Helseministeren ser mot nord for bedre pasientsikkerhet
Ikke vet vi, men Rolf Jacobsen kjente ord «se oftere mot nord», lå muligens i bakhodet til Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han kom til UNN Tromsø for å markere oppstart for utprøving av pasientens legemiddelliste (PLL).
2. juni ble Universitetssykehuset Nord-Norge et av landets første sykehus til å ta i bruk PLL, et verktøy som først og fremst vil bedre pasientsikkerheten.
Ved geriatrisk sengepost på sykehuset treffer Vestre en staut bardudøl. Odd Nytrøen har levd lenge, og slår gjerne av en prat om sine pasienterfaringer.
- Jeg er veldig fornøyd med hjelpen og behandlingen jeg får her i Tromsø. Jeg forstår at dette (PLL) kan bli et hjelpemiddel for de ansatte som gir mindre travelhet i hverdagen. Det unner jeg dem, for her løper de beina av seg, fastslår han.
Pasientsikkerhet
Etter å ha fått positiv underveis-status fra en rekke aktører som Sykehusapotek Nord, Kåfjord kommune, Tromsø kommune og UNNs prosjektledelse, var helseministeren oppløftet.
- Medikamenter er forbundet med høy risiko for pasientsikkerheten. Derfor er PLL et av de viktigste områdene i vår satsing på digital samhandling i helse-Norge, sier han, og fortsetter;
- Forbedringen bidrar også til at de som jobber med pasienter i sykehus og kommuner får bedre arbeidsforhold uten så mye unødig plunder og heft, sier Jan Christian Vestre.
Tidsbesparende
Overlege Ole Martin Hoff jobber i akuttmottaket i UNN Tromsø, og har blant annet en utfordring med å være «legemiddeldetektiv». I samtale med helseministeren fremmer han et lite regnestykke om ressursbruk.
- Hvis vi kan spare ca 20 minutter i hver pasientkontakt på samstemming og å skaffe oversikt over hvilke medisiner pasienten tar, er det en betydelig ressursbesparelse når vi har 40-50 pasienter innom i døgnet. Den sparte tiden kan vi bruke på å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen.
Alle må med
Hoff understreker at en helt essensiell sukessfaktor er at alle aktører tar stafettpinnen, og bidrar til at pasientens legemiddelliste blir den forbedring som er tenkt.
- Det har vært en tidstyv å sammenligne medikamentlister fra fastlege, kjernejournal, reseptformidler, sykehus, og oversikt fra kommunal helsetjeneste. Det er enklere å jobbe i et kjent system som DIPS, og ha tilgang til medisinopplysninger i det samme systemet som vi bruker til annen pasientdata, fastslår han.
Takk fra topplederen i nord
Også Helse Nords administrerende direktør Marit Lind hadde mange lovord å komme med til de som er i gang med å bruke PLL og ikke minst, til de mange som har bidratt for å få dette på plass i nord.
- Det er virkelig en milepæl og et stort sikkerhetsløft for pasientene. Det er ofte i overgangene mellom ulike nivå og samarbeidspartnerne i helsevesenet at det blir trøbbel. En stor takk for innsatsen til alle som har bidratt til at vi har fått dette i gang i nord, avslutter hun.
Les mer om Pasientens legemiddelliste:
Gladnyhet: Reduserer risikoen for feilmedisinering (Pingvinavisa)
Hva er PLL (Helse Nords nettsider)
Fakta om Pasientens legemiddelliste
- 2. juni fikk alle sykehusene i Helse Nord, som de første i landet, tilgang til Pasientens Legemiddelliste (PLL) via sitt journalsystem DIPS Arena. PLL er enkelt forklart en legemiddelliste som til enhver tid skal være oppdatert med hvilke legemiddel og hvilke doseringer pasienten tar. Fastlegene har ansvaret for å opprette første PLL for alle sine pasienter.
- For alle pasienter som får opprettet PLL, er denne tilgjengelig i Kjernejournal på Helsenorge.no. Dermed kan alle behandlere logge seg inn her og se sist oppdaterte PLL. Ennå vil det ta noen år før alle kommunale helsetjenester som sykehjem, hjemmetjenester og legevakter får direkte tilgang til PLL fra egen pasientjournal og kan oppdatere den derfra.
- Når PLL er opprettet første gang, vil PLL fungere som en stafettpinne mellom de ulike behandlerne i helsetjenesten. Hver gang en lege har gjort en endring i form av å legge til, trekke fra eller endre på et medikament, må vedkommende sende en oppdatert PLL tilbake i Norsk Helsenett, til databasen som kalles SFM – Sentral forskrivningsmodul. Slik får neste behandler umiddelbar oversikt over hva pasienten bruker av legemidler. Uten PLL bruker legene ofte mye tid på å lete etter og verifisere legemiddelinformasjon, og risikoen for feil er stor.