Hjelp for senskader etter kreft

Nesten fire år etter oppstart av Seneffektpoliklinikken ved UNN, har de egentlig nok å gjøre. Men de får færre henvisninger enn i starten, og vil at tilbudet skal bli bedre kjent i hele Helse Nord. Også blant fagfolk.   

 – Vi ønsker at tilbudet skal være det samme for alle, uansett hvor de bor, sier kreftlege og professor Hege Sagstuen Haugnes ved Seneffektpoliklinikken i Tromsø.  

Poliklinikken er et tverrfaglig tilbud for voksne kreftoverlevere med sammensatte seneffekter, minst ett år etter avsluttet kreftbehandling. Det er ikke snakk om akuttmedisinske problemstillinger, men om komplekse og ofte usynlige plager som kan gi en betydelig reduksjon av livskvaliteten.  

Går ut over livskvalitet 

– Flertallet av pasientene våre opplyser at de har fått god hjelp hos oss. Mange opplever at de får det bedre, og vi har også noen som har vært ute av arbeidslivet og som har klart å komme tilbake i jobb etter å ha lært hva de kan gjøre sjøl for å komme seg dit, forteller Haugnes. 

Hun forklarer at pasientene som kommer til dem ikke kommer med en konkret medisinsk problemstilling.  

– Nesten alle har kronisk fatigue, altså utmattelse. Mange har smerter, søvnproblemer, nedsatt seksualfunksjon, og en stor andel har problemer med å stå i arbeid på grunn av seneffektene, sier kreftlegen.  

Etterlyser menn og nordlendinger 

Teamet på seneffektpoliklinikken er lite, og består kun av tre kreftleger i 20 prosent stillinger og to sykepleiere i 40 prosent.  

– Vi ser at det er store pasientgrupper der ute som vi tror ville hatt nytte av å bli henvist til oss. For eksempel har vi veldig få pasienter som har hatt øre-nese-hals-kreft, lungekreft og prostatakreft. Samtidig har vi stor overvekt av pasienter som har hatt brystkreft og lymfekreft, og en del med gynekologisk kreft, sier Hege Haugnes.  

– Og så er det antakeligvis for få menn som vet om oss, legger kreftlege Hanne Bersvendsen til. 

I tillegg har de en overvekt av pasienter fra Troms, en del fra Finnmark, men liten andel fra Nordland med tanke på at halvparten av Helse Nords befolking bor nettopp der. 

Mestring og aksept 

Pasientene som henvises til teamet i Tromsø, får individuelle vurderinger. Oppfølgingen er tidsbegrenset, og varer vanligvis mellom ett-to år. Målet er å fremme best mulig helse blant kreftoverleverne.  

– Vi kartlegger plagene deres og hjelper dem å sortere og kanskje bevisstgjøre dem. Noen ganger er det behov for nærmere utreding hos andre spesialister for å avklare plagen. Vi samarbeider derfor bredt. Vi har tro på at økt kunnskap også gir økt mestring. Her er lite «quick fix», fastslår kreftlege Anne Gry Bentzen. 

– Mange lever nok også med en stor grad av usikkerhet og lurer på hva deres reduserte funksjon skyldes. Det handler om å rydde i at du ikke har tilbakefall eller en alvorlig hjertesykdom, men at dette er ditt nye funksjonsnivå – og at du da må man forsone seg med det og ta konsekvens av hvordan man lever livet sitt, sier Bersvendsen.  

Hun får støtte av Bentzen som legger til at teamet på seneffektpoliklinikken jobber med å styrke pasientene i denne aksepten.  

– Vi ser at pasientene opplever det som viktig at de blir møtt med bekreftelse på at de plagene de har er både slitsomme og invalidiserende. Det er viktig, fastslår Anne Gry Bentzen.  

Ønsker kreftsenter 

Seneffektpoliklinikken er ikke en del av den generelle kreftoppfølgingen – og det er nettopp derfor det er viktig at både pasienter og fagfolk kjenner til tilbudet. Henvisning kan gjøres av fastlege eller sykehuslege. 

I tillegg er teamet på seneffektpoliklinkken opptatt av at UNN får etablert det planlagte kreftsenteret.  

– Per i dag finnes det ikke systematisk rehabilitering etter kreftbehandling i Norge. Dette vil kunne hjelpe folk før ting blir kjempevanskelig, mener Hanne Bersvendsen.  

For å bli godkjent kreftsenter må man blant annet sikre at alle kreftoverlevere får veiledning i hvordan de best kan leve etter gjennomgått kreftbehandling, redusere senskader og være oppmerksomme på fare for tilbakefall.  

 – Der har norsk helsevesen en kjempejobb å gjøre, fastslår teamet.