Tekstilhåndtering i avdeling

• Dette er tekstiler som har gjennomgått en desinfiserende vask (se eget avsnitt for definisjon).
• Skal være tildekket under all transport, helt til det plasseres i rent skap.
• Oppbevares i rene og lukkede skap. Tekstiler kan lagres på traller som dekkes til.
• Rom for lagring av tøy

• Dør ut mot avdeling skal holdes lukket.
• Sørg for god avstand fra gulv.
• Bør ikke kombineres med andre lagringsbehov, heller ikke sammen med tekstiler som ikke har gjennomgått en desinfiserende vask f.eks privattøy til pasientene som er vasket i avdelingen.
• Dersom det er behov for kombinasjonslager, bør det være et skille mellom desinfiserte tekstiler og andre tekstiler el. utstyr.
• Dispenser for hånddesinfeksjon bør være plassert utenfor eller på innsiden av tøylager, på samme side som dørhåndtak.

• Tøy som har vært inne på pasientrom skal ikke legges tilbake på rent tøylager.
• Utfør håndhygiene før håndtering av rent tøy.

Hva er desinfiserende vask?

Desinfiserende vask innebærer at tøyet blir rengjort og desinfisert slik at mikroorganismer (virus, bakterier, sopp) blir drept eller inaktivert.

Den foretrukne metoden for desinfiserende vask er termisk desinfeksjon:

• Tekstiler vaskes på en høy temperatur over en viss tid (85° C i 10 minutter).
• Den høye temperaturen bidrar også til å holde maskinen ren. Dette oppnås ved bruk av industrivaskemaskin.

Når tøyet ikke tåler høy temperatur og man må blande tekstiler fra flere beboere i samme vask kan man vurdere kjemotermisk desinfeksjon. Se eget avsnitt under «Vaskemaskiner i sykehjem».

• Håndteres forsiktig slik at ikke partikler/ smittestoff virvles ut i rommet. Unngå å riste brukt/urent sengetøy.
• Skal ikke legges i møbler eller på gulv.
• Bør være ferdig sortert når det tas ut av pasientens rom og legges derfor direkte i pose eller tøysekk.
• Unngå ny sortering av urent tøy på skyllerom eller vaskerom. Mindre mengder urene tekstiler kan legges i plastpose som tømmes forsiktig i tøysekk på skyllerom eller vaskerom.
• Ved mye søl av kroppsvæsker fjernes det meste med tørkepapir før tekstiler emballeres. Ikke skyll tekstiler i vask, dusj, toalett eller på skyllerom eller vaskerom.
• Fuktige/våte tekstiler gir fare for gjennomsiving. Emballeres i væsketette sekker/poser før de legges i tøysekk.
• Ved all frakt av tøysekker: Benytt tralle eller stativ. Sekker skal ikke dras etter gulvet.
• Utfør håndhygiene etter all berøring med urene tekstiler og tøysekker.

Dyner og puter

Sendes til vask ved behov og alltid:

• før ny pasient
• ved søl av kroppsvæsker
• etter dødsfall
• ved opphør av smitte
• etter faste intervaller som sykehjemmet har definert, for eksempel hver 6. måned

Tabellen under viser eksempel på sorteringsguide for urene tekstiler basert på Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helse- og omsorgstjenesten

Her forutsettes at personell i vaskeriet bruker beskyttelsesutstyr i all håndtering av urene tekstiler

• Kategorisering og emballering av urene tekstiler skal beskrives i en skriftlig avtale mellom vaskeri og helseinstitusjon.
• Viktig: Arbeidsprosessene og bruk av beskyttelsesutstyr i vaskeriet er avgjørende for hvordan dette løses.

Dersom det vaskes tøy i avdelingen, bør det innredes et eget vaskerom med industrivaskemaskin, tørkeskap og tørketrommel. Det bør også være et eget rom til tørking av klær (3).

• Bruk beskyttelsesfrakk, hansker og ev. munnbind i håndtering av urent tøy.
• Hvis mulig, benytt desinfiserende vask (se eget avsnitt).
• Dersom desinfiserende vask ikke er mulig, bør ikke tøyet til en pasient blandes med tøyet til en annen pasient.
• Vask tøyet på den temperaturen tøyet tåler, helst 60 grader eller mer.
• Skylling av tilsølt institusjonstøy bør ikke utføres i avdeling. 
• Klær skal ikke henges til tørk på skyllerommet.
• Husk å rengjøre maskinen regelmessig ved å kjøre programmet for kokvask og alltid etter vask av sterkt forurenset tøy samt tekstiler fra pasienter med kjent smitte.

Ved nyinnkjøp

• Velg en industrivaskemaskin hvor leverandør kan dokumentere at vaskeprosessen gir en termisk desinfeksjon (3).
• Følg leverandørens anbefaling for rengjøring og service

Bruk av vanlig husholdningsvaskemaskin

• Det er ikke mulig å ha kontroll på temperaturen. Dermed oppstår usikkerhet om tøyet og maskinen har oppnådd termisk desinfeksjon.
• Det vil alltid oppstå biofilm (bakteriebelegg) i denne typen vaskemaskin noe som gjør at mikroorganismer trives bedre og dermed kan smittestoffer avgis til tøyet som vaskes.
• Husk å rengjøre maskinen regelmessig ved å kjøre programmet for kokvask og alltid etter vask av sterkt forurenset tøy samt tekstiler fra pasienter med kjent smitte.
• Dør/luke, gummimembraner, såpeskuff og lofilter må rengjøres regelmessig.

Tilsetting av et kjemisk desinfeksjonsmiddel

Kan være aktuelt når tøyet ikke tåler høy temperatur (85° C i 10 minutter) og man må blande tekstiler fra flere beboere i samme vask (1).

Metoden er mest vanlig i profesjonelle vaskerier der man har industrivaskemaskiner med automatisk dosering og god kontroll på temperatur, vannmengde og tid.

Det er knyttet usikkerhet til om bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler i vanlige husholdningsvaskemaskiner gir et tilstrekkelig mikrobedrap til at tekstilene kan kategoriseres som rene. Effekten vil være avhengig av mengde desinfeksjonsmiddel, vaskemiddel, vann, temperatur og tid (1).

Kjemiske desinfeksjonsmidler omfattes av regelverket for biocider da det er viktig å sørge for beskyttelse av mennesker og dyrs helse og miljøet (1)

• Folkehelseinstitutt (2009) Basale smittevernrutiner
  Hentet 25.07.2019
• Norske vaskeriers ​kvalitetstilsyn (2022​). Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler i helseinstitusjoner​
  Hentet 13.09.2022

11.03.2026 Urene tekstiler og tekstiler fra pasienter med smitte er beskrevet i samme avsnitt, da det ikke er noen forskjell i sortering dersom vaskeriene følger Bransjestandard fra Norske vaskeriers kvalitetstilsyn (av des. 2021). Nye avsnitt er desinfiserende vask, sorteringsguide for urene tekstiler, vaskemaskiner i sykehjem og kjemotermisk desinfeksjon.