Mikrobiologi og smittevern

Avdeling for mikrobiologi og smittevern har sine hovedfunksjoner innen forebygging og diagnostikk av infeksjonssykdommer i Nord-Norge. Avdelingen er i dag regionlaboratorium for Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard, og deltar aktivt i utdanning av bioingeniører og legespesialister. Avdelingen har stor kompetanse innen infeksjonsbiologi og epidemiologi, og er referanselaboratorium for hele Helse Nord.

Avdeling for mikrobiologi og smittevern har sine hovedfunksjoner innen forebygging og diagnostikk av infeksjonssykdommer i Nord-Norge. De konkrete arbeidsoppgavene omfatter:
  1. Mikrobiologisk og infeksjonsbiologisk rutinediagnostikk 
  2. Smittevern på lokalt og regionalt nivå
  3. Sykehus/universitetsfunksjoner som undervisning og forskning
Logo som viser at laboratoriet er godkjent
Avdeling for mikrobiologi og smittevern er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til NS-EN IS 15189:2012.

 

Avdelingens faglige virksomhet er organisert i 11 faggrupper:

Allmenn bakteriologi
Utfører miljøundersøkelser og generelle bakteriologiske undersøkelser fra sår, puss, vevsprøver, spinalvæske, blodkultur og urin.
Spesiell bakteriologi
Utfører undersøkelser på tuberkulose, sopp, parasitter samt fæcesdyrkning og undersøkelser på veneriske prøver.
Medieproduksjon
Produksjon av medier til diagnostikk. Alle medier som benyttes i mikrobiologisk diagnostikk i avdelingen kvalitetskontrolleres før de klareres for bruk.
Pre-analytisk arbeid
Preanalytisk mottak av biologiske prøver.
Infeksjonsserologi
Utfører serologiske undersøkelser.
Molekylærbiologi
Utfører viruspåvisning og molekulærbiologiske analyser.
Forskning og utvikling (FoU)
Metodeutvikling og forskning innen bakteriologi, virologi og molekylærbiologi. 4 forskere og 4 spesialbioingeniører.
Smittevernsenteret
Bemannes av smittevernoverlege, 5 smittevernsykepleiere og 1,5 tuberkulosekooridinator, Har ansvar for hygienespørsmål på UNN Tromsø, Harstad og Narvik, og i kommunehelsetjenesten.
Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
Nasjonalt helseregister for overvåkning av antibiotikaresistens hos mikrober.
Nasjonalt kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-Res)
Er et nasjonalt senter for kompetanseoppbygging, kurs- og formidlingsvirksomhet innenfor antibiotikaresistens.
Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk 
Nasjonalt referanselaboratorium for påvisning av parasittinfeksjoner ved hjelp av serologiske metoder. 

Historie

Under Finlandskrigen ble det i 1939 opprettet Mikrobiologisk beredskapstjeneste i Finnmark. Da krigen brøt ut i Norge i 1940, ble beredskapen flyttet nær frontlinjen, og det ble opprettet laboratorium i Målselv. Senere ble virksomheten flyttet til Tromsø, hvor Statens Bakteriologiske Laboratorium (SBL) kom i drift fra 1941.
Da Universitetet i Tromsø var et faktum, ble SBL i 1973 overført fra Staten til fylkeskommunen, og laboratoriet ble Mikrobiologisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø. Fra 2002 til 2006 var laboratoriet Mikrobiologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I 2006 endret avdelingen navn til Avdeling for mikrobiologi og smittevern (AMS).         

Analysetilbudet til Mikrobiologi og smittevern er beskrevet i laboratoriehåndboka for UNN,
Avdelingen jobber kontinuerlig for å ha et oppdatert analysetilbud som er i tråd med faglige anbefalinger og behov fra brukerne av laboratorietjenestene våre. Du som bruker av laboratorietjenestene har mulighet til å bidra til kontinuerlig forbedring av analysetilbudet ved å sende inn forbedringsforslag til avdelingens epost analysetilbud.ams@unn.no. Innkomne forbedringsforslag blir jevnlig behandlet, og du vil få tilbakemelding på hvordan ditt forbedringsforslag har blitt vurdert.

Antibiotika og antibiotikaresistens

Avdelingens strategiske satsing på antibiotikaresistens tar utgangspunkt i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res). Forskningen utføres i nært samarbeid med Centre for New Antibacterial Strategies og spesifikke forskningsgrupper som Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner og Forskningsgruppe for mikrobiell farmakologi og populasjonsbiologi ved UiT, samt andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskningen består av følgende hovedkomponenter:
  •  Resistensmekanismer hos patogene bakterier: molekylær epidemiologi, metoder for påvisning og klinisk betydning
  • Faktorer som påvirker spredning og evolusjon av antibiotikaresistens
  • Virulensfaktorer hos Gram-positive bakterier
  • Nye strategier for å bekjempe antibiotikaresistens
I perioden 2013-2020 har fagmiljøet ved AMS vært engasjert i et NORAD-finansiert prosjekt innenfor forskning og høyere utdannelse i Malawi og Mozambique sammen med partnere fra University of KwaZulu-Natal i Durban, Sør-Afrika. Innenfor rammen av finansieringsprogrammet NORHED (The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development) skal prosjektet "Antibiotic Stewardship in Sub-Saharan Africa" bidra til etablering av referanselaboratorier og utdannelsesprogrammer på master- og PhD-nivå i Maputo (Mozambique) og Blantyre (Malawi). AMS bidrar med faglig kompetanse og veiledning. Den norske deltagelsen i prosjektet administreres ved UiT.

 

Polyomavirus, HEV, HCV, HIV, HPV og SARS-CoV-2

Forskningen har i 2019-2020 i hovedsak omhandlet BK polyomavirus (BKPyV) og hepatitt E-virus (HEV), to svært alminnelige virus som kan gi alvorlig sykdom. BKPyV i cellekultur fra blod og urin hos nyretransplanterte pasienter ble undersøkt samt antistoffrespons mot BKPyV hos disse pasientene. I tillegg ble forekomst av HEV-infeksjon i en normalbefolkning i Nord-Norge undersøkt ved å analysere serum fra deltagere i befolkningsstudiet Tromsø 7.
I mars 2020 startet avdelingen som det første laboratoriet i Norge dyrking av SARS-CoV-2 fra en klinisk prøve. Etter å ha etablert metoder for SARS-CoV-2 antistoffdeteksjon og måling av nøytralisasjonstiter, ble antistoffrespons i en familie der flere familiemedlemmer var smittet av SARS-CoV-2 undersøkt.
Øvrige virologiske forskningsprosjekter omfatter:
  • Deltagelse i prosjektet "Hepatitt C virus infeksjoner i Nord-Norge - Diagnostikk og behandling''. Dette er et regionalt prosjekt i Nord-Norge som har vært aktivt siden 1991 og arbeidet med Markow studie 2050 over hepatittutvikling, HCV prevalens i Tromsø 7 multisenter studie på HCV resistens
  • Deltagelse i prosjektet "GLOBVAC Breathe Malawi & Zimbabwe". Barn under behandling av HIV- infeksjon utvikler nye sykdommer og komplikasjoner som tidligere ikke var kjent. HIV resistensbestemmelse er etablert i samarbeid med Karolinska Institutet
  • Deltagelse i prosjektet "Human Papiloma Virus and Cervical Cancer. The usefulness of mRNA diagnostic in Cancer Development". Samarbeid mellom Klinisk patologi og Avdeling for mikrobiologi og smittevern
  • Deltakelse i Helse Nords tuberkuloseprosjekt i Malawi med spesielt fokus på tuberkulose-pasienter med HIV

Parasittologisk forskning

Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk åpnet i august 2020. Et av referansefunksjonens formål er å drive parasittologisk forskning.
Referansefunksjonen ser for seg forskning spesielt innen tre områder:
  1. Sammenligning av parasittdiagnostiske metoder og diagnostiske strategier. Dette vil oftest være i samarbeide med andre parasittologiske laboratorier i Europa. Et eksempel er et nylig oppstartet prosjekt med Folkhälsomyndigheten om sammenligning av metoder til bruk som screeningmetode for schistosomiasis
  2. Bidra med analyser og kompetanse i prosjekter som involverer diagnostikk av pasienter, ofte nasjonale multisenterstudier. Et eksempel er en multisenterstudie om diagnostikk og behandling av leishmaniasis i Norge. Et annet eksempel er en multisenterstudie om forekomst av schistosomiasis hos norske studenter som har vært på utveksling til Sub-Sahara Afrika. Et tredje eksempel er et planlagt prosjekt i samarbeid med OUS om testing av reumatologiske pasienter som skal ha biologisk behandling, med tanke på kroniske og latente parasittinfeksjoner, særlig Strongyloides
  3. Epidemiologisk rettede studier, som forekomst av og nytte av screening for schisosomiasis og strongyloidiasis hos migranter til Norge eller Chagas sykdom hos gravide fra Sør-Amerika. Det er foreløpig ikke igangsatt prosjekter i denne kategorien. 

Befolkningsundersøkelser

Avdelingens satsning innen befolkningsbaserte studier består av flere forskningsprosjekter hvor det arbeides med å forstå hvilke faktorer hos vert og mikrobe som fremmer eller hemmer bakteriell kolonisering, infeksjon og sykdom. Overordnet mål med forskningen er å bidra til nye forebyggende tiltak og behandling som reduserer sykelighet og død av infeksjoner, og begrenser utvikling av antibiotikaresistens og forstyrrelser av normalfloraen.
Forskningen er basert på data og materiale fra deltakere i Tromsøundersøkelsen og Fit futures og foregår i samarbeid med infeksjonsmedisin, pediatri og hud ved UNN, UiT (Centre for New Antibacterial Strategies CANS, med flere), NTNU, OUS/UiO og Karolinska institutet.
Hovedtema for forskningsprosjekter i perioden 2019-2020:
  • Vertsdeterminanter for bæreskap av gule stafylokokker i nese og hals: hormoner, jernstatus, atopisk sykdom, bruk av snus/røyk
  • Mikrobe-determinanter for kolonisering i hals versus nese bestemt ved helgenomsekvensering av gule stafylokokker
  • Sosialt nettverk og spredning av gule stafylokokker hos ungdom
  • Vitamin D-tilskudd og mikrobiom i nese og hals
  • Genetiske risikofaktorer for blodbaneinfeksjon
  • Kartlegging av tarmmikrobiomet hos kvinner og menn i ulike aldersgrupper

g_9d5987c7_0c55_428b_b981_0559fde18881
 

 

Kontakt

Avdelingsleder Gunnar S. Simonsen

Postadresse

Universitetssykehuset Nord-Norge
Avdeling for mikrobiologi og smittevern
Postboks 56
9038 Tromsø

Slik finner du fram

Oppmøtested

Fløy A1, plan 9

                        

 

UNN Tromsø

Hansine Hansens veg 67

Åpningstider

  • I dag 08:00 - 15:30
  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag 08:00 - 15:00
  • Søndag STENGT

Med buss

Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.

Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.

Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Rutetabell og fasiliteter.

Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).

Kommer du med hurtigbåten?

Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.

Med flybuss

Om du kommer til Tromsø med fly kan du ta flybussen direkte fra flyplassen på Langnes til sykehuset. Om du kommer fra byen eller fra flyplassen går du inn hovedinngangen rett ved busstoppene.​​​

Med taxi

Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.

Med privatbil

Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).

Parkeringsoversikt for besøkende til Breivika
Kart over Breivika

 

Praktisk informasjon

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 30.- pr time 
Kl. 21-07: kr 6 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. 

Maks døgnpris kr 237,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 154,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 107,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Motorsykler:
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret

Diagram