Sanseinntrykkene våre er summen av det vi ser hører, lukter, smaker og og kjenner. Men de blir ikke forstått direkte, det er hjernen som tolker signalene fra sanseorganene og setter dem sammen til en helhet.
Den vurderer hva som er viktig og uviktig, og bruker tidligere erfaringer for å forstå det vi opplever. Men hva skjer når det vi ser og det vi hører ikke stemmer overens?
Hjernen tolker sanseinntrykk ut fra erfaring og forventning
Sanseorganene våre sender hele tiden signaler til hjernen – både fra kroppen og omgivelsene. Hjernen må sette sammen disse signalene til et meningsfullt bilde. Dette skjer raskt og ofte uten at vi er bevisste på det. Tidligere erfaringer påvirker hvordan vi tolker det vi sanser.
Av de fem sansene – syn, hørsel, lukt, smak og berøring – er det særlig syn og hørsel, og til en viss grad lukt som gir oss informasjon på avstand. I kommunikasjon er syn og hørsel spesielt viktige.
Hørsel – rask og følelsesstyrt
Når vi hører en lyd, går lydbølgene gjennom det indre øret og videre til hjernen via hjernestammen. Underveis blir signalene sortert: De fleste går til hørselsbarken, men noen sendes direkte til hjernens alarmsystem. Derfor kan selv svake lyder oppleves som sterke hvis vi allerede er i beredskap.
Hørselen er aktiv også når vi sover, og den kan vekke sterke følelser. Lydinntrykk forsvinner raskt, og hjernen må tolke dem i løpet av brøkdelen av et sekund.
Syn – oversikt og balanse
Synsinntrykk varer ofte lenger enn lyd, og gir oss rask oversikt i en situasjon – for eksempel i trafikken. Vi tar mange bevisste valg basert på det vi ser, men vi kan også reagere automatisk, uten å vurdere situasjonen.
Synet kan kompensere for dårlig balanse, men hvis synet er svekket, kan det føre til balanseproblemer.
Når hørsel og balanse henger sammen
Det indre øret inneholder både hørselsorganet og balanseorganet. Derfor har mange med nedsatt hørsel også utfordringer med balansen.
De blir mer avhengige av synet for å holde balansen – noe som kan bli krevende i situasjoner der de samtidig må følge med på den som snakker.
Hvordan hjernen bruker syn og hørsel sammen – spesielt i støy
Når vi er i støyende omgivelser, som på en kafé eller i et klasserom med mye bakgrunnslyd, hjelper synet oss med å forstå hva som blir sagt. Vi ser på munnbevegelser, ansiktsuttrykk og kroppsspråk for å få med oss samtalen. Dette gjør vi alle – bevisst eller ubevisst – fordi det blir lettere å forstå tale når vi ser den som snakker.
Hjernen tolker det den tror den skal oppfatte
Hjernen bruker tidligere erfaringer og forventninger for å tolke det vi ser og hører. Har du lagt merke til at du plutselig legger merke til folks briller når du skal kjøpe nye selv? Det er fordi hjernen fokuserer på det vi er opptatt av.
Dette gjelder både syn og hørsel – vi legger lettere merke til det vi kjenner igjen eller forventer å oppfatte.
Vi kan høre noe som ikke blir sagt
Hjernen prøver alltid å finne mønstre og sammenheng. Derfor kan vi noen ganger tro vi hørte noe som ikke ble sagt – fordi det "passet inn" i sammenhengen. Hjernen vil at det vi ser og hører skal gi mening, og fyller inn hullene når noe er uklart.
Visste du at vi ofte ser ansikter i ting – som i fjell, trær eller på biler? Det er fordi hjernen vår er spesielt trent til å lete etter ansikter. Noen ganger kaller vi det vi ser for et «troll».
Vi blir slitne når sansene ikke gir tydelige signaler
Å tolke uklare sanseinntrykk krever mye energi. Hvis vi er slitne eller uinteresserte, blir det vanskeligere å forstå det vi ser og hører – og misforståelser skjer lettere.
For personer med kombinert sansetap må hjernen jobbe ekstra hardt for å tolke det som skjer rundt dem. Da kan det være lurt å redusere mengden sanseinntrykk – for eksempel ved å skru av radioen når man kjører i krevende trafikk. Mange gjør dette automatisk, uten å tenke over hvorfor.