Vi bruker informasjonskapsler
Vi bruker informasjonskapsler for at nettsidene våre skal fungere.
Les mer om våre informasjonskapsler
Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Gå til forsiden unn.no

Spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

Når et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med sjekklisteen er at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at vi kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er særlig viktig for å planlegge utredning og videre oppfølging effektivt.

Det skal ha blitt gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisningen og denne utredningen må følge henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9? (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for kontakten med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Før

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets utvikling og funksjon når det gjelder: 
  • spising og gjennomføring av måltid
  • munnmotorikk
  • kommunikasjon (blikkontakt, talespråk, mimikk) 
  • samhandling med andre barn og voksne 
  • tidligere sykdommer
Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt. Det er mulig for lokale fagpersoner å delta etter ønske fra foreldre. 
 
Ta med barnets helsekort og mat som barnet vanligvis spiser til utredningen.

Under

Dere vil bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, fysioterapeut, spes.pedagog og klinisk ernæringsfysiolog. 
 
Utredningen kan være satt sammen av samtaler, observasjoner, kartlegging og undersøkelser av barnet. 
 
I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. HABU vil i så fall sørge for en videre henvisning.

 

g_84163bac_abf1_462c_bccd_2162bd2912e6

Etter

Foresatte vil få muntlig og skriftlig informasjon om resultatene fra utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte, til den som har henvist og til eventuelle andre fagpersoner etter ønske fra foreldre. 
 
Det er kommunen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging, som for eksempel helsesykepleier, PPT og lokal fysioterapeut. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen.

 

Rehabiliteringstilbud for barn og unge i Nord-Norge

I tillegg til rehabiliteringen som skjer på sykehusene, finnes også regionale rehabiliteringstilbud for barn og unge. I Helse Nord tilbys dette både hos Vigør Rehabiliteringssykehus i Tromsø og Valnesfjord Helsesportsenter på Fauske. Les mer om disse tilbudene på Helse Nords sider.

Kontakt

Gimleveien 70, Tromsø Habilitering for barn og unge, Tromsø

Kontakt Habilitering for barn og unge, Tromsø

Oppmøtested

Gimleveien 70, Tromsø

 

 

Gimleveien 70, Tromsø

Gimleveien 70

Postboks 2, 9038 Tromsø

Finn frem

Praktisk informasjon

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

​Du kan kople deg på det åpne trådløse gjestenettet «UNN-Gjest». Det er fri bruk av gjestenettet.

​Vi har et begrenset antall gjesteparkeringsplasser. Alternativt kan du bruke gjesteparkeringsplasser i området mellom Gimleveien 70 og sykehuset noen hundre meter lengre ned i Breivika.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares.