Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Skyldes sykdommen din miljøgifter?

Sandra Huber har utviklet unike analysemetoder i miljøgiftlaboratoriet til UNN, og kan gjøre presise analyser på mikroliter med prøvemateriale. Nå kan også fastleger bestille analyser herfra, for å undersøke om miljøgift forårsaker pasientenes helseplager.

Oddny Johnsen, Krysspress
Publisert 14.04.2026
En kvinne i hvit frakk
Det er en krevende jobb som gjøres av Sandra Huber & co på miljølaben ved UNN Tromsø. Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Vi gjør nå miljøgiftlaboratoriet tilgjengelig for allmennleger og arbeidsmedisinere, slik at de kan bestille analyser om de mistenker at tungmetaller kan være blant årsakene til sykdom hos en pasient. Totalt sett tilbyr vi et repertoar av ulike prøver som vi utvikler kontinuerlig, men da primært ut fra hva forskningen ønsker seg.

Dette forteller spesialrådgiver Sandra Huber, mens hun sammen med overlege Maria Averina, overlege og pensjonert professor Jan Brox og avdelingsleder Lisbeth Hansen presenterer det unike miljølaboratoriet ved UNN. Fortsatt er UNN det eneste sykehuset i landet med et slikt laboratorium, og det eneste sykehuset som kan måle organiske miljøgifter i mennesker. I år fyller den unike laben 15 år, og den blir stadig mer avansert.

Verdensledende

Ett av laboratoriets fremste fortrinn er at Sandra Huber har utviklet analysemetoder som gir presise svar på ekstremt små prøvemengder.

– Sandra Huber er «Miljøgiftanalysenes mor» ved UNN. Sandra innehar en helt unik kompetanse, og er den som har etablert og verifisert alle våre analysemetoder i Miljøgiftlaboratoriet. Metodene gir oss kort analysetid og vi trenger veldig lite prøvemateriale sammenliknet med andre laboratorier i verden, forklarer Jan Brox.

Brox var den som tok initiativ til å etablere miljøgiftlaboratoriet ved UNN, men mener det ikke hadde vært mulig å lykkes uten dedikerte ansatte som Sandra Huber. Hun jobbet ved Framsenteret i Tromsø da hun så at hun kunne få oppfylt en av sine drømmer ved UNN: nemlig det å bygge opp et laboratorium helt fra grunnen av.

Trenger kun mikroliter

– Vi har programmert en robot til å pipettere prøvene, og sparer dermed mye tid. I tillegg bruker vi så lite som 50-200 mikroliter biomateriale til prøveopparbeiding, der normalt volum ligger rundt 200-1000 mikroliter. Enkelte laboratorier krever opp mot fem milliliter prøvemateriale fra en biobank for å analysere prøver. Alle som forsker vil ha en bit av disse prøvene, bokstavelig talt. Men i noen tilfeller finnes det kanskje bare en eneste milliliter igjen av hver lagret prøve i biobanken. Hvis du da trenger hele prøven for å gjøre én analyse på én stoffgruppe, stiller du langt bak i køen for å få forske. Vi visste at vi måtte ned i volum om vi skulle få god nok tilgang på lagret biomateriale, sier Huber.

 

En kvinne i hvit arbeidsantrekk som står i et lager
Sandra Huber har ledet arbeidet med å bygge opp selve miljøgiftlaboratoriet og har utviklet analysemetoder som er unike i verden, siden de krever ekstremt lite prøvemateriale. Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Skal du gjøre store serier som for eksempel Tromsøundersøkelsen, må både analysetid, databearbeidsingstid, prøvevolum og ikke minst prisen for hver prøve ned, understreker Brox. Ved UNN gjøres miljøgift-analysene raskt, effektivt og til en tidendedel av prisen du må betale i private laboratorier.

Vil analysere hår og negler

Feltet er selvsagt i stadig utvikling. Derfor har hvert måleinstrument begrenset levetid og må byttes ut. Flere av analysemaskinene ved UNN-laben er allerede i andre og tredje generasjon. Etter hvert som instrumentene utvikles og får mer følsomhet, mener Huber det skal være mulig å gå ytterligere ned i prøvevolum.

Miljøgiftlaboratoriet bruker i dag blod, blodserum og urin når de leter etter miljøgifter i mennesker. Om kort tid vil de også bli i stand til å analysere sædvæske, noe som er høyaktuelt fordi infertilitet er en av konsekvensene som linkes til miljøgifter. Men det forskerne ønsker seg mer enn noe annet, er et instrument som kan tillate analysering av hår og negler.

– Vi ønsker oss en spesial mikrobølgeovn som kan «smelte» hår og negler før analysering. Denne koster om lag en million kroner. Det å kunne analysere hårprøver og negler vil bli viktig framover, fordi vi vil analysere mer og oftere. Det å klippe negler eller gi fra seg hårstrå oppleves, spesielt for barn, som helt udramatisk sammenliknet med det å bli stukket og tappe blod i prøveglass, forklarer Huber.

Kontrolleres kontinuerlig

Alt av instrumenter og metoder som Miljøgiftlaboratoriet er akkreditert for, sjekkes regelmessig gjennom både eksterne og interne kvalitetskontroller. Presisjonen på analysene sjekkes tre ganger hvert år.  

– Det er kun kvalifisert personell som slipper inn og får bruke instrumentene i vårt laboratorium. I tillegg har vi strenge krav til prøvematerialet for å unngå forurensede prøver. I og med at plast brukes overalt finnes det selvsagt prøveglass i plast som kan påvirke prøvene. Når vi nå selv er inne i for eksempel Tromsøundersøkelsen, så bruker vi spesialrør for det prøvematerialet vi samler inn. Vi må hele tiden kontrollere alle ledd i prøvetakingsprosessen for å unngå såkalt bakgrunnskontaminering – at prøveresultatene påvirkes av prøvetakings- eller lagringsmetode, sier Sandra Huber.

Hun og kollegaene som analyserer og forsker ved UNN, frykter at det som er avdekket vedrørende miljøgifter så langt i verden, kun er toppen av isfjellet. Derfor er det så viktig med en Miljøgiftlab, som kan analysere hvilke konsekvenser som miljøgiftene vi omgir oss med kan få for oss og for fremtidige generasjoner.

LES OGSÅ: Avslører farlige miljøgifter

Fakta om miljøgifter

Miljøgifter er ulike giftige stoffer som er menneskeskapte eller naturlig forekommende stoffer, og som er giftig både for dyr og mennesker.

De deles inn i to underkategorier:

  • Uorganiske, som er tungmetaller, eksempelvis bly og kvikksølv.
  • Organiske, som kan deles inn i persistente og ikke-persistente stoffer. For eksempel stoffer under samlebetegnelsen PFAS (Per- og polyfluorerte alkylstoff), som kan eksistere i miljøet i mange år uten å bli ødelagt. Disse er dermed tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i miljø, dyr og mennesker over tid. Ikke-persistente miljøgifter som for eksempel bisfenoler, parabener eller ftalater, brytes raskere ned og skilles raskere ut av kroppen.