Bærerskap av resistente mikrober kan bli langvarig. Tiltakene må være gjennomførbare over tid, og ikke være unødig belastende for pasienten. Individuelle tilpasninger kan bli nødvendig. Ta kontakt med smittevernpersonell hvis behov. Vær også oppmerksom på ny prosedyre i Resistenshåndboka (FHI) som gjør det mulig å erklære enkelte pasienter med ESBL for koloniseringsfri (smittefri).
Isolering
av pasienter med resistente mikrober i sykehjem anbefales vanligvis ikke. Kortvarig isolering vurderes dersom smitterisikoen øker. Det vil si dersom pasienten får akutt diaré/oppkast, sår med ukontrollerbar sekresjon som ikke lar seg tildekke, eller har kolonisering i luftveier og samtidig får akutt luftveisinfeksjon, se Isolering
Se tabell i Resistenshåndboka Trinnvis oppbygging av smitteverntiltak - resistente mikrober (FHI)
Smitteverntiltak (som ikke innebærer isolering):
- Enerom med eget bad og toalett: Stell og toalettbesøk bør kun foregå på pasientens rom/bad. Pasient som er stelt, har rent tøy og fått utført håndhygiene oppholder seg fritt i avdelingens fellesarealer og kan normalt delta i avdelingens aktiviteter.
- Verneutstyr:
- Beskyttelsesfrakk eller forkle i stell, sengereiing, toalettbesøk, sårstell og andre oppgaver som medfører fysisk kontakt.
- Bruk smittefrakk i stedet for vanlig beskyttelsesfrakk/forkle:
- Ved ESBL med økt smitterisiko, f.eks: Urin, avføring/diaré, oppkast, sårsekret som ikke lar seg kontrollere, pasient kan ikke ivareta hygieniske prinsipper, pasient har kolonisering i luftveier og har luftveissymptomer.
eller
- Ved CPO (tidligere ESBL-KARBA)
- Hansker: Det er ikke nødvendig å bruke hansker rutinemessig i all kontakt med pasient, utstyr og inventar. Håndhygiene er oftest tilstrekkelig. Hansker anbefales når det forventes direkte kontakt med kroppsvæsker. Følg basale smittevernrutiner, Se Verneutstyr - Indikasjoner for hansker
- Munnbind: Vanligvis ikke nødvendig. Vurderes hvis fare for sprut/dråper med kroppsvæsker, samt ved luftveissymptomer hos pasient.
- Tekstiler: Sengetøy bør skiftes ofte, for eksempel 3 ganger pr. uke. Skittentøy emballeres i pose eller sekk på rommet. For videre håndtering følg lokale rutiner eller se Tekstilhåndtering i avdeling. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres etterpå ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur (85°C eller mer). Døråpning og gummipakning rengjøres og desinfiseres, f.eks. med 70% overflatedesinfeksjonssprit. Bruk verneutstyr ved håndtering av urent tøy.
- Avfall: Håndteres som restavfall. Posen lukkes på pasientrommet og kastes på desinfeksjonsrom/avfallsrom på vanlig måte. Håndhygiene utføres. Er avfallet dryppvått av kroppsvæsker (ikke absorbert i bleier, papir e.l.), kastes det i gul oppsamlingsboks for å forhindre lekkasje/søl. Se Avfallshåndtering – restavfall eller smittefarlig avfall?
- Flergangsutstyr: skal både rengjøres og desinfiseres før det brukes hos andre pasienter. Brukt utstyr emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr
- Måltider: Alle pasientene tilbys håndhygiene før måltider. Som hovedregel kan pasienter med resistente mikrober sitte sammen med andre og benytte vanlig servise og bestikk. Hvis mulig tilpass matserveringen slik man unngår berøring av felles mat. Gjøres på mest mulig diskret måte av hensyn til personvernet.
- Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen eller på vogn for brukt servise. Ved ev. mellomlagring på kjøkkenbenk, emballeres godset i plastpose. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling.
- Renhold:
- Horisontale flater på pasientrommet rengjøres daglig.
- Berøringspunkter på pasientrom rengjøres og desinfiseres daglig. (Oppgavedeling må avtales mellom renholds- og pleiepersonell. Se mer om desinfeksjon i egne kulepunkt under).
- Ved langvarig opphold, vurder om det er behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom.
- Berøringspunkter i fellesområdene bør rengjøres daglig når det bor pasienter med resistente mikrober i avdelinga.
- Renholdspersonell bruker samme verneutstyr som pleiepersonalet inne på pasientrommet. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til kokevask. Brukte engangsmopper kastes som restavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator. Se Renhold ved smitte.
- Desinfeksjon av berøringspunkter daglig: F.eks. nattbord, sengegjerde, armlener, brytere, dørhåndtak, armatur, skylleknapp etc. I tillegg desinfiseres kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes på tørre og synlig rene flater. Se Desinfeksjonsmidler - oppslag
- Flekkdesinfeksjon: Ved søl av kroppsvæsker, bruk f.eks. Virkon®, PeraSafe® eller LifeClean®. Ta på verneutstyr, fjern sølet med papir og dynk på desinfeksjonsmiddel. Overhold virketiden og vask av. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
- Besøkende: Veiledes i god håndhygiene. Behøver normalt ikke å bruke verneutstyr.
- Opphør av smitteverntiltak: Utfør smittevask dersom pasient erklæres koloniseringsfri*, ved utflytting eller dødsfall. Se Renhold ved smitte.
* Erklæring koloniseringsfri er en ny prosedyre i den nye Resistenshåndboka (FHI 2026). Det betyr at noen pasienter med ESBL etter et visst antall negative prøver kan erklæres koloniseringsfri (smittefri), og smitteverntiltakene kan opphøre. Dette gjelder ikke for CPO.
