logo

Diagnose

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn det andre mennesker opplever. Behandlingen kan være omfattende og ofte langvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling er nødvendig for å gi best mulig livskvalitet.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse kjennetegnet av avgrensede episoder med utpreget endring i stemningsleiet og aktivitetsnivå.

Episoder med hevet stemningsleie og økt energi og aktivitet omtales som mani eller hypomani.

  • Ved mani er de oppstemte episodene så uttalte at de i stor grad går ut over evnen til å fungere i dagliglivet.
  • Ved hypomani er de oppstemte episodene forholdsvis milde og går ikke i vesentlig grad utover funksjonsnivået.

Episoder med senket stemningsleie og redusert energi og aktivitet kalles depresjon.

Intensitet og varighet av de oppstemte og nedstemte episodene kan variere. Mellom episodene kan du ha symptomfrie perioder eller perioder med få symptomer.

Ofte snakker man om bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 1

Ved bipolar lidelse type 1 må du ha hatt minst to episoder med forstyrret stemningsleie, derav minst én manisk episode.

Bipolar lidelse type 2

Ved bipolar lidelse type 2 må du ha hatt depressive og hypomane episoder, men aldri mani. Episoder med mani og depresjon kan oppleves som svært belastende for deg og dine nærmeste.

Les mer på helsenorge.no

Introduksjon

De klassiske bipolare lidelsene deles inn i to typer - type 1 og type 2. Den alvorligste formen for bipolar lidelse kalles type 1 og arter seg ved vekselvis klare og tydelige depressive og maniske episoder. Ved bipolar type 2 er ofte de depressive periodene tydelige, men periodene med oppstemthet er mindre tydelige enn ved mani.

Henvisning og vurdering

Store svingninger i stemningsleie kan utløse behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie. Videre kan uvanlig høyt aktivitetsnivå være indikasjon på mani/hypomani
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse bør henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderea
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikamentbruk og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer

Utredning

Utredningen omfatter kartlegging av når symptomene oppsto, hvordan disse har utviklet seg og hvilke konsekvenser plagene har hatt for hvordan du fungerer sosialt og i dagliglivet. Vi har særlig fokus på identifisering av episoder med oppstemthet (mani) og tilfeller med nedstemthet (depresjon). 

Videre vil det være aktuelt å utelukke andre type tilstander som kan medføre humørsvingninger, for eksempel stoffskiftesykdommer. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utredningsfasen og/eller behandlingsfasen. Det er alvorlighetsgraden som avgjør dette. Ved maniske tilstander kan det være aktuelt at du må legges inn.

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er 

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og psykologisk behandling, der en plan for hvordan du kan mestre og forebygge nye episoder er vesentlig.

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen din. Det er flere typer medisiner som har god effekt. Ved bipolar lidelse vil ofte stemningsstabiliserende medikamenter være mest effektive. 

Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til det vi kaller en vedlikeholdsbehandling. Denne behandlingen skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

Oppfølging

Bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand. Tilstanden kan være langvarig, og vi må ofte følge opp medisineringen over lang tid. Når vi har funnet en effektiv medisinering er det viktig at fastlegen din følger deg opp. 

I tillegg til å sørge for at du alltid har tilgang til medisinene du trenger, bør fastlegen din jevnlig ta blodprøver, blant annet for å se om konsentrasjon av medisin i blodet er tilfredsstillende. 

Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene er det svært viktig at du samarbeider med legen om en nedtrappingsplan. Hvis du slutter med medisinene kan du få tilbakefall av mani eller depresjon.

Vær oppmerksom

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at du er i ferd med å utvikle en manisk eller depressiv episode. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontakt

UNN Åsgård Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Tromsø

Kontakt Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Tromsø

Oppmøtested

Bygg 18. Inn resepsjonen og ned trappa, gjennom glassdøren og inn til venstre fra korridoren. 

Adresse

UNN Åsgård

Åsgårdvegen 40

Finn frem

Transport

​Åsgård ligger på vestsida av Tromsøya, drøyt to kilometer rett vest for Tromsø sentrum.

Hvis du reiser kollektivt stopper buss rute 26, 36 og 53 utenfor hovedinngangen. Om du velger å gå til fots vil det ta rundt en halv time fra sentrum.

Kart over området til UNN Åsgård

Kart over området til UNN Åsgård


Klikk her for å åpne bildet i Google Maps

​

​​For pasienter og pårørende er det parkering utenfor hovedinngangen. Det er parkeringsautomat ved inngangen.

UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 28.- pr time 
Kl. 21-07: kr 6 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
​For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. ​

Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

Praktisk informasjon

Etter henvisning til psykisk helsevern og avtale med behandler kan du få tilgang til kartleggingsverktøyet Checkwar​e. Skjemaet er ment å kvalitetssikre utredningen av psykiske helseplager. I tillegg til dine beskrivelser og behandlers vurdering, skal kartleggingen bidra til å sikre bred forståelse av dine aktuelle plager eller lidelser.

Hvis du får problemer med å logge inn kan du ta kontakt med ekspedisjonen på den avdelingen der du skal til behandling, slik at de kan sjekke tilgangen din.

Kartleggingsverk​tøyet​

Åpningstid:

Mandag og torsdag fra kl. 12.00 til 15.30
Tirsdag, onsdag og fredag fra kl. 8.30 til 12.00
Les mer om biblioteket

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

​Over store deler av Åsgård-området kan du kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

​Det ligger kafé i bygg 8. Gå inn hovedinngangen, ned trappa, og rett fram gjennom glassgangen. Ved enden av gangen går du til høyre.

Kaféen er åpen mandag til fredag fra klokka 08.30 til 14.30​.

Det blir blant annet arrangert quiz eller lunsjkonserter på Åsgård hver uke, som regel på onsdager eller torsdager. Alle arrangementer annonseres på kulturkalenderen som henger ute på avdelingene og på informasjonstavle ved resepsjonen i hovedinngangen.

Arrangementene starter klokka 13 og varer en halv time hver gang.

Ta gjerne kontakt med kulturavdelinga på rom B11.103 i bygg 11. Gå ned trappa ved resepsjonen og ta inn til venstre.​

​Kontaktinformasjon, åpningstider med mer.



Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares.