Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kunnskapsbase for kontinuerlig forbedring

Virker det? Og hva er det som virker?

Er du en lesehest? Og vil du sette deg inn i teori og forskning på kontinuerlig forbedring og tilsvarende endringsarbeid? Her har vi samlet aktuell litteratur og solid forskning på området. Hva er kjernen i endringsmodellen, hva er det som skal til for å få varig forbedring, og hva viser forskningen når det gjelder effekter?

Hege Andersen, leder Kontinuerlig forbedring
Publisert 31.07.2025
Tiltak pluss ukjente faktorer avgjør resultat
Dette avgjør resultatet

Grunnlaget for all forbedringsmetodikk

Forbedringsarbeid i sykehus har sin basis i Forbedringsmodellen. Kvalitets-, pasientsikkerhets- og forbedringsarbeid kan ha ulike benevnelser fra plass til plass, men kjernen i alle disse tilnærmingene er småskalatesting, Plan, do, study, act (PDSA) og erkjennelsen av at ethvert system er perfekt designet for å gi de resultater det gir. Vil du ha andre resultater må du gjøre ting på nye måter. Les mer om kvalitetsbegrepet og grunnlaget for metodikken her:

Øvretveit 1994

Donabedian 1966

Batalden og Davidoff 2007

Batalden og Stoltz 1993

Forbedringskunnskap

Det er skrevet en rekke gode oversiktsbøker over forbedringsmetodikk, kunnskapsgrunnlag, metodikk og erfaring, både på norsk og internasjonalt. Forbedringsguiden til Helsedirektoratet/I trygge hender 24/7 gir en praktisk oversikt over teorier, tips og verktøy i helse- og omsorgstjenesten. En grundigere innsikt gis f eks i disse bøkene:

Aase 2022

Arntzen 2021

Ogrinc 2022

Swanwick og Vaux 2020

Evidensgrunnlaget

Mange, ikke minst i profesjonstunge sykehusmiljø, etterspør evidens for forbedringsmodellen, PDSA og metodikken som brukes. Virker det? Det korte svaret er ja, men forutsatt at «oppskriften» følges. Forskningen avdekker at svært få forbedringsarbeid gjør som de sier de skal, altså både planlegger (P), gjennomfører (D), og ikke minst evaluerer (S) og korrigerer (A) i småskala før ny praksis breddes ut. Se f eks

Taylor et al 2013

Checkland et al 2020

Peerally et al 2017

Wæhle 2024

Bakke et al 2011

Nilsen 2019

Organisasjonskultur, kunnskapsoverføring og læring

For å lykkes med forbedringsarbeid, må en legge til grunn at denne endringen skal og må skje kollektivt. Forbedringstiltak er sosiale intervensjoner, og det er mennesker som kollektivt skal endre atferd. Ingen endring blir en forbedring uten at det kulturelle aspektet ivaretas forut for, underveis og etter endringsarbeidet. Resultater avhenger også av gode vilkår for læring, da «ingenting skjer av seg selv» og ny atferd må læres, prøves og feiles, evalueres og korrigeres, før nye arbeidsmåter og rutiner «sitter» i fagmiljøet. Kunnskapsoverføring er et begrep som beskriver implementeringsfasen godt, og herunder har ledere en avgjørende rolle som oversettere når tiltak skal «risle» nedover eller breddes utover i organisasjonen.  Mer om dette, læring og kultur:

Røvik 2007

Argyris og Schön 1978

Wæhle 2025

Bang 2013

Aadland 2001

Rogers 1961

Team, tverrfaglighet og ledelse

Tre underkategorier av «den menneskelige faktor» det er forsket mye på betydningen av er team (sammensetning), tverrfaglighet og ledelse. Lederforankring er trolig den enkeltfaktor som veier tyngst når suksess, og mangel på suksess, i forbedringsarbeid, skal forklares vitenskapelig. Se f eks

White et al 2011

Nordin m fl 2024

Belbin 2007

Komplekse, adaptive systemer

Sykehusorganisasjoner er svært komplekse, og endringsarbeid er derfor særs krevende i å få til her. Pasientforløp og arbeidsprosesser går på tvers av organisatoriske grenser, der faglige og profesjonsrelaterte siloer bryter med behov for flyt og tverrfaglighet. Mer om komplekse adaptive systemer finner du her:

Nugus et al 2010

O’Cathain m fl 2019

Ellis og Herbert 2011

Organisatorisk beredskap

Som en konsekvens av at sykehus er svært komplekse, har organisatorisk beredskap (eller «readiness») avgjørende betydning for å få implementert ny praksis. En må rigge organisasjonen slik at den er klar for endring, både når det gjelder kapabilitet (som kompetanse) og kapasitet (som støttestrukturer). Mer om dette:

Andersen 2015

Schein 1990

Shea 2014

Weiner 2009

Grol og Wensing 2013

Holt og Vardaman 2013

Implementering

Selve akilleshælen ved alt endringsarbeid er implementeringen, og implementeringsvitenskap og -forskning har skutt fart de siste årene.  Forskning viser at to av tre forbedringsarbeid ikke resulterer i varig endret praksis, og at det tar inntil 17 år å overføre ny kunnskap til praksis ute i helsetjenesten. Aktuell lesning på dette er

Schein 1990

Nilsen 2015

May og Finch 2009

Deimplementering

Med stadig større press på helsetjenesten, og økende behov for prioritering av det som «skaper verdi» for pasienten, seiler også deimplementering opp som et område sykehusene trenger kunnskap om og erfaring med. Hvilke tjenester skal vi slutte å levere, og hvordan «avlære» innøvd praksis? Aktuell artikler om dette:

Størdal og Hjørleifsson 2025

Gransjøen 2022

Walsh -Bailey 2021

Augustsson 2021

Så – virker det?

Oppsummert og forenklet, så er svaret ja; kontinuerlig forbedring virker. Men det tar tid, tålmodighet og krever at en «følger oppskriften». Ingenting kommer av seg selv; så både kapabilitet og kapasitet, forankring i ledelse og i foretakets overordnede strategi må være på plass.