Her redder UNN-legen livet til Niels

– Det var snøvær og lavt skydekke. Ambulansehelikopteret kunne ikke fly på grunn av været. Vi fikk melding om at tre personer var tatt av skred i Lyngen, og to av dem var ikke gjort rede for. Underveis fikk vi beskjed om at de to savnede var lokalisert, men hadde bruddskader og var kalde. For den ene viste det seg å stå om livet, sier den erfarne overlegen med 15 års fartstid i luftambulansetjenesten.

Frode Sørensen viser frem den grove kanylen som etter all sannsynlighet reddet livet til Niels Sole Semb på noen tusen fots høyde i redningshelikopteret på vei fra Lyngen til UNN Tromsø 22. april 2023.

Hendelsen ble vist i TV2-serien «Reddet» nylig, i en produksjon gjort av Novemberfilm. Både produksjonsselskapet og pasient Niels Sole Semb har gitt Pingvinavisa samtykke til å omtale hendelsen på UNNs plattformer.

Fra alvorlig til kritisk

– Da vi heiste Niels opp var meldingen at det trolig handlet om et ankelbrudd. Men så snart vi fikk han inn i helikopteret merket jeg at tilstanden var mer urovekkende. Jeg fikk ikke ordentlig kontakt, han hadde høy puls, pustet tungt og veldig fort, samt hostet blod, beskriver Sørensen.

På bakgrunn av belastningen kroppen hadde fått i skredet, mistenkte UNN-overlegen et problem med lungene. Ultralyd ble koblet opp, og den avdekket raskt en «lomme» med luft utenfor lungen.

På fagspråket kalles dette en trykkpneumothorax.

– Tilstanden kan resultere i hjertestans. Jeg stakk derfor en grov kanyle gjennom brystveggen og inn til hulrommet, og fikk sluppet lufta ut gjennom kanylen, forklarer Frode Sørensen.

– Reddet dette livet til Niels?

– Det var nødvendig med et livreddende tiltak, ellers ville han dø. Der og da var det nødvendig, fremfor å vente til vi hadde ankommet UNN.

Den aktuelle prosedyren er ikke dagligdags for anestesilegene. Men den benyttes innimellom.

– Når pasienter ankommer UNN med denne tilstanden, legges det som regel et dren for å ta ut lufta. Da gjøres prosedyren av kirurgene, og noen ganger av oss. En kanyle benyttes hvis det haster veldig. Bruk av kanyle har vi jevnlig simuleringstrening på, da på dyrekadaver som vi får tilgang til, forklarer anestesioverlegen.

Anestesileger i luftberedskap

Frode Sørensen er en av 27 anestesileger ved UNN som inngår i bemanningen av to ambulansehelikoptre (Tromsø og Harstad) og to redningshelikoptre (Tromsø og Longyearbyen). Legene rykker også ut med legebiler ved behov. Sørensen tar i tillegg vakter som flylege på ambulanseflyene som opererer i hele Helse Nord.

De samme anestesilegene går også ordinære vakter på operasjonsavdelingen ved UNN, og har med sin erfaring en sentral rolle i det meste av akuttberedskapen i UNNs ansvarsområde.

For Frode har døgnkontinuerlig ukesvakt på det nye redningshelikopteret på Langnes vært hovedbasen de siste par årene.

– Jeg har seks vaktuker der i året. I tillegg blir det to uker med vakt på redningshelikopteret på Svalbard. Ved behov tar jeg også noen ekstravakter på de ordinære ambulansehelikoptrene, sier Sørensen.

– Kombinasjonen mellom å jobbe inne på UNN og ute i luftambulansene er veldig verdifull for anestesilegene. De benytter UNNs prinsipper og prosedyrer også på oppdrag i akuttkjeden, og samarbeider godt med de som har traumeberedskap inne på sykehuset, sier Bård Rannestad, seksjonsleder for luftambulanseavdelingen ved UNN.

Raskt nedkjølt i skred

Også han hadde en rolle i de aktuelle episodene av «Reddet» som handlet om skredulykken i Lyngen. Hypotermi (nedkjøling) er nemlig alltid et tema når skredalarmen går.

Personer som ligger begravd under snøen har i snitt bare 20 minutter på å bli funnet før håpet svinner. Derfor er kameratredning avgjørende, og det bidro Victor Rizzardi med underveis i den vanskelige redningsaksjonen i Lyngen.

Han lokaliserte og fikk hjulpet frem kameratene Niels og Lukas slik at aksjonen gikk fra et søkeoppdrag til et intenst redningsoppdrag.

– Begge pasientene var nedkjølte, men var ikke mer enn mild hypoterm. De ble ivaretatt med hjelp av hypotermipose og kjemisk varmelaken. Lukas fikk vi stabilisert raskt, mens det viste seg mer kritisk for Niels, sier Frode Sørensen.

Glad og takknemlig

Og Niels Sole Semb er svært, svært takknemlig for den livreddende hjelpen han fikk.

– Jeg er selvfølgelig glad for at redningshelikopteret var der for oss den dagen, og den innsatsen Frode gjorde for meg. Selve hendelsen i helikopteret husker jeg lite av, men jeg fikk med meg at det var alvorlig. At det var så tidskritisk, skjønte jeg imidlertid ikke før etterpå.

– Hvordan opplevde du å bli reddet på denne måten?

– Slik situasjon var skjønte vi at helikopteret var eneste redning for oss. Og det var jo litt flaks at de fikk et værvindu og kunne heise oss ut. Men etter at Lukas ble heist først, og jeg så at helikopteret svingte bort fra området, fryktet jeg at de ikke kom tilbake på grunn av været. Heldigvis endte det bra, og etter ankomst til UNN ble vi fulgt veldig godt opp med folk rundt oss hele tiden. Da ble det veldig emosjonelt, sier Niels Semb.

Avgjørende samarbeid

Crewet om bord i redningshelikopteret består til enhver tid av seks personer: Fartøysjef, styrmann, systemoperatør, heisoperatør, redningsmann og lege.

Samarbeidet og samspillet dem imellom er helt avgjørende.

– Vi bor sammen døgnet rundt de ukene vi har vakt, og kjenner hverandre godt. Vi er drillet på hverandres oppgaver, men også på det å samarbeide. I denne aksjonen var dette helt avgjørende grunnet dårlig vær og to pasienter med omfattende skader. Når vi jobber så tett, og opplever så mye sammen, blir vi også gode venner, beskriver Frode Sørensen.

• TV-serien «Reddet» handler om redningstjenesten ved helikopterbaser rundt i Norge, og er tilgjengelig på TV2 Play. På TV2s nettsider kan du lese mer om skredhendelsen omtalt i denne reportasjen og se flere videoklipp fra produksjonen.

Kommer du ut for en situasjon med behov for akutt helsehjelp, ikke nøl med å ringe Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral 113!