Forbedringsutdanning i UNN-regi

Første FUNN-kull er i gang

Nå har UNN selv ansvar for forbedringsutdanninga som tidligere foregikk i regional regi. Den «forbedrede forbedringsutdanninga» har fått navnet FUNN, og i første kull er også deltakere fra kommuner og andre Helse Nord-sykehus inkludert.

Noen få kvinner som sitter ved et bord — Anna Mohn Sneve og Marianne Karlsen har lang erfaring med forbedringer i gastrokirurgisk sengepost, hvor de leder hver sin enhet.

Første samling ble gjennomført i Tromsø 7.-8. mai. Hit kom rundt 40 deltakere fra ulike deler av UNN, Helse Nord-regionen – og altså flere «UNN-kommuner».

Viktigere enn noen gang

I en tid med både omstilling, omorganisering og trang økonomi kan det være krevende å finne plass til å jobbe med forbedringsarbeid, og få oppmerksomhet fra ledelsen. Dette er likevel ingen grunn til å sette forbedring på vent, understreker leder for Kontinuerlig forbedring, Hege Andersen.

En gruppe mennesker som sitter rundt et bord — Totalt 40 deltakere fra UNN, omkringliggende kommuner og andre Helse Nord-sykehus deltok på første FUNN-samling.

- Det er nettopp nå vi skal jobbe med å forbedre pasientforløp og pasientflyt, for å få ned ventetider og fristbrudd. De små daglige forbedringene er viktigere enn noen gang, og kunnskap om forbedringsmetodikken øker sjansen til å få gjennomført en varig forbedring. Men forbedringsarbeid og høy kvalitet går ikke av seg selv: Man må sette av tid, ressurser og kunne metodikk. Det er akkurat dette vi tilbyr i forbedringsutdanninga, forklarer hun.

FUNN-metodikk på sykehjem

Sofie McCarthy jobber som sykepleier på Mortensnes sykehjem, og deltar sammen med en kollega. De vil forbedre opplæringskvaliteten på viktige systemer i sitt sykehjem.

En person som holder en kopp — Sofie er FUNN-deltaker og sykepleier på Mortensnes sykehjem.

- Vi vil prøve å sørge for at ansatte har nok opplæring på de to pasientvarslingssystemene våre. Når vi har to systemer er jo ulempen at det trengs dobbelt opp med opplæring, og det er viktig at personalet er like godt kjent med det ene systemet som det andre. Sykehjem nå er jo små sykehus, så det er like viktig at kompetansen heves innad i kommunen som at den gjør det på UNN, sier hun.

Verktøyene og metodikken de lærer i FUNN gjør det lettere å ta tak i ting, for eksempel ved å avgrense problemstillinger og mål.

- Jeg føler vi har lært veldig mye, blant annet SMART-metoden, hvor vi skal være ganske spesifikke, det skal være ei tidsramme, det skal være attraktivt og målbart. Vi kom inn hit med ei veldig stor problemstilling, men i går klarte vi å få det litt mer i system, forklarer McCarthy.

Parhester fra gastro

Anna Mohn Sneve og Marianne Karlsen er begge enhetsledere på gastrokirurgisk sengepost i UNN Tromsø, og leder til sammen 40 sykepleiere og tre hjelpepleiere. Prosjektet deres handler om bedre og mer planmessig oppfølging av nyansatte.

- Vi er en avansert kirurgisk avdeling, så vi ser at de ansatte som kommer og skal starte hos oss har behov for en systematisk oppfølging. Vi er to ledere som er veldig glad i å gjøre endringer, komme med ideer og finne på nye ting. Jeg har jobba som leder i fem år og Marianne i åtte. På den tida har vi endra mye i avdelinga, men ser at vi mangler noen av verktøyene vi trenger for å evaluere, korrigere og sette mål. Det er de tingene vi lærer her. Så vi er glade for å ha kommet med på denne utdanninga, sier Anna.

- Vi har jo egentlig lenge tenkt at vi skulle gjøre det, men vi ønsket å gjøre det sammen. For vi ville se på noe i avdelinga, og når vi er to ledere, så er det viktig å få det forankra, snakke samme språk og få en felles forståelse for prosessen vi skal inn i, sier Marianne.