Mobilitet og orientering

Hva er mobilitet og orientering?

Mobilitet  betyr bevegelse. Når ordet brukes i forbindelse med personer som har manglende eller nedsatt syn, menes evnen til å forflytte seg fra et sted til et annet. Målet er at forflytningen skal skje på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte. Dette gjelder i både kjente og ukjente omgivelser, enten med eller uten bruk av hjelpemidler og ledsager. 

Orientering  handler om å finne ut hvor man er og hvordan man kommer dit man skal. Når synet er redusert kan man ved hjelp av hukommelsen og synsbeskrivelser lage seg et mentalt kart: 

• Hvor er jeg?
• Hvor skal jeg?
• Hvordan kommer jeg dit?  

Sansenes betydning i orientering 

Det er særlig gjennom synet at vi får rask informasjon om omgivelsene. Når synet er nedsatt, må de andre sansene tas aktivt i bruk. Spesielt blir hørsels- og følesansen (taktilsansen) viktig.  

Gjennom hørselen kan vi blant annet oppfatte retning, avstand og rom. Ved hjelp av lyd kan vi finne ut om et rom er stort eller lite, om det er tomt eller fullt av møbler. Lyder fra den andre siden av en åpen dør, kan vise vei til døren. Stemmer eller lyder fra trafikk kan gi oss informasjon om hvor vi befinner oss i utemiljøet. 

Personer med kombinert sansetap har ofte ikke samme mulighet til å utnytte hørselssansen, selv om mange har nytte av tilpasset høreapparat eller cochleaimplantat (CI). 

Utforskning av rom og omgivelser kan skje ved hjelp av følesansen, for eksempel ved å kjenne seg fram til pålegg i kjøleskapet, finne gelenderet eller føle seg frem til en stol.  

Luktesansen kan bidra til å finne frem til kjøkkenet, til bakeren på hjørnet eller til parfymeriet på kjøpesenteret.  

Typer av beskyttelsesteknikker 

Beskyttelsesteknikker skal beskytte mot å støte borti ting når man forflytter seg alene.  

Vi har to beskyttelsesteknikker: 

• Høy beskyttelse
  Brukes for å unngå å dunke borti ting i hodehøyde, så som hyller, utspring, skap, dører, skuffer, markiser og lignende. Denne teknikken kan gjerne brukes sammen med den hvite stokken.
  
  Hold hånden ca. 20–25 cm ut fra pannen med fingrene strake og samlet. Håndflaten skal dreies utover.  
• Lav beskyttelse
  Brukes når man kan støte borti hindringer fra livet og ned.
  
  Hold armen på skrå foran hoftepartiet med en avstand på ca. 20–25 cm. Håndflaten dreies nedover med fingrene samlet og håndbaken vendt utover. Hånden og armen skal til sammen dekke hele kroppens bredde.

Les mer og se videoer i læringsressursen "Mobilitiet og orientering", laget av Statped.

Ledsagerteknikker

Personer med kombinert syns- og hørselstap har behov for ledsager når de beveger seg i ukjente omgivelser.

• Les mer om ledsagerteknikker her.

Synstolking og beskrivelser 

Synstolking, eller beskrivelse, vil si å gi informasjon til den som har syns- og hørselsnedsettelse. Å få beskrevet blant annet gjenstander, det fysiske miljøet, hvem som kommer og går osv., kan berike turen for den som ikke kan se dette selv. 

Å beskrive betyr ikke å forklare alt i detalj, men å gi et tydelig bilde av situasjonen og omgivelsene – med fokus på det som er viktig her og nå. Start gjerne med helheten, og legg til detaljer etter hvert, tilpasset personens ønsker og behov. 

Det er også viktig å beskrive hvordan andre oppfører seg – for eksempel ansiktsuttrykk, kroppsspråk og reaksjoner – ikke bare hva som skjer. 

Gode beskrivelser gir mulighet for gode valg 

Gode beskrivelser gir personer med døvblindhet mulighet til å forstå mer av det som skjer rundt dem, ta egne valg og delta aktivt i samfunnet. For eksempel kan du beskrive været og hvilke klær som passer, slik at personen selv kan velge hva de vil ha på seg. Det kan også være viktig å vite hvem som er i nærheten, slik at man kan velge hvem man vil snakke med.  

Tolke- og ledsagertjeneste for døvblinde kan gi opplæring i synstolking for personer med syns- og hørselsnedsettelse. 

Tilrettelegging av det fysiske miljøet 

Synet endrer seg for de fleste av oss med alderen. Noen er født med nedsatt syn, mens andre får det som følge av sykdom eller skade. Uansett alder og årsak, kan god fysisk tilrettelegging gjøre hverdagen tryggere og mer selvstendig. 

Lys er viktig – men ikke for mye

Når synet svekkes, trenger vi mer lys for å se godt. Dette gjelder spesielt personer med innskrenket synsfelt, som ved øyesykdommen retinitis pigmentosa. Samtidig kan mange bli mer følsomme for sterkt lys og blending.

Det er derfor viktig med riktig belysning: 

• Bruk indirekte lys for å unngå blending
• Unngå motlys og blanke flater som gir gjenskinn
• Sørg for ekstra lys i skumring og mørke 

Kontraster og oversikt gir trygghet 

Når skarpsyn og kontrastsyn svekkes, blir det vanskeligere å se detaljer og skille objekter fra hverandre.

Da er det viktig med tydelige kontraster og god orden: 

• Marker døråpninger, trapper og hindringer med kontrastfarger
• Hold gangarealer ryddige og oversiktlige
• Bruk taktile kjennetegn og ledelinjer som kan føles med hendene eller føttene 

Når synet ikke kan brukes 

For personer som ikke kan bruke synet, må omgivelsene tilpasses med lyd og fysiske markeringer:

• Sørg for gode lytteforhold – unngå støy
• Bruk lyd som hjelp til orientering, f.eks. lydsignal ved dører eller kryss
• Bruk taktile ledelinjer og markeringer som kan føles 

Hvorfor er dette viktig? 

God fysisk tilrettelegging kan: 

• Øke tryggheten og redusere risikoen for fall
• Gjøre det lettere å bevege seg selvstendig
• Bidra til bedre livskvalitet – særlig for eldre med kombinert syns- og hørselstap 

Les mer

• Leve hele livet - i et synsvennlig hjem - Enkle grep gjør det lettere å se og bidrar positivt i hverdagen.  - Rapport fra Norges Blindeforbund, Norges optikerforbund og Universitetet i Sørøst-Norge.
• Fysisk tilrettelegging. Nettressurs som forklarer fysisk tilrettelegging med tekst og videoer. Produsert av Statped og Norges Blindeforbund.
• Hvordan tilrettelegge for elever med synsvansker. Nav Kunnskapsbanken.

Mobilitetshjelpemidler

Hjelpemidler for å ta seg frem med et alvorlig kombinert sansetap, kan være: 

• Best mulig korreksjon av syn (briller, kontaktlinser, filterbriller, solbriller)
• Best mulig korreksjon av hørsel (høreapparat og CI - stilt inn på omgivelseslyd)
• Lykter - hodelykt eller håndholdt lykt
• Kikkerter - monokulære (for ett øye) eller binokulære (for to øyne) 
• Mobilitetsstokker (markeringsstokk, hvit stokk eller støttestokk)
• Navigasjonssystemer - som for eksempel kart-apper på mobiltelefon eller GPS-boks
• Tolke- og ledsagertjeneste for døvblinde
• Førerhund 

For vurdering av hjelpemiddelbehov, kontakt synskontakt i kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral. 

Krav for å få førerhund 

Det er ingen aldersgrense for å kunne få førerhund, men det stilles krav til helsetilstand.  

For å bli godkjent som førerhundbruker må vedkommende ha nødvendige mobilitets- og orienteringsferdigheter.   

Utgifter til anskaffelse av førerhund er hjemlet i Lov om Folketrygd (folketrygdloven), § 10-7 d.  

Nav Hjelpemiddelsentral Innlandet-Elverum svarer på førerhund-relaterte spørsmål:  

e-post: forerhund@nav.no 

Telefon: +47 407 02 804  

• Les om førerhund på nettsidene til Nav.

Rett til mobilitetsopplæring 

Personer som er blinde eller sterkt svaksynte har rett til mobilitetsopplæring etter opplæringsloven: 

• Førskolebarn: Opplæringsloven § 5-7.
• Elever i grunnskole og videregående opplæring: Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10. Voksne: Opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-2.
• Førerhund. Mobilitetsopplæring dekkes etter Lov om folketrygd § 10-7
• Opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet. Les mer på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.  

Hvem har ansvar for mobilitetsopplæring? 

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til mobilitetsopplæring og tilrettelegging for elever som er sterkt svaksynte eller blinde. Kommunen og fylkeskommunen må derfor sørge for tilstrekkelig personale med synspedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse på skolene. 

Voksenopplæringen i kommunen er ansvarlig for å tilby mobilitetsopplæring til voksne som trenger opplæring i mobilitet for å kunne delta i samfunnet, enten det er for å komme seg til og fra jobb, studier eller andre aktiviteter.  

Ta kontakt med voksenopplæringen i din kommune for å få informasjon om hvordan du søker. Blant annet Blindeforbundet og Nasjonal Kompetansetjeneste for døvblinde kan gi veiledning i søknadsprosessen. 

Man kan også søke om opplæring i mobilitet gjennom Nav tilpasningskurs. Søknaden sendes til Nav. 

Hvor kan man få opplæring? 

• Tilpasningskurs i regi av Eikholt, Nasjonalt ressurssenter for døvblinde
• Tilpasningskurs i regi av Norges Blindeforbund
• Tilpasningskurs i regi av Hørselshemmedes landsforening, HLF

Gode råd ved ledsaging

Noen gode råd om ledsaging av personer med kombinert sansetap: 

• Ta kontakt med en lett berøring på overarm eller skulder.
• Presenter deg på den måten som fungerer best for den du skal ledsage.
• Snakk sammen om hva dere skal.
• Tilby armen din når dere skal gå sammen. 
• Gå et halvt skritt foran.
• Informer om det som er aktuelt i omgivelsene. 
• Bruk enkle informasjonstegn ved endringer i omgivelsene
• Gå aldri fra den du ledsager uten å tilby et fast holdepunkt (en vegg, et bord, et gelender eller liknende). 

Les mer om å ledsage en med kombinert sansetap.