Ny medisin for kalde hjerter

Erik Sveberg Dietrichs er leder for prosjektet bruk av legemidler for å behandle hjerterytmeforstyrrelser og forebygge hjertestans under oppvarming fra aksidentell hypotermi. Dietrichs er lege ved Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og leder for Eksperimentell og klinisk farmakologisk forskningsgruppe ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

Han styrer forskningsprosjektet sammen med professor Torkjel Tveita, som er leder for akuttmedisinsk-anestesiologisk forskningsgruppe og overlege ved anestesiavdelingen ved UNN. Prosjektet er omfattende og flere stipendiater er i oppstartsfasen av sine arbeid.

- Vi jobber med hjerterytmeforstyrrelser som kommer av hypotermi under oppvarming, og hvordan man kan forhindre dette med medikamenter. Det er forsket veldig lite på hypotermi og oppvarming. Vi har et stort kunnskapshull, og det trengs mer kunnskap for å vite hva man skal anbefale i slike situasjoner. Særlig når det gjelder bruk av medikamenter som kan forhindre hjertestans under oppvarming, sier Dietrichs.

Viktig å forske på

Behandling av aksidentelt hypoterme pasienter er komplisert og innebærer ofte transport over lange avstander, slik at pasienten kan bli behandlet ved et universitetssykehus med kompetanse og utstyr til å utføre optimal gjenoppvarming. Hypotermi beskytter hjernen mot skade på grunn av for lite oksygen, og derfor er det også mulig å transportere en svært nedkjølt pasient over store avstander under pågående hjerte-lungeredning.

- Denne pasientgruppen er ofte unge mennesker, noe som medfører mange leveår når man redder noen. Dette gjør at det oppleves som viktig å forske på, selv om pasientgruppen ikke er veldig stor, sier han. 
Det er fullt mulig å redde en nedkjølt person selv etter veldig lang tid, da kulde beskytter hjernen. Det finnes ekstreme eksempler fra Tromsø, både med verdens laveste registrerte kjernetemperatur, helt ned i 13,7 grader, og hjertestans i sju timer. Begge pasientene overlevde, uten at hjernen ble skadet. 

Forskerne samarbeider tett med et forskningsmiljø i Glasgow. I Glasgow har de mange gode modeller for å se på mekanismer i hjertet, og hva som får det til å stoppe.

- Det vi vet helt sikkert er at når man blir tilstrekkelig kald, så stopper hjertet. Årsaken til dette forsker vi på. Vi bruker modellene for å se på hva som faktisk skjer med hjertet når det er kaldt. Når hjertet skal pumpe ut blod er det avhengig av strøm for å trekke seg sammen. Denne strømmen kommer fra høyre forkammer i hjertet, fra sinusknuten. Strømimpulsen sprer seg ut i hjertemuskulaturen, og hjertet trekker seg sammen. Den første fasen hvor hjertemuskulaturen blir aktivert kalles depolarisering. Etter at hjertemuskulaturen har trukket seg sammen, må det returnere til normaltilstand igjen. Dette kalles repolarisering.

- Det vi har funnet ut, i samarbeid med forskningsmiljøet i Glasgow, er at aktiveringsfasen, depolarisering, er lik ved en kroppstemperatur på 30 grader som ved en kjernetemperatur på 37 grader. Men repolariseringsfasen er forlenget. Og dette tror vi er farlig. Det vi nå prøver å finne ut av er hvordan vi kan gi medikamenter som kan forhindre denne forskjellen som gir stor fare for ventrikkelflimmer, sier Dietrichs.

Utvikler nye medikamenter

Forskergruppen har også undersøkt effektene av en del kjente medikamenter som for eksempel adrenalin.

- Adrenalin brukes fortsatt under hjerte-/lungeredning under oppvarming. Vi har gjort en del studier på adrenalin i rottemodeller, disse tyder på det fungerer veldig dårlig under lave temperaturer, og at adrenalin rett og slett øker dødeligheten. Det er også gjort forsøk på gris, som mange tenker er mer sammenlignbar med mennesker. Foreløpige resultater tyder på at adrenalin ikke nødvendigvis har en så negativ effekt. Dette er noe det må forskes mer på.

Hovedinnsatsen i forskningen ligger i å teste nye typer medikamenter.

- Vi har begynt å utvikle og teste medikamenter som virker annerledes. Vi har testet medikamenter som går inn i cellen på en annen måte enn adrenalin, som også får hjertet til å trekke seg hardere sammen. De fungerer ganske bra. Vi prøver nå ut medikamenter som får blodårene til å utvide seg, noe man kanskje kan tenke er en dum idé når du har et hjerte som banker svakt. Da tenker man kanskje at man bør trekke sammen blodårene for å øke blodtrykket, men i stedet viser det seg at det å utvide blodårene for å gjøre det lettere for hjertet å pumpe blod ut i kroppen, kan være en fordel. Vi jobber nå med å lage nye medikamenter. Disse blir designet på computeren, og deretter syntetisert og produsert av andre forskere vi samarbeider med ved andre universiteter. Slik kan vi lage medikamenter med best mulig effekt. Medikamenter som rett og slett ikke er laget ennå. Det vi forsker på nå er et nybrottsarbeid, og det er jo det som gjør det så veldig spennende også, sier Dietrichs.