Synnøves doktorgradsstudie om LGMDR9
I anledning verdensdagen for limb-girdle muskeldystrofi 30. september, kan du her lese om Synnøve Jensen sitt doktorgradsarbeid. Hun har gjort en omfattende nasjonal studie på limb-girdle muskeldystrofi R9 (LGMDR9), hvor hun har kartlagt forekomst, genvarianter, sykdomsforløp, livskvalitet og søvn.
- Gjennom genetiske avdelinger, Norsk register for arvelige nevromuskulære diagnoser (NORNMD) (tidl. Muskelregisteret) og det globale FKRP-registeret identifiserte vi 153 personer i Norge med LGMDR9 og rekrutterte 101 studiedeltakere, sier Synnøve Jensen.
Verdens høyeste forekomst
Norge er landet med den høyeste rapporterte LGMDR9-forekomsten i verden (2.8/100 000). Den er høyest i Nord- og Midt-Norge og lavest på Sør- og Vestlandet. Forekomsten var mer enn ti ganger høyere i Nordland fylke enn Vestland fylke. Det kan skyldes at Norge er langstrakt, og at kyst og fjell skaper isolerte bosetninger, som fremmer sykdommer med vikende (recessiv) arvegang.
(Jensen et al. 2023)
«Viking-genvarianten»
LGMDR9 skyldes sykdomsgivende varianter i FKRP-genet. En må ha en sykdomsgivende variant i det nedarvete FKRP-genet fra begge foreldre for å utvikle sykdommen. Vi fant at 88% av Norges LGMDR9-populasjon hadde en spesiell genvariant, den såkalte «Viking-genvarianten», i begge FKRP-genene. Alle personene hadde i tillegg en spesifikk signatur i FKRP-genene, som støtter teorien om at varianten har felles opphav. Den samme signaturen er tidligere påvist i UK, Tyskland og Canada. Basert på sykdommens utbredelse (relativt høy i Nord-Europa, særlig Skandinavia) antar forskere at Vikingtiden spilte en rolle i spredningen av varianten. Det er ukjent hvor og når varianten oppstod. Vi estimerte at 1 av 101 nordmenn er bærere av varianten.
Avdekker kjønnsforskjeller
Vi samlet inn opplysninger fra spørreskjemaer og journaler. Hos dem med den vanligste genetiske årsaken fant vi at kvinner hadde mer tilbøyelighet til å trenge rullestol og/eller pustestøtte, mens menn hadde høyere risiko for hjertepåvirkning. For å undersøke om funnene er pålitelige, vil vi se på kjønnsforskjeller i den kliniske studiedelen, der det er benyttet mer standardiserte metoder med færre deltakere.
Om livskvalitet og fatigue
Sammenliknet med tidligere studie på en generell norsk befolkning har studiepopulasjonen redusert fysisk, sosial og mental livskvalitet. Den totale sykdomsbyrden var relatert til graden av selvopplevd muskelsvakhet og fatigue, så disse faktorene er særlig viktige for de rammede. Fatigue forekom hos 40%, men i vår studiepopulasjon fant vi en sammenheng med insomni (problemer med å sovne/ opprettholde søvn) og svekket pustekraft. Vi anbefaler å inkludere insomni- og lungekartlegging i utredning av fatigue.
Undererkjente søvnforstyrrelser
Søvnstudien viste at insomni var utbredt i studiepopulasjonen. Insomni var relatert til fatigue og redusert mental livskvalitet. Vi anbefaler økt oppmerksomhet om insomni hos muskelsyke. Insomni kan behandles med kognitiv atferdsterapi og digitale program. Forekomst av insomni var også høy blant de som bruker pustestøtte. Det bør behandles for å optimalisere toleransen til pustestøtten, så flest mulig skal bruke maskinen hele natten og ha en god søvn. Søvnapne (pustestopp) var vanlig og undererkjent blant personer med hjertesvikt, som er ekstra sårbare for oksygenfall under søvn. Søvnapne kan gi få symptomer, og er derfor lett å overse om det ikke undersøkes spesifikt.
Vi takker studiedeltakere og finansielle bidragsytere, og håper funnene kommer pasientgruppen til gode ved å bidra til bedre oppfølging og nyttig info til kliniske studier.
Tekst: Synnøve Jensen, Kjell Arne Arntzen og Geir H. Ringvold
Tidligere publisert i Muskelnytt 4/23.
