Diagnose
Angstlidelser - fobier og panikkangst
Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.Introduksjon
Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.
Tvangstanker og tvangshandlinger kan opptre sammen med angst.
Utredning
Vanligvis vil det i de første timene bli lagt vekt på å forstå dine utfordringer. Dette kalles utredning. Etter utredning vurderes det sammen med deg hvilken type behandling som kan være aktuell.
Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:
- Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
- Hvilke situasjoner unngår du som følge av dine angstplager?
- Hvor lenge har du vært plaget med angst?
- Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
- Om du også har andre samtidige psykiske plager
- Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
- Hvordan er livssituasjonen ellers?
- Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager
Utredningen omfatter blant annet:
- Din personlige historie
- Sykdomshistorie (anamnese)
- Bruk av rusmidler
- Strukturert klinisk intervju
- Eksempler på aktuelle kartleggingsverktøy
- Becks angstskala (BAI)
- Becks depresjonsskala (BDI-II)
Effekten av regelmessig fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert generelt, og for enkelte former for psykiske plager og lidelser spesielt. Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av en slik intensitet at du blir varm og litt andpusten. Klarer du å ta i enda mer, blir utbyttet større.

Behandling
Det er mulig å få hjelp for dine angstproblemer. I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsmetoder. Du oppfordres til å ta opp uenighet eller usikkerhet med din behandler slik at dere sammen kan finne gode løsninger som er tilpasset dine behov.
Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsmetode som har god effekt ved behandling av og fobisk angst og panikkangst. Psykoedukasjon og eksponeringsbehandling inngår i denne behandlingen. Medikamentell behandling kan også være aktuelt.
Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe. Vi forsøker å bryte uhensiktsmessige måter å handle på. Ved hjelp og veiledning fra en behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Eksponeringsterapi
Eksponeringsterapi er vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlettelse. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å redusere plagsom angst.
Ved hjelp og veiledning fra en behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Psykoedukasjon
Psykoedukasjon omfatter opplæring om hvordan angsten kan komme til uttrykk gjennom kroppen, følelsene, tankene og overfor andre mennesker. Opplæringen vil også omfatte informasjon om hvordan dine handlinger som unngåelse kan være med på å opprettholde angsten.
Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling gir ofte gode resultater i løpet av kort tid. Enkelte medisiner kan gi avhengighet. En ulempe ved slik behandling er at behandlingen bare virker så lenge du tar medisinen, i motsetning til de ovennevnte behandlingene der det er mulig å få en varig effekt.
Oppfølging
Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, slik at du ikke unngår situasjoner som er viktig i hverdagen. Det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte.
Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.
Kontakt
Rusbehandling ung, Tromsø
Psykisk helse- og rusklinikken
Kontakt Psykisk helse- og rusklinikken
Rusbehandling ung, Tromsø
Åsgårdveien 18, Tromsø
Russeksjon Narvik, Håkvik (Nordlandsklinikken)
Buveien 75, Håkvik
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand
Hallveien 4
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan
Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett
Sonjatunveien 11
Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik
Buveien 62
Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad
Sykehusstien 8
Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes
Arnulv Eide veien 6
UNN Åsgård
Åsgårdvegen 40