Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Problemer med betalingsløsning via SMS er løst
    Problemene med betalingsløsningen via SMS er nå løst og fungerer som normalt. Nå kan du betale ved automatene ved inngangen eller via SMS.
Smittevernrutine for sykehjem

Beskyttelsesutstyr (personlig verneutstyr)

​Formål og grunnlagsinformasjon

Personlig beskyttelsesutstyr anvendes for å beskytte arbeidstakers tøy, hud og slimhinner (1).

  • Ved rene og aseptiske prosedyrer beskyttes pasienten mot overføring av smittestoffer.
  • Noe beskyttelsesutstyr er definert som personlig verneutstyr og noe som medisinsk utstyr (2).
  • Beskyttelsesutstyr skal være CE-merket, tilfredsstille kravene for medisinsk utstyr og eventuelt kravene til personlig verneutstyr. I tillegg bør utstyret møte kravene som stilles i relevante standarder (3). 

  • Benyttes ved fare for forurensing av arbeidstøyet. For eksempel i stell, sårstell, når pasienter følges på toalettet, ved håndtering av skittentøy og ved arbeid på desinfeksjonsrom (skyllerom).
  • Skal være pasientbundet og ikke brukes til mer enn én pasient.
  • Flergangs beskyttelsesfrakk bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt (4).
  • Flergangs beskyttelsesfrakk skal henge på egen krok, adskilt fra annet tøy/utstyr.
  • Tilsølt frakk fjernes straks arbeidsoppgaven er avsluttet.
  • Engangs beskyttelsesfrakk og plastforkle kastes etter bruk.
  • På avdelingskjøkken benyttes rent kjøkkenforkle.

Krav til beskyttelsesfrakk

  • Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler fortrinnsvis beskyttelsesfrakk med lang arm (4). Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
  • Ved fare for søl bør engangsplastforkle benyttes i tillegg til beskyttelsesfrakk i tøy. Alternativt kan engangs vannbestandig frakk benyttes.
  • Ved kjent eller mistenkt smitte brukes beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett (smittefrakk)
  • Skal vaskes i godkjent vaskeri (5).

  • Hansker gir ekstra beskyttelse mot smitteoverføring i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander/ overflater, risiko for kontakt med skadelige medikamenter /kjemikalier samt i situasjoner med kjent smitte.
  • Hansker kan brukes som barriere ved sår eller eksem på egne hender.
  • Unngå å berøre hanskeboksen/rene hansker med urene hender.
  • Utfør håndhygiene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Hender forurenses lett idet hansken tas av, og noen hansker kan ha mikroskopiske hull. Hansker erstatter ikke håndhygiene
  • Ikke berør omgivelser og utstyr med urene hansker.
  • Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, ved overgang til renere oppgaver. Det gjelder også ved arbeid på rom med kjent smitte.
  • Ikke plasser hanskeeske på vasken. Hanskedispenser/stativ/hylle forhindrer forurensning av rene hansker.

Krav til hansker

  • Krav til utforming er definert i flere standarder. Se FHI: Håndbok for håndhygiene, Krav til hansker (6).
  • Hansker som brukes som barriere mot smittestoffer bør være laget av materialene latex eller nitril. Vær oppmerksom på latexallergi.
  • Lang mansjett gir mindre risiko for at bar hud rundt håndledd kontamineres.

  • Munnbind brukes
    • ved prosedyrer hvor det kan oppstå dråper/ sprut av kroppsvæsker.
    • vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (7).
    • ved dråpesmitte og ved kontaktsmitte med MRSA.
    • for å forhindre smitteoverføring fra helsearbeider, for eksempel ved aseptiske prosedyrer eller når ansatte har restsymptomer ved luftveisinfeksjon.
  • Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.
  • Munnbind blir forurenset og kastes umiddelbart etter bruk. Skal ikke henge rundt halsen.
  • Munnbindet tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at munnbindet er tatt av.

Krav til munnbind

Type I

Bra filtreringsgrad mot bakterier og virus. Brukes til pasienter og besøkende for å unngå spredning av smitte (kildekontroll).

Type II

Høy filtreringsgrad mot bakterier og virus med flere lags beskyttelse.

Type IIR

Samme filtreringsgrad som type II. Har i tillegg et sprutsikkert ytterlag ment som beskyttelse for den som bærer munnbindet

  • Sjeldent aktuelt i sykehjem.
  • Åndedrettsvern brukes
    • ved luftsmitteisolering, f.eks. smitteførende lungetuberkulose og varicella (vannkopper).
    • ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene hos pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser der smittestoff kan spres via luftveiene (10).
  • Masken må dekke både nese og munn, helt inn til huden. Dette forutsetter glattbarbert hake og kinnparti.
  • Det er viktig med en tetthetstesting når du tar på åndedrettsvernet for å sjekke at masken sitter godt. Se Arbeidstilsynet, Selvtest av filtrerende åndedrettsvern (11).
  • Åndedrettsvern tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.

Krav til åndedrettsvern

  • Krav til utforming er definert i flere standarder. Se Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) UNN for Relevante standarder (12) og Arbeidstilsynet Åndedrettsvern (13) for utfyllende informasjon.
  • Åndedrettsvern har en merking som angir grad av filtreringsevne/beskyttelse: Filterklassene er P1, P2 og P3.
  • Kun P2 og P3 skal brukes i helsevesenet.

  • Brukes for å beskytte øyne ved fare for sprut av kroppsvæsker.
  • Vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (7).
  • Brukes ved kjent smitte i luftveiene med isoleringstrengende diagnoser (dråpesmitte og luftsmitte). Ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene hos denne pasientgruppa skal visir/øyebeskyttelse benyttes (10).
  • Visir/ øyebeskyttelse tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.

Krav til øyebeskyttelse

Se Isolering – på/avkledning beskyttelsesutstyr

  1. Lovdata. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer Hentet 09.07.2025
  2. Lovdata. Lov om medisinsk utstyr §3 Hentet 09.07.2025
  3. Folkehelseinstituttet. Håndbok for basale smittevernrutiner. Personlig verneutstyr.  Hentet 09.07.2025
  4. Folkehelseinstituttet. Håndbok for basale smittevernrutiner. Personlig verneutstyr. Beskyttelsesfrakk og plastforkle Hentet 09.07.2025
  5. Folkehelseinstituttet. Håndbok for basale smittevernrutiner.  Sengetøy og tekstiler.  Hentet 09.07.2025
  6. Folkehelseinstituttet. Håndbok for håndhygiene. Krav til hansker Hentet 09.07.2025
  7. Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka. Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner – håndbok for helsepersonell. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr Hentet 09.07.2025
  8. Standard Norge. Norsk-europeisk standard. Medisinske ansiktsmasker (munnbind). Krav og prøvingsmetoder NS-EN 14683:2019+AC:2019 Hentet 09.07.2025
  9. Folkehelseinstituttet. Håndbok for basale smittevernrutiner. Personlig verneutstyr. Munnbind Hentet 09.07.2025
  10. Folkehelseinstituttet. Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene Hentet 09.07.2025
  11. Arbeidstilsynet. Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern. Hvorfor er det viktig med tetthetstesting av maske? Hentet 09.07.2025
  12. Universitetssykehuset Nord-Norge, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. Åndedrettsvern og aerosoler. Relevante standarder Hentet 09.07.2025
  13. Arbeidstilsynet. Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern Hentet 09.07.2025
  14. Arbeidstilsynet. Åndedrettsvern. Hva betyr det at åndedrettsvern er CE-merket? Hentet 09.07.2025
  15. Standard Norge. Norsk – europeisk standard. Øye- og ansiktsbeskyttelse til yrkesbruk NS-EN ISO 16321-1-2022  Hentet 09.07.2025
  16. Standard Norge. Norsk – europeisk standard. Ikke-optiske prøvingsmetoder NS-EN 168:2001  Hentet 09.07.2025

09.07.2025: Oppdatert referanselisten.

Tilbakemelding på denne sida

Sist oppdatert 23.09.2025