Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.

Innledning

Selv om spiseforstyrrelser vanligvis starter i ungdomsårene, kan også barn få spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er ekstra farlige hos barn og unge, da de raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser er det viktig å være oppmerksom på om barnet følger sin tidligere utviklingskurve for høyde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrrelser kan likevel være vanskelig å oppdage, fordi barn og unges kroppsvekt og næringsbehov varierer under vekstperioder.

Mange med spiseforstyrrelse har en forstyrret kroppsopplevelse. Det er vanlig å føle seg større enn andre oppfatter en, og å ha et sterkt ønske om å gå ned i vekt.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge trenger du henvisning. Lege, psykolog og barnevernleder kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Etter mottatt henvisning vil BUP avgjøre om du får behandling ved deres klinikk.

Du vil få tilbud om hjelp etter 4-12 uker, avhengig av hvor alvorlig tilstanden er. Ved behov for øyeblikkelig hjelp henvises du direkte til akutte tilbud innen psykisk helsevern eller somatikk.

De fleste som kommer til BUP med en spiseforstyrrelse får tilbud om poliklinisk behandling. Poliklinisk behandling vil vanligvis bety at ungdom/foreldre/foresatte møter opp til behandling ved en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Dersom innleggelse er nødvendig, blir henvisningen sendt til aktuell døgnavdeling. Om det er nødvendig med innleggelse på en somatisk barneavdeling som øyeblikkelig hjelp på grunn av dårlig almenntilstand, må lege henvise til nærmeste avdeling som har ansvar for dette.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Før henvisning til BUP, vurder:

Er symptomene moderat til alvorlige og fører til nedsatt funksjon?
Kan barnets vansker håndteres i kommunens psykiske helsetjeneste?
Er det behov for akutt hjelp?

Henvisningen må inneholde:

Kort beskrivelse av aktuell problematikk – symptomer, funksjonsfall og mulige utløsende årsaker.
Hva er forsøkt tidligere? Tiltak fra skole, PPT, kommune og vurdering av effekt.
Informasjon fra andre instanser – barnehage, skole, PPT, screeningskjemaer (hvis relevant).
Somatisk vurdering – har medisinske årsaker vært utelukket?
Risikovurdering – fare for selvskading, selvmord eller vold.
Praktisk informasjon – kontaktperson, samtykke (for pasienter over 16 år).
Gi kopi av henvisningen til pasienten/foreldre og informer fastlegen hvis du ikke er fastlege.

For utfyllende informasjon, se Helsedirektoratets kartleggingsveileder.

Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdom/foreldre/foresatte bli kontaktet på telefon eller pr brev. Der vil informasjon om hva som skal skje videre bli formidlet.

En grundig somatisk og psykiatrisk vurdering er en nødvendig for god behandling på riktig omsorgsnivå. På bakgrunn av henvisning og den første samtalen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte bli utarbeidet en utredningsplan.

Utredningen vil som oftest bestå av:

Informasjon (kartlegging) om sykdomshistorien (anamnese inkludert familieanamnese).
Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju/instrumenter.
Relevante skjemaer som ungdom og eventuelt foreldre/foresatte/andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjema).
Somatisk utredning (legeundersøkelse, blodprøver, evt. andre supplerende undersøkelser ved behov)

En spiseforstyrrelse behandles best når behandlingen starter så raskt som mulig. For de fleste vil diagnosen være relativ klar, og det vil ikke være nødvendig å gå igjennom en lengre periode med utredning før man starter behandlingen.

Ansvarlig behandler koordinerer pasientforløpet og er kontaktperson for deg og dine foreldre.

Noen sykehus har egen forløpskoordinator.

Behandling

Samvalg

For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:

Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Les mer om samvalg på helsenorge.no

På bakgrunn av konklusjonen etter utredningen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte, bli utarbeidet en behandlingsplan.

For de aller fleste vil det være tilstrekkelig med behandling i en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Dersom spiseforstyrrelsessymptomene ikke reduseres kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbudet med for eksempel ambulante tjenester eller dagtilbud der dette er tilgjengelig. Av og til kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus.

Poliklinisk behandling med ambulante tjenester

Ambulante tjenester kan være en forsterkning av poliklinisk behandling eller et eget behandlingstilbud. Her møter behandlerne ungdom og foreldre/foresatte i deres hjemmemiljø. Behandlerne kan være tett på, med daglig oppfølging i en intensiv, men tidsavgrenset periode.

Et dagtilbud vil som oftest bety at ungdom og/eller familie er tilstede ved en avdeling noen timer daglig og spiser ett eller flere måltider der. Et slikt tilbud kan også omfatte samtaler med behandlere, aktiviteter og/eller gruppetilbud. Noen steder kan familien bo i en egen leilighet og motta dagtilbud.

Ved alvorlige spiseforstyrrelser som har vedvart over tid uten bedring eller ved forverrelse kan innleggelse på psykiatrisk døgnenhet være nødvendig. Disse innleggelsene planlegges som oftest sammen med behandler.

Av og til, når allmenntilstanden er dårlig, er det nødvendig med innleggelse på somatisk avdeling som øyeblikkelig hjelp.

Barn og ungdom under 18 år har rett til å ha med minst en av foreldrene/foresatte under innleggelse. Noen avdelinger legger også inn hele familien i perioder.

Alle sykehus har et skoletilbud knyttet til avdelingen.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

Ernæring

Regelmessige måltider og tilstrekkelig ernæring er nødvendig for tilfriskning. Mengden mat vil bli tilpasset ungdommens tilstand.

Psykoterapeutisk behandling

Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metoder. For alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest virksomme behandlingen. Men behandling kan også omfatte individuelle samtaler, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.

Tilpassing av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet må tilpasses ungdommens psykiske vansker, matinntak, somatisk status og endres i forhold til tilfriskningsprosessen.

Aktuelle terapimetoder for barn og unge:

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT)

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) er en behandlingsform utviklet spesielt for barn og ungdom og deres familier som strever med mat og spising.

Dette er den mest virksomme behandlingen, og derfor anbefaler de nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser.

At hele familien er med øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall, og reduserer behovet for mer intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Ved familiebasert behandling snakker behandleren litt med ungdommen alene, men mest med hele familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldrene uten ungdommen til stede.

Flerfamiliegruppeterapi

Flerfamiliegruppeterapi gis i tillegg til en annen hovedbehandling, som hos unge som regel vil være familiebasert behandling.

Ved flerfamiliegruppeterapi møtes flere familier over en eller flere dager i en viss tidsperiode, vanligvis omtrent et halvår.

Individuell psykoterapi for spiseforstyrrelser

Dersom FBT ikke fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbys individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser. Det er utviklet flere slike behandlingsformer, men hittil har forskning ikke gitt grunnlag for å anbefale noen psykoterapiformer fremfor andre.

Behandlingen bør uansett være rettet mot å hjelpe barnet/ungdommen til et trygt matinntak og spisemønster. Dette innebærer å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessuten må behandlingen også ha fokus på alle de andre sidene ved en spiseforstyrrelse, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha en viss varighet og intensitet.

Til eldre ungdommer (over 16 år) kan kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser brukes som behandling ved bulimi som et alternativ til FBT.

Medikamentell behandling

Den finnes ingen medikamenter som alene kurerer en spiseforstyrrelse, men noen medikamenter kan av og til være til hjelp. Hvis ungdommen samtidig strever med for eksempel tvangslidelse, depresjon, angst og søvnvansker, kan medisiner være en nødvendig del av behandlingen.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Individuell plan

Barn og unge med spiseforstyrrelse kan ha behov for langvarig oppfølging fra ulike instanser. I slike tilfeller utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. Primærhelsetjenesten har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men spesialisthelsetjenesten skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottar tjenester herfra.

Spesialisthelsetjenesten skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Det er viktig å få til trygge og glidende overganger i en overføring mellom ulike tjenester og behandlingsnivå. Dette gjelder også ved bytte av behandler på samme behandlingsnivå.

Behandling etter fylte 18 år

Dersom ungdommen trenger videre poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten utover fylte 18 år overføres behandlingen til psykisk helsevern for voksne, eller den kan under visse forutsetninger fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatri, BUPA-bygget Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Tromsø (RSS)

Kontakt Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Tromsø (RSS)

Oppmøtested

RSS holder til i BUPA-bygget med andre enheter.

BUPA-bygget ligger rundt 300 meter opp i bakken fra hovedinngangen på sykehuset.

En gruppe bygninger med trær i bakgrunnen — Her er BUPA- bygget, som er huset for Barne- og ungdomsspykiatrisk avdeling. RSS ligger i 3.etasje til venstre på bildet.

En bygning med mange vinduer — Pilen peker på tredje etasje, hvor vår avdeling ligger.

Barne- og ungdomspsykiatri, BUPA-bygget

Hansine Hansens vei 92

Finn frem

Transport

Bussholdeplassen ved sykehuset ligger om lag 300 meter nedenfor BUPA (Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling), hvor RSS har sine lokaler.

Når du står på bussholdeplassen må du gå oppover, mot vest, forbi PET-senteret, som er et stort grønt bygg ved bussholdeplassen. Deretter passerer du parkeringsplassene til sykehuset på begge sider av veien, og på høyre hånd kan du etterhvert se det blå, grønne og gule BUPA-bygget. Inngangen ligger midt på bygget.

RSS sine lokaler er i tredje etasje i den blå delen av bygningen. Spør i resepsjonen i første etasje, dersom du trenger hjelp.

Med buss

Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.

Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.

Kommer du fra Narvik?

Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.

Rutetabell og fasiliteter.

Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).

Kommer du med hurtigbåten?

Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.

Fra flyplassen

Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.

Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper

Laste ned appen Svipper?

Svipper kan lastes ned via Google play eller App store

Med taxi

Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.

Med privatbil

Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).

Når du er ved hovedinngangen

Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).

Parkeringsoversikt for besøkende til Breivika — Kart over Breivika

Praktisk informasjon

Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved UNN Tromsø ligger rundt 300 meter opp i bakken fra hovedinngangen på sykehuset.

Det er sykkelparkering utenfor utgangen, og alle bussene til og fra byen stopper utenfor sykehuset. Det tar fem minutter å gå opp til bygget fra bussholdeplassen.

Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet.

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares.

Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom

Innledning