Hiv-behandling krev inga spesiell førebuing utover at du må innstille deg mentalt på å ta medisinar regelmessig livet ut. Regelmessig bruk er viktig for å unngå at viruset blir motstandsdyktig eller resistent mot medisinen.
Hiv-behandling
Hiv behandles ved å bruke tabletter som senker virusnivået i kroppen. Målet er å redusere virusnivået ditt så mye som mulig, det vil si til det ikke er påvisbart i blodet (hiv-rna 0). Hiv-behandling er viktig både for å redusere smittsomheten og for å unngå at du selv utvikler immunsvikt og hiv-relaterte sykdommer. Hvis du ikke tar medisinene regelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.
Alle hiv-positive i Norge blir tilbudt behandling så fort diagnosen er stilt og vi har fått litt oversikt over deg og livet ditt.
Målet med hiv-behandlingen er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig. Hvis man lykkes med å få virusnivået i blodet ned, noe de aller fleste lykkes med, vil immunforsvaret bli tilnærmet normalt igjen. Faren for hiv-relaterte sykdommer og plager vil da være veldig liten.
Medisiner som brukes til å redusere virusnivået ved en virusinfeksjon, kalles antiviral medisiner. Disse medisinene helbreder ikke virussykdommen, men bremser utviklingen av den. For å redusere virusnivået ved en hiv-infeksjon, brukes en kombinasjon av flere ulike antivirale medisiner.
Før
Under
Etter
Vær oppmerksom
Om du ikkje tar medisinane regelmessig eller stoppar heilt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettane kvar einaste dag livet ut.
Forholdsreglar
Dei fleste med hiv-infeksjon står på behandling, har eit normalt immunforsvar og treng derfor ikkje å ta spesielle omsyn i kvardagen. For å vere best mogleg verna mot infeksjonar, er det lurt å ta imot vaksinar du får tilbod om.
Når du er i utlandet, er god handhygiene og vern mot myggstikk spesielt viktig. Det er også viktig at du varetar di eiga seksuelle helse på ein god måte. Lær deg detaljar om korleis syfilis, chlamydia og gonoré smittar, og korleis du kan verne deg mot å få det. Du bør også kjenne til kva symptom desse sjukdommane kan gi. Oppsøk lege så fort du får sår eller plagar som kan vere teikn på kjønnssjukdom.
Du kan også ha syfilis, klamydia eller gonoré utan å merke noko sjølv. Om du har eit aktivt seksualliv med fleire partnarar, bør du derfor teste deg jamleg (kvar 3.–6. månad), sjølv om du ikkje har plager. Vi sjekkar rutinemessig alle for syfilis og hepatitt B og C éin gong i året.
Om du ennå ikkje står på hivbehandling, er det spesielt viktig at du søker lege ved nyleg oppstått hudutslett, hudknutar eller synsforstyrringar. Det same gjeld langvarig feber, diaré, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarleg vekttap. Dersom dette viser seg å vere AIDS er det heilt avgjerande at du kjem raskt i gang med behandling.
Kontakt
UNN Tromsø
Infeksjonspost, Tromsø
Oppmøtested
Fløy B2, plan 9
Besøkstid 10.30- 19.30 etter avtale
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67