Benjamins baby
Mange ambulanseansatte opplever at de mangler kompetanse og øvelse på fødsler, og er derfor redde for å ikke gjøre en god nok jobb når fødende skal fraktes. Da Benjamin Pettersen (26) plutselig måtte være fødselshjelper, hadde han heldigvis både trening og praksis friskt i minne.
Som oftest har ambulansepersonell tida fra de rykker ut til de er framme på oppdraget på å forberede seg mentalt på hva som møter dem. Denne dagen er det en pasient med magesmerter paramedisinstudent Benjamin og makkeren på tromsøambulansen kjører ut til. Tror de.
Etter grundige undersøkelser som ikke gir svar på hva som feiler den kvinnelige pasienten, ser makkeren på Benjamin og sier:
«Ho e gravid!»
Kort tid etterpå sitter Benjamin på kne bak i ambulansen og tar imot sitt første barn.
Studie om ambulansearbeiderne
Årlig fødes rundt 350 barn uplanlagt prehospitalt her i landet. I regionen tilknyttet UNN er det fra 2016 til i dag født 67 barn utenfor sykehus eller annet planlagt fødested. Langt oftere må ambulansepersonell ta seg av kvinner som er i aktiv fødsel mens de skysses til nærmeste fødestue. – Det å bli født prehospitalt uplanlagt gir en økt risiko for mor og barn som er 3-5 ganger større enn tilsvarende inne på sykehuset, sier fagjordmor Kathrine Hågensen ved UNN Tromsø. De siste 12 årene har hun undervist om fødsel for ambulansepersonell i hele nedslagsfeltet til UNN og på paramedisinerutdanninga ved UiT.
– Det har gjort inntrykk å høre hvordan erfarent ambulansepersonell kjører på oppdrag med kvinner i fødsel, med hjertet i halsen og med en redsel for at to liv skal gå tapt, forteller den erfarne jordmora.
Da hun i fjor skulle skrive masteroppgave i jordmorfag ble det derfor naturlig for henne å gjøre en kvalitativ studie om ambulanseansatte sitt forhold til fødsler, «Emergency medical technicians experiences of assignments with women in labour». Nå er resultatene av studien også publisert i internasjonale Elsevier.
Jordmor Kathrine er også den som blir kalt ut på akuttoppdrag til ambulansen hvor Benjamin befinner seg, og hvor det er en del uklarheter rundt fødselen. Men når hun ankommer, ser hun en nyfødt baby ligge på mora sitt bryst.
– Så flytter jeg blikket, og ser Benjamin mellom beina på mora. Han har adrenalinroser i begge kinnene, er så svett i håret at det har begynt å krølle seg – og har det største smilet! Da var det bare å si «well done»!
Tre viktige funn
Oppdraget til Benjamin og makkerne gikk helt som det skulle. Men i studien til Kathrine Hågensen opplyste informantene at ambulanseoppdrag med fødende kvinner er krevende. Tre funn er særlig framtredende.
– De opplever at de mangler kompetanse og øvelse på fødsel. Og de ønsker at dette skal være like høyt prioritert som hjertestans, slagalarm og de tingene. Selv om de møter situasjoner som er en gledelig begivenhet, og det som oftest går helt fint, så er de samtidig redd for å overse når noe går galt, og redd for at to liv skal gå tapt. Og det tredje er at de ønsker å gi en god fødselsomsorg på kvinnens premisser, men opplever at de kommer til kort, forteller hun.
– Men i den tilkortkommenheta de omtaler, ser jeg at de gjør det optimale jordmorhåndverket: Være rolig, være til stede, puste med, gi massasje, varme, stillingsendring – det er jo selve det grunnleggende. Og det gjorde meg veldig, veldig glad å høre.
I praksis på føden
«Det er noe her!» «Er det hode eller fot?» «Det må være hodet!»
Med glød i blikket forteller Benjamin Pettersen ivrig om dialogen som fant sted og om hva som skjedde bak i den trange ambulansen denne spesielle dagen.
– Når man ser hodet, vet jeg at her er vi nært en fødsel. Så jeg skal bare feste dama med setebeltet og kjøre fortest mulig inn til sykehuset – men da kommer det en pressrie! Så ser jeg at hodet har kommet ut, så jeg hopper bak og prøver så smått å samle meg og tenke hva jeg skal gjøre med ungen når den kommer. Jeg var bekymra for at ungen skulle sitte fast, sier han.
To uker før denne hendelsen hadde Benjamin vært i praksis på føden ved UNN Tromsø, ei ordning fagjordmor Kathrine var med å etablere for paramedisinstudentene. Og for et halvt års tid siden fikk Benjamin og kullkameratene også fødselsundervisning av Kathrine, ei undervisning hun har med studentene to ganger i løpet av studiet.
– At det var Benjamin som satt der da jeg ble kalt ut på akuttoppdraget den dagen var bare «full circle», ler Kathrine. – Jeg ser at han har gjort alt rett som vi har øvd på.
Simuleringstrening
Studentene på paramedisin får simuleringstrening i ambulansen for at alt skal bli så reelt som mulig. Jordmor Kathrine er ute etter å trene opp muskelminnet deres. – De øver i eget territorium og de «føder» selv i alle stillinger i den trange ambulansen. Vi har enkelt utstyr som de spenner på seg, forklarer hun.
Benjamin sitt muskelminne fungerte akkurat som det skulle. Og med fersk opplæring er han også motsatsen til ambulansepersonellet Kathrine Hågensen intervjuet i masteroppgaven sin: De som gjerne jobber ute i distriktet, har lang og humpete vei til sykehuset og frykter en uklar situasjon bak i ambulansen.
Men både de som jobber på en stasjon fire timer unna UNN og de som er stasjonert tett i tett med sykehuset trenger å trene.
– Jeg tror vi har fått en god modell her i Tromsø. Men det som dessverre skjer er jo at når årene går, så får ikke de som jobber på ambulansen påfyll av kunnskapen, sier Kathrine Hågensen.
Hun sier derfor ja til all undervisning hun kan. Hun brenner for god fødselsomsorg og kvinnehelse, og for tett kontakt mellom de prehospitale tjenestene og fødeseksjonen.
– Flere og flere ambulansestasjoner ber om fagdager, så dette er satt mer på dagsorden, og det syns jeg er superbra. Vi må se på at vi har en bærekraftig plan i framtida. Når Benjamin har vært ti år i yrket, da må vi ha undervisning som er kvalitetssikra. Vi må løfte fødselsomsorgen og følgetjenesten, fastslår Hågensen.
Flest ambulansefødsler i byene
Det ble en spesiell dag på jobb for Benjamin Pettersen. Det ble adrenalinkick og eufori, og selv om han ikke er ferdigutdanna før i oktober har han nå tatt imot et barn.
Og om dagen var minneverdig for Benjamin, så var den nok enda mer spesiell for barnets mor. Hun visste ikke at hun var gravid.
– Det skjer. Mange kvinner har en del blødninger i graviditeten, og vet kanskje derfor ikke at de er gravide, forklarer Kathrine Hågensen. Hun legger også til at de fleste ambulansefødsler skjer i byene, og ikke i distriktet som man kanskje skulle tro. For kvinnene som bor nært sykehus feilberegner fort tida.
– Det finnes ikke noe artigere enn fødsel. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle er jordmødre. Benjamin, dette er yrket for deg! ler Kathrine.
Benjamin smiler om mulig breiere enn jordmora. – Det er veldig, veldig interessant. Men først skal jeg bli ferdig med det jeg holder på med.
