrykksmansjett eller lignende).
  • Møbler som er vanskelig å rengjøre/desinfisere, tas ut av rommet eller dekkes til med kladd.
  • Beskyttelsesutstyr på ren side av forgang/sluse eller ev. på tildekket tralle utenfor pasientrom.
  • Stativ for tøy og ev. UN godkjent avfallsboks plasseres på pasientens bad.
  • Sjekk at relevant desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig. Se

    Desinfeksjon av overflater og utstyr og Desinfeksjonsmidler - oppslag

  • Ved utbrudd gjelder egne varslingsrutiner internt og eksternt.

    Gul smittetrekant
    Spesielt ved smittsom gastroenteritt er det viktig at intern varsling iverksettes tidlig til hovedkjøkken, renholdspersonell og øvrige avdelinger.   
  • Døra på smitterom merkes. På baksiden av oppslaget oppgis hvilket beskyttelsesutstyr som skal benyttes. Gul trekant indikerer smitte. Andre lokale systemer for varsling kan også benyttes. Se Isolering-dørskilt.

 

Ved kontaktsmitte anbefales:

  • Smittefrakk med lang arm og mansjett
  • Hansker (latex eller nitril)

Ved dråpesmitte og ved MRSA anbefales:

  • Smittefrakk med lang arm og mansjett 
  • Hansker (latex eller nitril)
  • Kirurgisk munnbind

Ved covid-19: Dråpesmitte med øyebeskyttelse

  • Smittefrakk med lang arm og mansjett 
  • Hansker (latex eller nitril)
  • Kirurgisk munnbind (Åndedrettsvern og hette ved aerosolgenererende prosedyrer)
  • Øyebeskyttelse: Visir eller briller

Uavhengig av smittemåte vurderes munnbind og/eller øyebeskyttelse ved fare for sprut av kroppsvæsker mot ansikt.

Se illustrasjoner som viser på- og avkledning ved ulike smittemåter

Munnbind skal være kirurgisk munnbind som innfrir standard NS-EN14683.
De skal ha tilpasningsbar nesebøyle og god passform. I tillegg skal de  dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.


  • Velg riktig metode: Hånddesinfeksjon ved synlig rene, tørre hender. Håndvask ved synlig forurensning, kontakt med kroppsvæsker, og også når smittestoffet er Norovirus og Clostridioides difficile.
  • Ved behov for rene hender/hansker underveis; utfør håndhygiene og ta på nye hansker. Doble hansker eller spriting av hansker er ikke anbefalt. Håndhygiene utføres alltid før hansker tas på og etter at hanskene er tatt av.
  • Håndhygiene utføres alltid før smitterom forlates. Tilse at pasienter og pårørende også får utført håndhygiene.  


  • Kun nødvendig utstyr tas med inn på rommet. Utstyr på rommet regnes som urent selv om det ikke har vært brukt.
  • Dersom smitterom ikke har egen dekontaminator: Flergangsutstyr som tas ut av rommet emballeres i gul plastpose og bringes til skyllerommet. Skal rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig. Unngå mellomlagring. Ved mellomlagring, forblir utstyret emballert i tett gul pose inntil det dekontamineres.   
  • Bruk beskyttelsesutstyr under håndtering av forurenset utstyr.
  • Hyppig brukt utstyr slik som temperaturmål, blodtrykksmansjett, kan rengjøres og desinfiseres inne på rommet.  


  • Gul plastsekk i eget stativ for skittentøy på badet. Dekkes over med en kladd.
  • Før brukte tekstiler tas ut av rommet tres en gul tøysekk over plastsekken. Benytte tralle til å frakte tøysekk med.
  • Tekstiler desinfiseres ved en vasketemperatur på 85 °C i 10 minutter (industrivaskemaskin).
  • Privat tøy som skal til vaskeri emballeres i gul pose.
  • Privat tøy som vaskes i avdeling: Emballer tøyet i lukket gul pose. Bruk beskyttelsesutstyr i håndtering av urent tøy. Vask tøyet på temperatur som tøyet tåler, velg langt vaskeprogram. Kjør deretter tom maskin på kokevask.
  • Det er mulig å bløtlegge tøy i desinfeksjonsmidler, f.eks Virkon®. Men misfarging utelukkes ikke.  


  • Avfall som ikke er tilsølt; emballasje, blomster og tørre engangs smittefrakker håndteres som restavfall.
  • Synlig forurenset avfall; tilsølte bandasjer, bleier og tilsølt beskyttelsesutstyr behandles som smitteavfall.
  • Avfallsbokser for smitteavfall skal være støtsikre, fukttett og UN godkjent.
  • Avfallsbokser oppbevares på pasientrom eller bad. Utside sprites av før den bringes ut av rommet.
  • Ikke fyll boksen over maksmerket. Knepp igjen på alle kantene.


  • Engangsservise er ofte av dårlig kvalitet/ brukervennlighet, og anbefales ikke over tid.
  • Servise, bestikk og serveringsbrett emballeres i gul plastpose før det tas ut av smitterom.
  • Settes direkte i oppvaskmaskin i avdelingskjøkken. Maskinen settes på umiddelbart. Minst mulig mellomlagring.
  • Ved usikkerhet om oppvaskmaskinen gir tilstrekkelig vaskeprosess og desinfeksjon, bør servise og bestikk desinfiseres på annen måte før det bringes i oppvaskmaskin. For eksempel instrumentvaskemaskin eller koking i 5 - 10 minutter. Bløtlegging i egnet desinfeksjonsmiddel kan også være et alternativ.

  • Smitterom/ isolat vaskes til slutt i avdelingen.
  • Renholder bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet.
  • Et eget moppeskaft står på rommet.
  • Daglig rengjøring med vanlige rengjøringsmidler.
  • Overflater, gjenstander og berøringspunkter rengjøres daglig.
  • Benyttes flergangsmopper emballeres disse i gul pose og går direkte til smittevask. Benyttes engangsmopper behandles disse som smitteavfall.
  • Benyttes bøtte skal denne tømmes i spyledekontaminator og desinfiseres der.
  • Se Renhold ved smitte

  • Berøringspunkter rengjøres og desinfiseres daglig etter stell. Dette gjøres av renholdspersonell eller pleiepersonell etter avtale.
  • Berøringspunkter er overflater som ofte berøres av beboerens, besøkende og personalets hender
    • Gjenstander nært senga: Nattbord, sengegjerder, ringeklokke, fjernkontroller, tastatur.
    • Inventar: Bordflater, armlener, dørhåndtak, dørkarmer, lysbrytere
    • Hjelpemidler: Håndtak på rullator, rullestol og andre hjelpemidler
    • På badet: Armatur, utsiden av såpe/sprit dispensere, skylleknapp, toalettsete, toalettstol
  • Desinfeksjon av berøringspunkter gjelder alltid ved Clostridioides difficile, Norovirus, MRSA, VRE, ESBL-holdige bakterier, men kan være hensiktsmessig også i andre situasjoner med kjent smitte. Velg riktig desinfeksjonsmiddel. Oppgaven utføres av pleiepersonell med mindre noe annet er avtalt.

  • Bruk personlig beskyttelsesutstyr.
  • Fjern mesteparten av sølet med cellestoff. Legg cellestoffet direkte i gule pose.
  • Dynk stedet med egnet desinfeksjonsmiddel. Se rutinen Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Legg en kladd over området, overhold virketiden. Vask av området.

  • Gi god informasjon og å instruere om håndhygiene. Ved behov gis veiledning om bruk av beskyttelsesutstyr.

  • Oppgavene fordeles mellom renholdspersonell og pleiepersonell etter avtale.
  • Rommet klargjøres for smittevask se rutinen Renhold ved smitte
  • For beskrivelse av smittevask se rutinen Renhold ved smitte

Tilbakemelding på denne sida

Sist oppdatert 28.08.2023