Kreft i eggstokker, eggledere eller bukhinne
Eggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
Symptomer
Kreft i eggstokker, eggledere og/eller bukhinnen kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger med økende alder og gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 70 år. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har mistanke om kreft, blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning. Når gynekologen har begrunnet mistanke om kreft, blir du henvist til pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Legen din vil informere deg om hvilke funn/symptomer du har som gir mistanke om kreft.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Kva undersøkingar som blir gjorde varierer, og avheng av kva undersøkingar som er utførte før du kjem til vidare utgreiing. Vi tar ofte blodprøver, røntgenundersøkingar og vevsprøver som ledd i utgreiinga.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som ofte kunne avklare om du har kreft eller ikkje og vi tar avgjerd om kva behandling vi anbefaler. Du blir kontakta med informasjon om alle funn og gjennomgang av behandlingsmoglegheiter og oppfordringar.
Har du ikkje kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Aktuelle undersøkingar
- CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbreiing av sjukdommen.
- Dersom det er mistanke om spreiing, tar vi ofte biopsi (vevsprøve) for å bekrefte utbreiinga av sjukdommen.
- Det kan vere aktuelt å tappe væske frå buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til å kartlegge stadiet av kreftsjukdommen.
Det blir også gjort ei kartlegging av annan sjukdom som får noko å seie for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte/lungefunksjon.
For nokre kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Om du har kreft, planlegg vi nå kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med kreft i eggstokkar, eggleiarar og/eller bukhinna vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift, målretta kreftbehandling eller hormonbehandling aleine eller i kombinasjon. Strålebehandling er mindre vanleg, men blir unntaksvis brukt symptomlindrande. Noko som stadium sjukdommen er på vil avgjere kva behandlingsmetode som blir vald. I nokre tilfelle vil ein operasjon vere nok, men for dei fleste vil det vere eit lengre behandlingsforløp.
Operasjon
I dei fleste tilfelle gjer vi open kirurgi. Av og til blir det gjort kikhòlskirurgi.
Som regel fjernar vi eggstokkar og eggleiarar, livmora, feittforkle og lymfeknutar i bekkenet, og dessutan lymfeknutar langs hovudpulsåra. Kirurgane vil vidare fjerne synleg tumorvev elles i buken. Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spreidd seg til tarm, og i nokre tilfelle blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller mellombels ved ein stomi (utlagd tarm). Målet vil vere å fjerne alt synleg tumorvev, eventuelt så mykje som mogleg dersom det ikkje er mogleg å fjerne alt.
Ein slik operasjon kan vare frå 90 minutt til 5–6 timar, nokre gonger også lengre tid. Det vil vere minst to legar som opererer deg.
Cellegiftbehandling
Nokre gonger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Då prøver vi å krympe svulsten slik at den blir lettare å operere bort.
Nesten alle får cellegift etter operasjonen, for å fjerne eventuelle svulstrestar som er igjen. Vi gir også cellegift som tilleggsbehandling, sjølv når alt synleg svulstvev er fjerna, for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur blir gitt i dei fleste tilfelle 3–4 veker etter open operasjon, ev. raskare ved kikkholsoperasjon.
Cellegift er også aktuelt når sjukdommen har spreidd seg til andre stader i kroppen, eller dersom den skulle dukke opp seinare.
Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanlegvis seks cellegiftkurar med tre veker mellom kvar kur.
Målretta medikamentell kreftbehandling
Målretta medikamentell kreftbehandling er eit samleomgrep for medikamentell kreftbehandling der medikamentet er laga for å slå ut spesifikke signalspor knytte til regulering av vekst i kreftsvulstar.
Dette er ei stor gruppe med mange ulike medikament. Dei mest brukte innanfor denne krefttypen er:
-
Bevacizumab (Avastin), som er eit antistoff som rettar seg mot vekstfaktor som er nødvendig for nydanning av blodkar. Når antistoffet bind vekstfaktoren, vil kreftsvulsten få redusert blodtilførsel som reduserer vekst. Bevacizumab blir ofte gitt i kombinasjon med cellegift og som vedlikehaldsbehandling etter cellegift.
-
PARP-hemmarar: Poly ADP-ribose polymerase (PARP) hemmere er ein målretta medisin som hindrar kreftcellene å reparere seg sjølve under kreftbehandlinga og fører til at kreftcellene døyr. PARP-hemmere blir gitt som vedlikehaldsbehandling etter cellegift.
Hormonbehandling
Ulike former for hormonbehandling kan i nokre tilfelle ha gunstig verknad på sjukdommen og kan brukast når cellegiftbehandling ikkje har hatt den ønskte verknaden.
Immunterapi
Immunterapi har foreløpig ingen etablert plass i behandling av kreft i eggstokkar, eggleiarar og bukhinna, men er noko som blir undersøkt i kliniske studiar.
Væske i bukhola
Eggstokkreft og eggeleiarkreft har ein tendens til å spreie seg til bukhinna, noko som lett fører til væskeopphoping i bukhola (ascites). Mange merke at magen blir stor og opplever generell sprengkjennelese. Dette kan behandlast ved tapping av væska og deretter eventuelt sette cellegift direkte i bukhola. Bevacizumab (Avastin), gjerne saman med cellegift, kan hindre danning av væske.
Lindrande behandling
Ved langt kommen kreft der sjukdommen ikkje kan heilast ligg nå føre det ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring.
Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft, og ein del døyr av heilt andre årsaker.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Når du er ferdigbehandla for eggstokkreft, vil du bli innkalla til jamlege kontrollar:
- dei to første åra: kontroll kvar 3. månad
- frå det tredje til det femte året: kontroll kvar 6. månad
- etter fem år: årleg kontroll
Kontrollen hos legen går vanlegvis ut på:
- samtale med legen
- generell undersøking som legg vekt på mage og lymfeknutestasjonar
- gynekologisk undersøking
- blodprøve (på Ca-125) er vanleg for å oppdage eventuelt tilbakefall
- ved mistanke om tilbakefall bestiller gjerne legen CT-undersøking eller gjer ytterlegare utgreiing der det er nødvendig.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynninga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.
Kontakt
UNN Tromsø
Utredningspoliklinikken, Tromsø
Oppmøtested
Fløy A, plan 6
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67
Åpningstid
- I dag 8:00 AM - 3:30 PM
Transport
Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Kommer du fra Narvik?
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).
Kommer du med hurtigbåten?
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Fra flyplassen
Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.
Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper
Laste ned appen Svipper?
Svipper kan lastes ned via Google play eller App store
Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Pasientreiser
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
Når du er ved hovedinngangen
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Praktisk informasjon
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Parkeringsavgift:
Kl. 07-21: kr 31.- pr time
Kl. 21-07: kr 6 pr time
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat.
Maks døgnpris kr 242,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 158,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 109,-
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester.
App
Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
El-bil
Oversikt (fra ladestasjoner.no)
Motorsykler
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
