Haptiske signaler – en nøkkel til deltakelse

Haptiske signaler formidles gjennom berøring på kroppen, ofte samtidig med talespråk eller tegnspråk. De brukes til blant annet å beskrive personer, omgivelser, reaksjoner og handlinger. Det gjør det mulig for personer med døvblindhet å få informasjon i sanntid om hva som skjer rundt dem.

– Haptiske signaler kan bidra til å beskrive alt fra hva som foregår i rommet, til hvordan andre reagerer, eller hvor et objekt befinner seg, forklarer Magnhild Rød Michalsen.

Forskning på berøring som verktøy i læring

Magnhild er stipendiat ved OsloMet og forsker på hvordan haptiske signaler brukes i kurs- og opplæringssituasjoner. Hun filmer læringssituasjoner og intervjuer både deltakere og tolker for å forstå hvordan berøringssignalene fungerer i praksis.

– Jeg ønsker å undersøke hvilke funksjoner haptiske signaler har i interaksjonen. Og hvordan de brukes sammen med andre kommunikative ressurser som språk, objekter og gester.

Studien skjer i samarbeid med personer som har døvblindhet.

Tilgang til informasjon og sosial deltakelse

Haptiske signaler gir tilgang til informasjon som ellers ikke vil være tilgjengelig: som for eksempel kroppsspråk, reaksjoner, bevegelser og blikk. For mange med kombinert sansetap er dette avgjørende for kunne delta i sosiale situasjoner.

– Personer med døvblindhet forteller at haptiske signaler gir dem tilgang til informasjon de ellers ikke ville hatt, og at det gjør det mulig å delta i kommunikasjon og interaksjon, sier Magnhild.

• Les også: Fra visuelt til taktilt tegnspråk – en vei til trygg kommunikasjon

Et viktig supplement til tale og tegnspråk

Signalene brukes parallelt med talespråk, tegnspråk og ledsaging, og tilpasses hver enkelt situasjon. De kan være avgjørende for å skape flyt og forståelse i samtaler.

 – Noen bruker bare noen få signaler, mens andre har utviklet avanserte systemer. Det handler om å finne det nivået som passer.

Overraskende funn

Gjennom observasjoner og intervjuer har Magnhild blitt overrasket av hvor avansert og effektivt samspillet mellom de ulike kommunikative ressursene kan være – når det fungerer.

– Det er veldig interessant å se hvor mange ressurser som brukes samtidig. Måten deltakerne veksler mellom tale/tegn, berøring, haptiske signaler og gester skjer på en veldig effektiv og smidig måte.

 En annen tydelig erfaring er hvor viktig relasjonen mellom deltaker og tolk er.

 – Det viser seg igjen og igjen i intervjuene: hvor viktig det er å kjenne hverandre. Det handler om å lese hverandres signaler, det gir trygghet og bedre flyt i kommunikasjonen.

Behov for mer kunnskap og bedre opplæring

Selv om denne ressursen har vært undervist i og vært i bruk i flere tiår, er haptisk kommunikasjon fortsatt lite kjent utenfor døvblindefeltet. Det mangler et nasjonalt system for opplæring, videreutvikling og faglig koordinering.

 – Det finnes en del etablerte signaler, men ingen felles struktur som ivaretar utviklingen. Opplæringen er sporadisk, og det er ikke alltid personer med døvblindhet får tilbud om å lære det, sier Magnhild.

Samarbeider med døvblindemiljøet

Et viktig prinsipp i prosjektet er at det skjer i nært samarbeid med døvblindemiljøet. Brukere tar selv kontakt og inviterer forskeren inn i læringssituasjoner de skal delta i.

 – Jeg er veldig takknemlig for at døvblindemiljøet er så positive og engasjerte i dette arbeidet. Mange ønsker å bidra til at vi får mer kunnskap.

Et felt med stort potensial

Haptisk kommunikasjon har et potensial langt utover dagens bruk. Det kan bidra til bedre livskvalitet, trygghet og deltakelse – ikke bare for personer med døvblindhet, men også for andre som har behov for å få tilgang til informasjon i kommunikasjon via berøring.

– Jeg tror dette har et mye større bruksområde enn vi har sett til nå, sier Magnhild.

Vil du vite mer?

Magnhild Rød Michalsens doktorgradsarbeid ved OsloMet pågår fram til 2027. Hun oppfordrer fagfolk, tolker, undervisere og personer med døvblindhet til å følge prosjektet og dele erfaringer.

– Jo flere som får kunnskap om haptiske signaler, desto større blir mulighetene for aktiv deltakelse, sier Magnhild avslutningsvis.