Kunnskapsbase for kontinuerlig forbedring
Virker det? Og hva er det som virker?
Er du en lesehest? Og vil du sette deg inn i teori og forskning på kontinuerlig forbedring og tilsvarende endringsarbeid? Her har vi samlet aktuell litteratur og solid forskning på området. Hva er kjernen i endringsmodellen, hva er det som skal til for å få varig forbedring, og hva viser forskningen når det gjelder effekter?
Grunnlaget for all forbedringsmetodikk
Forbedringsarbeid i sykehus har sin basis i Forbedringsmodellen. Kvalitets-, pasientsikkerhets- og forbedringsarbeid kan ha ulike benevnelser fra plass til plass, men kjernen i alle disse tilnærmingene er småskalatesting, Plan, do, study, act (PDSA) og erkjennelsen av at ethvert system er perfekt designet for å gi de resultater det gir. Vil du ha andre resultater må du gjøre ting på nye måter. Les mer om kvalitetsbegrepet og grunnlaget for metodikken her:
Forbedringskunnskap
Det er skrevet en rekke gode oversiktsbøker over forbedringsmetodikk, kunnskapsgrunnlag, metodikk og erfaring, både på norsk og internasjonalt. Forbedringsguiden til Helsedirektoratet/I trygge hender 24/7 gir en praktisk oversikt over teorier, tips og verktøy i helse- og omsorgstjenesten. En grundigere innsikt gis f eks i disse bøkene:
Evidensgrunnlaget
Mange, ikke minst i profesjonstunge sykehusmiljø, etterspør evidens for forbedringsmodellen, PDSA og metodikken som brukes. Virker det? Det korte svaret er ja, men forutsatt at «oppskriften» følges. Forskningen avdekker at svært få forbedringsarbeid gjør som de sier de skal, altså både planlegger (P), gjennomfører (D), og ikke minst evaluerer (S) og korrigerer (A) i småskala før ny praksis breddes ut. Se f eks
Organisasjonskultur, kunnskapsoverføring og læring
For å lykkes med forbedringsarbeid, må en legge til grunn at denne endringen skal og må skje kollektivt. Forbedringstiltak er sosiale intervensjoner, og det er mennesker som kollektivt skal endre atferd. Ingen endring blir en forbedring uten at det kulturelle aspektet ivaretas forut for, underveis og etter endringsarbeidet. Resultater avhenger også av gode vilkår for læring, da «ingenting skjer av seg selv» og ny atferd må læres, prøves og feiles, evalueres og korrigeres, før nye arbeidsmåter og rutiner «sitter» i fagmiljøet. Kunnskapsoverføring er et begrep som beskriver implementeringsfasen godt, og herunder har ledere en avgjørende rolle som oversettere når tiltak skal «risle» nedover eller breddes utover i organisasjonen. Mer om dette, læring og kultur:
Team, tverrfaglighet og ledelse
Tre underkategorier av «den menneskelige faktor» det er forsket mye på betydningen av er team (sammensetning), tverrfaglighet og ledelse. Lederforankring er trolig den enkeltfaktor som veier tyngst når suksess, og mangel på suksess, i forbedringsarbeid, skal forklares vitenskapelig. Se f eks
Komplekse, adaptive systemer
Sykehusorganisasjoner er svært komplekse, og endringsarbeid er derfor særs krevende i å få til her. Pasientforløp og arbeidsprosesser går på tvers av organisatoriske grenser, der faglige og profesjonsrelaterte siloer bryter med behov for flyt og tverrfaglighet. Mer om komplekse adaptive systemer finner du her:
Organisatorisk beredskap
Som en konsekvens av at sykehus er svært komplekse, har organisatorisk beredskap (eller «readiness») avgjørende betydning for å få implementert ny praksis. En må rigge organisasjonen slik at den er klar for endring, både når det gjelder kapabilitet (som kompetanse) og kapasitet (som støttestrukturer). Mer om dette:
Implementering
Selve akilleshælen ved alt endringsarbeid er implementeringen, og implementeringsvitenskap og -forskning har skutt fart de siste årene. Forskning viser at to av tre forbedringsarbeid ikke resulterer i varig endret praksis, og at det tar inntil 17 år å overføre ny kunnskap til praksis ute i helsetjenesten. Aktuell lesning på dette er
Deimplementering
Med stadig større press på helsetjenesten, og økende behov for prioritering av det som «skaper verdi» for pasienten, seiler også deimplementering opp som et område sykehusene trenger kunnskap om og erfaring med. Hvilke tjenester skal vi slutte å levere, og hvordan «avlære» innøvd praksis? Aktuell artikler om dette:
Så – virker det?
Oppsummert og forenklet, så er svaret ja; kontinuerlig forbedring virker. Men det tar tid, tålmodighet og krever at en «følger oppskriften». Ingenting kommer av seg selv; så både kapabilitet og kapasitet, forankring i ledelse og i foretakets overordnede strategi må være på plass.