Avdekker farlige nivå av miljøgifter i mennesker

Høye nivåer av miljøgifter i mors kropp kan settes i sammenheng med utviklingen til fosteret. I mors liv kan miljøgifter for eksempel påvirke utviklingen av fødselsvekt, fosterets kjønnshormoner, hjerne og sentralnervesystem.

Samtidig linkes miljøgifter stadig sterkere til utviklingen av for eksempel ADHD, autisme, astma, fedme, diabetes type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, kreft, infertilitet og faktisk også lavere IQ. Lista over nye helserisikoer som menneskene har påført seg selv helt siden den industrielle revolusjon er lang.

Når det gjelder miljøgiftenes påvirkning på mennesker og dyr, er behovet for forskning på området meget stort. Trolig er det kun «toppen av isfjellet» som foreløpig er avdekket.

Trenger totalforbud

De fire nøkkelpersonene Jan Brox, Maria Averina, Sandra Huber og Lisbeth Hansen i det unike laboratoriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), erkjenner at de har en meget spesiell kommunikasjonsutfordring: De vil fortelle veldig mye om de viktige funnene de gjør, men må holde en hårfin balanse for ikke å skape unødig angst i befolkningen.

– Det vi håper mest av alt å få til, er et totalforbud av miljøgiftene med samlebetegnelsen PFAS, kjent i media som fluoriserende stoffer. Selv om enkelte av disse stoffene er forbudt, og produsentene følger loven ved å lage produkter som holder seg innenfor tillatt grense, så bruker vi mennesker hver dag veldig mange ulike produkter samtidig. Dermed utsettes vi for en «cocktail» av helseskadelige stoffer, og eksponeres for en relativ stor dose av ulike miljøgifter, advarer overlege Maria Averina.

Bevissthet i befolkningen er første steg, for de fleste av oss kan gjøre grep for å redusere mengden miljøgifter som vi utsetter oss selv og barna våre for. De fire kollegaene gjør alle bevisste valg i egen hverdag, som følge av kunnskap de har fått gjennom forskningen.

– Jeg har for eksempel sluttet helt å drikke av engangskopper. Belegget som gjør koppene i stand til å holde på væske lenge, inneholder mye PFAS, opplyser Averina.

– Tenk på alle, spesielt de unge, som daglig drikker kaffe fra slike beger, sier avdelingsleder Lisbeth Hansen.

Like mye miljøgift som testosteron

I to omganger har miljøgiftforskerne ved UNN målt mengden miljøgifter i blodet til ungdom i Tromsø i en større studie.

– Alle videregående elever i Troms og Balsfjord ble invitert til Fit Futures-studien ved UiT i 2010. 93 prosent av alle inviterte deltok, og til sammen 940 elever leverte blodprøver for miljøgiftanalyser. Så stor var interessen, beskriver Averina og fortsetter:

- Dessverre fant vi målbare verdier av PFAS hos 100 prosent av dem, og det var ikke bare litt de hadde fått i seg. Flere hadde like stor mengde PFAS i blodet som unge menn har av hormonet testosteron. Det høye nivået av miljøgifter gir dem utvilsomt helserisiko senere i livet. Flere av disse 15- til 19-åringene sto for eksempel i fare for å utvikle høyt blodtrykk og høyt kolesterol, forteller Averina.

Mange ulike kilder

Et annet eksempel på hva forskerne selv har sluttet å gjøre, er å varme opp mat i mikrobølgeovn som ligger i plastemballasje. Den utstrakte bruken av plast for å emballere både mat og drikke, øker risikoen for at vi får i oss både mikro- og nanoplast og miljøgifter gjennom mat.

– Miljøgifter er «overalt» og har for lengst gått inn i næringskjeden vår. Både dyr, fugler, fisk og mennesker får det i seg gjennom mat. PFAS finnes i "junkfood" og ultraprossesert mat, men også i for eksempel sjømat og i reinkjøtt, forteller Jan Brox, som mottok forskningsprisen ved UNN i 2021 for sitt arbeid med miljølaben.

Behovet for å analysere hva menneskekroppen tar opp av disse stoffene bare øker, og UNN er kommet lengst i analysearbeidet, nettopp på grunn av at Brox for 15 år siden tok initiativet til å etablere et eget Miljøgiftlaboratorium i sykehuset.

I dag jobber han fortsatt 20 prosent ved Miljøgiftlaben, selv om han er blitt pensjonist. Miljøgiftlaboratoriet er nå underlagt Diagnostisk klinikk, og organisert som en del av laboratoriemedisinsk avdeling ved UNN Tromsø.

Iherdig innsats  

– Vårt laboratorium er bygget opp fra ingenting, og kom til under erkjennelsen av at vi er ekstra utsatt for miljøgifter her i Nord Norge. Mange av miljøgiftene som produseres i verden, ender opp i nord ved hjelp av luft- og havstrømmer. Som befolkning er vi derfor mest utsatt her i nord, selv om nivåforskjellene er små sammenliknet med befolkningen i resten av landet, sier Brox.

– Da Jan begynte å snakke om å etablere egen Miljøgiftlab tenkte jeg dette var et drømmeslott som vi aldri ble å få til. Men han har vært både dyktig og iherdig, forteller avdelingsleder Lisbeth Hansen.

–  Aldri, aldri gi seg, smiler han.

Og er takknemlig for at Helse Nord tidlig forsto behovet.

– Vi fikk opp interessen for tematikken hos Helse Nord, og jeg vil spesielt nevne avdøde professor Jon Øyvind Odland. Han var gynekolog ved Nordlandssykehuset og begynte tidlig å interessere seg for hvordan miljøgifter rammer fosteret i mors liv. Vi trengte et eget laboratorium som kunne gjøre ulike kliniske miljøgiftanalyser for en rimelig penge. Her ved UNN har vi fått kostnadene per analyse ned i en tidel av det som private miljøgiftlaboratorier tar per prøve, forteller Brox.

I dag gjøres det tusenvis av prøver i miljølaben hvert år, og i hver prøve analyseres alt fra to til 50 ulike stoffer, avhengig av det forskes på.

– Vi har etter hvert fått egne inntekter, fordi eksterne forskere og prosjekter analyserer sine prøver hos oss, supplerer Brox.

Helse Nord og UNN er alene om å finansiere Norges eneste miljølaboratorium ved sykehus, men har hele veien fått hjelp til driften fra UiT, Norges arktiske universitet, som bidrar med lokaler.

Klær, kosmetikk og papir 

Forskerne forteller at mye av det vi har rundt oss i det daglige er ting som vi ikke aner kan inneholde miljøgifter.

– Kassalapper fra butikk, for eksempel. Aldri la barna dine putte slikt papir i munnen, advarer Averina.

Hun har selv sluttet med favoritthudkremen sin, med bakgrunn i det hun kunne lese at kremen inneholdt miljøgiften parabener.

Spesielt når det gjelder kosmetikk er den nevnte «cocktail-effekten» svært aktuell, fordi kvinner og dessverre også i økende grad mange barn og unge bruker mange ulike kremer og kosmetiske produkter hver eneste dag.

Samlet kan de dermed bli eksponert for en høyere dose med miljøgifter enn det mengden i hvert produkt skulle tilsi.

– Les på pakningen hva ting inneholder. Produkter må merkes for å være lovlige, forklarer Averina, og gjør oppmerksom på at klær, tekstiler og møbler kan også inneholde miljøgifter som PFAS og andre såkalte flammehemmere.

– I det daglige går det an å bytte ut så mye plast du kan med for eksempel glass eller tre på kjøkkenet. Vær obs på at nye stekepanner og kokekar må behandles ved å «koke vekk» skadelige stoffer før du har mat i panna. Først koker du opp vann og så koker du opp matolje som kastes. Dermed reduserer du risikoen for at skadelige stoffer setter seg i maten, forklarer Sandra Huber som er spesialrådgiver og kjemiker, og står bak utviklingen av analysemetodene som laboratoriet benytter. 

– Forsøk også å unngå grillmat som blir brent. Om ei pølse du griller på bålet blir svart, så er sotet i praksis et belegg av miljøgifter. Jeg instruerer i alle fall egne unger til å kaste brent mat, sier Huber.

LES OGSÅ: Nå kan fastleger bestille analyser fra miljølaben!