Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

SHInE

Effekter av intervensjoner rettet mot å forebygge arbeidsrelatert astma, allergi og annen overfølsomhet hos ansatte i norsk lakseindustri, SHInE *. Pågående prosjekt, 2020-2027.

 
Shine logo

 

Oppsummering av prosjektet per 1. april 2026

SHInE*-studien undersøker eksponering for bioaerosoler og tilhørende helseutfall blant arbeidere i norsk lakseindustri. Så langt er det publisert fire delstudier fra ni prosesseringsanlegg langs norskekysten, som gir et første inntrykk av både eksponeringsnivåer og helseeffekter. 

En sentral komponent i studien er kartlegging av bioaerosoleksponering. Personbårne målinger viste at arbeidere eksponeres for inhalerbare proteiner i nivåer sammenlignbare med det som er rapportert for over et tiår siden, særlig i fileterings- og slakteområder. Endotoksinnivåene var derimot generelt lave. Proteineksponeringen varierte betydelig mellom arbeidsoppgaver og prosessområder, noe som understreker behovet for målrettede forebyggende tiltak. Noen mulige tiltak er testet i studien og dataene analyseres nå med mål om å kunne gi konkrete råd om eksponeringsreduksjon. 

En mikrobiologisk undersøkelse av luftprøver dokumenterte en stor artsdiversitet av bakterier og sopp i arbeidsmiljøet. Totalt ble over 200 bakteriearter identifisert. Konsentrasjonene av mikroorganismer var lave, men sammensetningen var kompleks og varierte mellom arbeidsstasjonene. 

Når det gjelder helseeffekter, viste tverrsnittsdata av nesten 900 arbeidstakere at 20 % av arbeiderne rapporterte arbeidsrelaterte astmasymptomer. Slike symptomer ble rapportert hyppigst blant arbeidstakere med forventet høyest eksponering for bioaerosoler. Av de 440 deltakere som også hadde undersøkt lungefunksjon, hadde ca 10% redusert lungefunksjon sammenlignet med referanseverdier. 

Videre viste immunologiske undersøkelser at 7,3 % av arbeiderne hadde allergisk sensibilisering mot laks. Sensibiliseringen var knyttet til eksponering for flere ulike proteiner, inkludert både kjente allergener som parvalbumin og andre, potensielt nye allergener. Eksponering for rå fisk og ulike vevstyper ser ut til å være særlig relevant i yrkessammenheng, der de som jobber med fisk blir eksponert på en annen måte enn de som kun spiser laks. 

De publiserte funnene viser at arbeid med lakseforedling innebærer vedvarende eksponering for bioaerosoler med helseeffekter, særlig relatert til luftveissymptomer og allergisk sensibilisering. Variasjonen i eksponering mellom arbeidsoppgaver gir et viktig grunnlag for utvikling av mer målrettede forebyggende tiltak. Resultatene understreker behovet for fortsatt fokus på arbeidsmiljø, eksponeringsreduksjon og oppfølging av arbeidstakernes helse. 

* Effects of interventions to prevent work-related asthma, allergy and other hypersensitivity reactions in Norwegian salmon industry workers (SHInE)

Målet med dette prosjektet er å finne effektive tiltak som skal forbedre lufta i arbeidslokalene i lakseindustrien. Tiltakene er rettet mot å redusere luftas innhold av dråper og partikler som inneholder biologisk materiale («bioaerosoler»). Tidligere forskning i blant annet fiskeindustri, skalldyrindustri og Iandbruk har vist at arbeidstakere kan få plager fra hud og luftveier på grunn av bioaerosoler. Prosjektet skal også finne ut mer om ulike bestanddeler i bioaerosoler som kan ha betydning for utvikling av helseplager og hvilke fysiologiske mekanismer som er involvert. I tillegg vil vi undersøke hvilke faktorer i arbeidsmiljøet i lakseindustrien som bidrar til, eller fremmer, god helse.

Ni laksebedrifter i Norge deltar i forskningsprosjektet. Bedriftene som deltar er lokalisert både i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge og forskere fra sykehus og universiteter i alle disse landsdelene deltar. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer fag som medisin, yrkeshygiene, naturvitenskap, psykologi og samfunnsvitenskap. Det legges stor vekt på en tett dialog mellom forskere og industrien i alle faser av prosjektet. 

Arbeidet ute i bedriftene var delt i tre faser:
  1. En basiskartlegging som inkluderte møter med ledelse og teknisk ansatte, målinger av bioaerosoler i lufta, helseundersøkelser og spørreundersøkelser. Vi ble ferdige med basiskartleggingen i alle bedriftene i juni 2022. Vårt nærvær har utvilsomt vært merkbart og til dels gitt utfordringer både med hensyn til lokaliteter og produksjonen med hensyn til personellkabalen. Derfor setter vi stor pris på at deltaker-bedriftene har vært imøtekommende og sporty med hensyn til å finne løsninger for å få gjennomført kartleggingene. 
  2. En intervensjonsperiode der tiltaks-bedriftene selv innførte tiltak for å redusere nivået av bioaerosoler i samarbeid med forskerne. Drift som vanlig i kontrollbedrifter. Kjente kilder til bioaerosoler er for eksempel der det spyles mot overflater med biologisk materiale som transportbånd, gulv eller direkte mot fisken. Det kan også være synlig tåke/sprut fra maskiner. Bedriftene har jobbet med ulike typer tiltak. Her har vi sammen med bedriftene hatt en pragmatisk tilnærming som tok hensyn til situasjonen i den enkelte bedrift. Tiltakene kan deles inn i 1) Tekniske tiltak rettet mot dyser og vannkilder som spruter mot biologisk materiale 2) Opplæring og bevisstgjøring av de ansatte med hensyn til bruk av vann og spylerutiner og 3) Forbedring av ventilasjon.
  3. En oppfølgende kartlegging ett år etter basiskartleggingen. Vi gjennomførte samme kartlegging som ved basiskartleggingen. Analyse av disse data pågår for tiden. Resultatene vil vise om tiltakene har gitt de ønskede forbedringene og om noen av tiltakene er mere effektive enn andre. 
​Etter at det innsamlede datamaterialet er analysert, vil resultatene bli formidlet tilbake til industrien og samfunnet gjennom rapporter, foredrag og vitenskapelige artikler. Hver enkelt bedrift har fått en rapport med resultater fra egne eksponeringsmålinger som grunnlag for videre arbeid med å redusere nivået av bioaerosoler i bedriften.
 
Gjennom SHInE-prosjektet ønsker vi å bidra til å skape bedre arbeidsforhold i lakseindustrien – med mindre risiko for astma og andre helseplager og et godt og trygt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.

Prosjektet er godkjent av Regional Etisk komite (REK nord, REK nr 175081). 

Prosjektet er finansiert ved tilskudd fra Norges Forskningsråd gjennom programmet VAM (Velferd, arbeidsliv og Migrasjon), Helse Nord Forskningsfond, samt deltakerinstitusjonenes egne bidrag.
 
 
Pingvinavisa hadde en fin artikkel om prosjektet ved oppstart i 2020.

Les også om prosjektet i brosjyren som ble gitt deltakerne i prosjektet, den ble gitt ut på flere forskjellige språk.

Work-related asthma symptoms and lung function among workers in the Norwegian salmon processing industry: a cross-sectional study. Fagernæs CF, Smedbold HT, Romundstad PR, Thomassen MR, Höper AC, Tjalvin G, Nordhammer ABO, Lauritzen HB, Hassel E, Irgens-Hansen K, Bang BE, Svedahl SR. Occup Environ Med. 2025, doi.org/10.1136/oemed-2025-110208

Occupational exposure to bioaerosols in the Norwegian salmon processing industry. Marte Renate Thomassen, Bjørg Eli Hollund, Türküler Özgümüs, Anne Mette Madsen, Anna Beate Overn Nordhammer, Hans Thore Smedbold, Magne Bråtveit, Anje Christina Höper, Berit Bang, Miriam Grgic, Maja Karlsen Linchausen, Jorunn Kirkeleit.  Annals of Work Exposures and Health, 2025, doi.org/10.1093/annweh/wxaf038

Tissue-based skin prick test extracts from Atlantic salmon containing occupationally relevant allergens. Inga Elda, Miriam Grgic, Klara Stensvåg, Berit Bang. Frontiers in Allergy, 2025, doi.org/10.3389/falgy.2025.1525012

Airborne bacterial and fungal species in workstations of salmon processing plants.
Anne Mette Madsen, Marte Renate Thomassen, Margit W Frederiksen, Bjørg Eli Hollund, Anna B O Nordhammer, Hans T Smedbold, Berit Bang 6. Science of The Total Environment, 2024, https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2024.175471

Effects of Interventions to Prevent Work-Related Asthma, Allergy, and Other Hypersensitivity Reactions in Norwegian Salmon Industry Workers (SHInE): Protocol for a Pragmatic Allocated Intervention Trial and Related Substudies. Höper AC, Kirkeleit J, Thomassen MR, Irgens-Hansen K, Hollund BE, Fagernæs CF, Svedahl SR, Eriksen TE, Grgic M, Bang BE. JMIR Res Protoc 2023;12:e48790 doi: 10.2196/48790

 

 

 

Sist oppdatert 27.04.2026