Behandling
Åreknuter - radiofrekvensablasjon
I dag behandles åreknuter ofte med radiobølger. Ved dette inngrepet får du ført inn et radiobølgekateter ved kneleddet som vi fører opp i lysken. De åreknutene du har på leggen blir punktert med en nål før de dras ut med en liten krok. Inngrepet blir utført med lokalbedøvelse og tar som regel bare 20-30 minutter.
Åreknuter er en utvidelse av de blodkarene (vener) som fører blod tilbake til hjertet. Åreknuter kan oppstå i alle vener men er mest vanlig i benene.
Omtrent hver tredje person får åreknuter, og det er like vanlig hos menn som hos kvinner. Det er normalt at åreknutene dukker opp i 30-40 årsalderen.
I løpet av de siste 15 årene har det skjedd en revolusjon når det gjelder behandling av åreknuter i Norge. Tidligere ble åreknutene skåret ut med kniv. Dette resulterte i stygt arrvev. Moderne inngrep gjøres ofte med radiobølger ved hjelp av ultralyd. Metoden gir knapt synlige merker etter inngrepet og langt færre bivirkninger enn tidligere kirurgi.
Symptomer
Åreknutene er lett synlige på leggen. De kan blø kraftig hvis det går hull på dem, og en del pasienter opplever trøtthet og bena kjennes tunge. Andre får hevelser og det blir ømt over selve åreknuten. Du kan også kjenne smerter, verk, kramper, og en pirrende følelse i bena.
Åreknuter er arvelig. Andre risikofaktorer er overvekt og stillestående arbeid. Åreknuter kan også bli verre når du blir gravid.
Det fins ingen alvorlig risiko med å ha åreknuter. Du har ikke høyere risiko for blodpropp. Du kan få betennelse i blodkaret, men dette går over av seg selv og er ikke farlig.
Åreknutene blir mindre hvis du går tur ofte og får en god gjennomstrømming av blod i benene. Hvis du har en stillestående jobb bør du prøve å være så mye som mulig i bevegelse og unngå å stille over lengre perioder. Åreknutene blir større jo eldre du blir, men det betyr ikke at du vil få mer smerter.
Henvisning og vurdering
Fastlegen vil vurdere om dine plager er slik at støttestrømper vil være tilstrekkelig for deg, eller om du må henvises videre til karkirurgi.
Før
All utredning inkluderer ultralydundersøkelse for å fastslå om du har en svakhet i de ytre venene i beina, eller om det er andre deler av venesystemet som gir deg plager. Før vi starter selve operasjonen bruker vi ultralyd for å lokalisere de åreknutene som gir deg plager og tegner omrisset av dem på deg.
Det er en fordel om du på forhånd kjøper en kompresjonsstrømpe som du tar med deg til sykehuset. Kompresjonsstrømpen kan du ta på deg etter operasjonen for å bedre blodstrømmen i beina. Dette gjør at du kommer deg raskere etter inngrepet.
Under
Vi starter inngrepet med å lage et innstikk i den den store, ytre venen i låret og fører et radiobølgekateter opp i lysken din. Med radiobølger varmer vi opp åreknutene til 120 grader i 20 sekunder. Underveis bruker vi ultralyd for å vite nøyaktig hvor langt kateteret er kommet.
Deretter behandler vi den store venen og tar bort andre åreknuter ved å gjøre små innstikk i låret med en nål (mikroflebektomi-teknikk). Det innebærer at vi punkterer åreknutene med en liten nål og drar ut venen/blodkaret med en liten krok.
Når vi er ferdige lukker vi alle innstikkene med kirurgisk tape og lindrer benet ditt med et elastisk bind rundt benet.
All behandling skjer med lokalbedøvelse. Hvis du er veldig urolig kan du få beroligende medisiner. Hele inngrepet tar 20-30 minutter.
Etter
Du kan dra hjem etter operasjonen. De fleste klarer seg uten sykemelding, men du kan ikke kjøre bil samme dag som inngrepet ble gjort.
Etter to dager kan du selv skifte ut det elastiske bindet med en støttestrømpe.
Vær oppmerksom
Hvis du har fått fjernet store åreknuter kan det være ømt og hovent der åreknutene satt. Dette går over i løpet av noen dager.
Kontakt
UNN Narvik
Felles poliklinikk, Narvik
Oppmøtested
1. etasjeUNN Narvik
Sykehusveien 3
Åpningstider
- I dag 08:00 - 15:30
Lysbehandling
- I dag 08:00 - 17:00