Vi mennesker har mange ulike måter å få med oss det som skjer på innsiden og utsiden av kroppen vår. I hele kroppen finnes det ulike følenerver og sanseorgan med sanseceller som registrerer ulike stimuli og sender dette til hjernen vår som nerveimpulser.
Når nerveimpulsene går i sine unike nervebaner og når frem til de ulike områder i hjernen vår, oppfattes dette som sanseinntrykk og vi blir bevisst på sanseinntrykket.
Sanser i arbeid – mer enn bare syn og hørsel
Sansesystemet gir informasjon om omgivelsene våre og det som skjer inni oss. De mest kjente sansene våre er syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Men vi har flere, og alle sansene jobber sammen for at vi skal få et best mulig inntrykk av hva som skjer i og rundt oss.
- Synssansen: Øyet vårt oppfatter omgivelsene våre oss og sender informasjon til synssenteret i hjernen.
- Hørselssansen: Øret vårt oppfatter lyd som blir laget i omgivelsene våre og sender informasjonen til hjernen vår.
- Luktesansen: Nesen vår oppfatter lukter som er i omgivelsene og sender informasjonen til området i hjernen som danner mening til lukteinntrykket.
Sansene deles inn i nær- og fjernsanser
Syns-, hørsels- og luktesansen er alle tre det vi kaller for fjernsanser. Det vil si at vi kan oppdage sanseinntrykkene på lang avstand med disse tre sanseorganene (øye, øre, nese).
Videre har vi nærsansene:
- Smakssansen: Det er her vi kjenner hvordan det vi putter i munnen smaker. For eksempel om det er surt eller søtt. Munnen har mange ulike områder som sender beskjed til hjernen som gir mening til smaken på det som er i munnen.
- Berøringssansen (den taktile sans): Vi oppfatter ting med hele kroppen vår. Berørings- eller følesansen er hvordan vi oppfatter med huden vår det som skjer rundt oss. Er det noen som tar på oss? Er det varmt eller kaldt rundt oss? Dette får berøringssansen med seg og sender beskjed til området i hjernen vår som klarer å skille mellom de mange ulike inntrykkene som kommer fra huden.
- Balanse-sansen (den vestibulære sans): Denne styrer blant annet balansen vår. Den gjør at vi for eksempel kan balansere på en bom, at vi vet hva som er opp og ned og at vi klarer gå oppreist.
- Muskel-ledd-sansen (proprioseptiv og kinestetisk sans): Dette er sansen som forteller oss hvordan kroppen vår er plassert i forhold til omverdenen, og hjelper oss å vite hvordan vi skal bevege kroppen når vi skal utføre en aktivitet. Den justerer seg etter om vi skal løpe eller gå, eller om vi har armen bøyd eller ikke.
- Interoseptiv sans: Dette er sanseceller som forteller oss hva som skjer på innsiden av oss. Må vi tisse? Er vi sultne? Interosepsjon er viktig for vår evne til å regulere følelser, håndtere stress, og opprettholde en sunn kropp.
Det kroppslig-taktile sansesystemet
Taktil-, muskel- og ledd-, og vestibulærsansen danner det vi kan kalle for det kroppslig-taktile sansesystemet. Dette sansesystemet blir veldig viktig når man mangler syns- og hørselssansen.
Informasjon som vi skulle fått gjennom syn og hørsel må vi få gjennom det kroppslig-taktile sansesystemet. Vi kan si at vi må ha støtte gjennom det kroppslig-taktile sansesystemet for å kompensere for et syns- og/eller hørselstap.