I barnas forskningstjeneste

Siden 2023 har Klinisk Forskningspost i UNN hatt en egen enhet for barn og unge med mål om at flere pasienter under 18 år skal involveres i kliniske studier og at antallet forskningsstudier skal økes.

To forskningssykepleiere sørger for praktisk støtte til forskerne, mens koordinator i Klinisk Forskningspost Barn og Ungdom er den 72-år gamle barnelegen og mangeårige forskeren Trond Flægstad.

– Jeg er engasjert i 20 prosent stilling for å være litt pådriver for forskning sammen med de som jobber på posten, sier Flægstad, som gjennom flere tiår i UNN har hatt barnekreft og infeksjoner som sine prioriterte forskningsfelt.

Lettere for forskerne

I dag er Barne- og ungdomsklinikken (BUK) involvert i over 20 kliniske studier. Flere av disse er innenfor barnekreft, og er integrert i klinikken som en del av behandlinga.

– Historisk sett har det vært mye forskning i klinikken, men forskningsposten gjør det lettere for oss som forsker, både når det gjelder ressurser og infrastruktur. Den er avgjørende for antallet kliniske studier, og for at de gjennomføres på en god måte, fastslår overlege og professor Ellen Nordal, som selv forsker på revmatisk sykdom hos barn.

NorPedMed

Trond Flægstad er også UNNs representant i forskningsnettverket NorPedMed, et nasjonalt nettverk for legemiddelutprøving hos barn.

– Vi jobber spesielt for å få til mer industrifinansiert forskning, noe som i praksis vi si forskning på legemidler. I vesentlig grad handler det om å ta i bruk legemidler som er tatt i bruk hos voksne først. Legemidlene må prøves ut hos ungdom og etter hvert barn, for det er ikke sikkert de fungerer på samme måte som på voksne, sier Flægstad.

Effektiv, men også trygg behandling er målet. Og forskingen skjer under strikte regler og informert samtykke fra både pårørende og pasienter. Flægstad legger til at det er nøytrale, internasjonale eksperter som vurderer de prosjektene som legemiddelindustrien legger fram før de godkjennes.

– Vi ønsker oppdragsstudier, sånn at våre pasienter får tilgang til de nyeste og beste medikamentene, bekrefter Ellen Nordal.

Spisskompetansen dyrkes

I NorPedMed er forskningspostene og barneavdelingene ved de seks universitetssykehusene sentrale. Samarbeid mellom både norske og internasjonale miljøer er viktig for nettverket, som også har som oppgave å legge til rette for forskerinitierte studier.

– Strategien i BUK er å forske på det vi har spisskompetanse på, som onkologi, infeksjon, nyfødtmedisin, allergi og revmatisk sykdom. Barnehabiliteringen og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling er også aktive og utgjør viktige deler av forskningsgruppa. De har blant annet et stort prosjekt på ADHD og Omega 3, forsker på autisme, og har prosjekter på samisk helseforskning for barn og unge, sier Nordal.

Noen ganger er det UNN-forskerne som starter og leder studiene. Andre ganger er de samarbeidspartnere. Som i en større nordisk studie på barneleddgikt, der Nordal er sentral, og som har pågått siden 1997.

– Vi på UNN har vært aktive i ledelsen av studiet, og nå samarbeider syv nordiske sentre om langtidsoppfølging av pasienter, fra barn til voksenliv. Vi prøver å forutse hvem som har risiko for aktiv sykdom og senfølger, forteller hun.

Tverrfaglig samarbeid

Selv om samarbeid mellom institusjonene er viktig, blant annet for å kunne inkludere nok pasienter, er tverrfagligheten internt både i UNN og Helse Nord også noe som framheves.

– Et eksempel er samarbeidet med Nor Trial, om forskning på mage-tarm på tvers av miljøene i UNN, som også barn får nytte av. Et annet er en studie om behandling av overvekt på barn og unge som Finnmarkssykehuset leder, hvor både vi og Nordlandssykehuset er med, forteller de.

Med mye forskning på gang, og med ønske om enda flere studier, understreker Ellen at Trond har en essensiell oppgave som dedikert, lokal koordinator på forskningsposten for barn og unge.

– Han er med på nasjonale møter, sørger for at UNN er med på studier som andre leder og er vår utstrakte arm i mange sammenhenger, sier Ellen Nordal.

– Men forskninga er det ikke jeg som står for lengre, understreker Trond Flægstad.

– Men du kan piske de andre litt?

– Jeg kan prøve å sparke de litt bak, ler han.