Sosialt samspill og kommunikasjon er grunnleggende for all menneskelig kontakt. Kommunikasjon handler ikke bare om å uttrykke grunnleggende behov eller ønsker om å få noe eller om å få noe til å skje. Kommunikasjon handler også om å dele følelser, opplevelser, intensjoner og tanker på den måten som hver enkelt person har forutsetninger for.
Når vi kommuniserer bruker vi alle hele kroppen, vi bruker mimikk, gestikulerer, peker, ler, posisjonerer oss og bruker mye mer enn syn og hørsel. Vi kommuniserer i utgangspunktet kroppslig, selv om vi mottar språklige budskap gjennom øret (norsk tale) eller øynene (visuelt tegnspråk). Når syn og hørsel er redusert eller borte, må andre sanser tas i bruk i kommunikasjonen.
Personer med medfødt døvblindhet utvikler sin individuelle måte å kommunisere på basert på sine kognitive og sansemessige forutsetninger. Noen lærer å snakke, andre bruker gester, tegn eller tegnspråk, og noen kombinerer tale og tegn. Datahjelpemidler og grafiske symboler kan også være nyttige. Det kroppslige-taktile (berøring og bevegelse) sanseapparatet vil oftest være et viktig utgangspunkt for kommunikasjon.
Kroppslig-taktil kommunikasjon
Når syn og hørsel ikke er tilstrekkelige for å holde kontakt med andre, begrenses personens verden til det som kan oppfattes innenfor en armlengdes avstand. Innenfor denne sonen brukes berøring og bevegelse for å erfare og forstå verden. Disse kroppslig-taktile erfaringene danner grunnlaget for hvordan begreper og uttrykksformer utvikles, og gjenspeiler hvordan mennesker, objekter, følelser og hendelser oppfattes. Det er også innenfor denne sonen at samspill og kommunikasjon utvikles.
Personer med medfødt døvblindhet kan ofte bli misforstått fordi deres uttrykk ikke ligner det vi vanligvis ser hos seende og hørende personer. Det er lett å overse uttrykk som ikke er gjenkjennelige. For eksempel kan en person som liker å ri, uttrykke glede ved å etterligne bevegelsene fra ridningen, noe som kan være vanskelig å tolke uten kontekst og kunnskap om personen, personens historie og interesser.
Tilrettelegging
Når en person har nedsatt syn og hørsel, er det ekstra viktig å være oppmerksom på hvordan hen uttrykker seg på andre måter enn kun gjennom tale og ansiktsmimikk– som eksempelvis gjennom bevegelser, lyder, pust eller kroppsholdning. For å kunne oppfatte disse signalene, trenger man å være fysisk nær. Det viser at du lytter og er interessert i personens behov og initiativ, selv om hen ikke kommuniserer på vanlig måte.
Mange personer med medfødt døvblindhet lager egne gester og tegn basert på sine sensoriske og emosjonelle opplevelser, og det er viktig at nærpersoner svarer på disse og prøver å forstå hva de betyr. Dette krever kjennskap til personens opplevelser og erfaringer.
Noen viktige punkter om kroppslige uttrykk inkluderer:
- Taktil kommunikasjon er ofte individuelt tilpasset, og utvikles over tid i samspill mellom personen med døvblindhet og partneren.
- Emosjonelle uttrykk vises gjerne i hele kroppen i stedet for i ansiktet. Hen kan eksempelvis uttrykke glede ved å vifte med hendene, snurre rundt eller vugge.
- Bevegelser og ansiktsmimikk kan se annerledes ut, og forståelse krever kjennskap til personens opplevelser og historie.
- Emosjonelle uttrykk bør ikke avfeies som selvstimulering, da dette påvirker hvordan vi svarer personen som uttrykker seg. Anerkjennelse av at uttrykk kan se annerledes ut, gjør det lettere å gi et emosjonelt gjensvar.
Noen tips:
- Vær nær personen. Fysisk kontakt er nødvendig for å merke små spenningsforandringer i personens kropp og hender.
- Vær tydelig – bruk tydelige bevegelser og berøring.
- Følg personens interesser og oppmerksomhet.
- Gi god tid – la personen tenke og reagere i eget tempo.
- Bruk pauser for å gi personen plass.
- Unngå forstyrrelser – skjerm for støy og visuelle inntrykk som kan distrahere.
- Bruk gjenkjennelige rutiner og kontekst. Skap mening gjennom faste rutiner og kjente omgivelser som gir forutsigbarhet og trygghet i kommunikasjonen. Det gir gode utgangspunkt for noe å kommunisere om.
- Senk og tilpass tempo i aktiviteter. Hvis aktiviteter og leker går for fort, kan konsekvensene være at personen blir lite oppmerksom og kan fremstå som passiv. Dette trenger ikke bety at hen ikke er interessert, men hen får ikke med seg det som skjer fordi alt går for fort.
- Gi god tid til respons og bearbeiding; ikke stress kommunikasjonen.
Nettkurs om Medfødt døvblindhet
Enhetene i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde, NKDB har laget et nettkurs om medfødt døvblindhet som gir god kunnskap hva det innebærer å ha medfødt døvblindhet.