Mamma så talentet
Nå eller aldri! Tenkte Marianne Juell da muligheten til å lede røntgenavdelingen dukket opp. Nå lever fagnerden ut også friluftsdrømmene i Tromsø.

47-åringen fra Oslo har hatt én arbeidsgiver etter studiene: På Rikshospitalet har hun samlet bred erfaring gjennom nesten 25 år. Hun var på plass i Tromsø i mai, men på grunn av ferie er det først på sensommeren hun har kommet skikkelig i gang.
– Det kjennes litt i magen, ja. Klart at jeg er spent. Nytt arbeidssted, ny by, ikke et privat nettverk. Men du verden for et godt valg. Jeg er overveldet av både mottakelsen, Tromsø og naturen her, sier hun.
Mamma så talentet
Enn så lenge har det ikke blitt så mye tid til å utforske friluftsmulighetene i Tromsø, men noen høydepunkter har det allerede blitt. Mer om det senere. For det var de faglige utfordringene som lokket, og muligheten til å jobbe tett på mennesker med til dels svært ulik kompetanse. På UNN er hun øverste leder for om lag 220 ansatte.
– Det er et stort steg opp for meg. Men i denne jobben får jeg prøvd to av mine kanskje aller sterkeste sider som leder: Jeg har stor faglig bredde, og så har jeg det aller best når jeg får jobbe tett på mine ansatte; de vet bedre enn noen hva pasientene forventer av oss, sier Marianne.
Selv beskriver hun det som litt tilfeldig at det ble radiografi. Mamma Sissel så imidlertid talentet og var den som først foreslo en mulig yrkesvei. Hun hadde vært på mammografi, og spurte om ikke radiografstudiet kunne være noe for unge Marianne.
– Jeg søkte, kom inn og fikk allerede i første praksisperiode bekreftet at dette var riktig valg. Som radiograf må man yte omsorg og ta vare på mennesker i sårbare situasjoner. Samtidig arbeider man med avansert teknologi og anvendt kunnskap innen fysikk. Det passer meg veldig godt.
Sterk faglig
Etter mange år i tredelt turnus, våknet også lederspiren i henne. Hun var blitt faglig trygg, og fant stor inspirasjon og glede i å være med å utvikle andre. Ledelsen på Rikshospitalet så det samme, og den første ansvarsoppgaven hun fikk var som fagansvarlig på CT.
Siden har hun steg for steg bygd på ledererfaring som seksjons- og avdelingsleder – sist som konstituert avdelingsleder for alle radiografene på Rikshospitalet.
– Min fremste styrke som leder er nok at jeg forstår faget godt, og kan både samarbeide med og utfordre alle fagfeltene som jeg er satt til å lede, sier 47-åringen.
Marianne Juell er opptatt av å ha faget og pasienten i fokus hele tiden. Det er ikke alltid like lett i tider med omstilling og knappe ressurser både økonomisk og kvalifisert personell.
– For å lykkes med akkurat det, og særlig i tider med omstilling og krevende økonomi, må vi ta særlig godt vare på våre ansatte. Vi er her for pasientene, som stoler på og er avhengig faglig dyktige og trygge ansatte som trives på jobben og opplever mestring, sier den nye avdelingslederen.
KI flytter grenser
Marianne legger til:
– Jeg er glad i mennesker! Derfor er jeg en leder som er mye ute der det skjer. Hun er likevel tydelig på at også UNN må utnytte potensialet som er i ny teknologi og nye arbeidsmetoder.
I hennes fag og på avdeling er gode løsninger som effektiviserer og forbedrer arbeidet allerede tatt i bruk. Og flere kommer. Røntgenavdelingen på UNN er langt fremme i skoen på å bruke kunstig intelligens for raske og presise diagnoser og analyser.
– Ved å automatisere tidkrevende, manuelle prosesser, styrker vi kvaliteten på arbeidet vårt. Og vi kan bruke vår tid bedre i pasientnær behandling. Ny teknologi er faglig veldig spennende, men viktigst: Det kommer våre pasienter til gode.
Forsyner seg av naturen

Når Marianne ikke er å se på jobben, finner du henne kanskje på fjellet, i soppskogen – eller til vinteren, i lysløypa på ski. Til tross for en ganske våt sommer, har hun forsynt seg godt av friluftsmulighetene i Tromsø.
– Jeg er veldig glad i å være ute – det er heldigvis også hunden og samboeren min, så her får vi virkelig levd ut den interessen. Når man jobber mye, og jobben blir en livsstil, er naturen det beste stedet for å koble av og lade batteriene.
Hun er ikke redd for hverken lave sommertemperaturer, kaldt badevann, mørketid, polare lavtrykk og snøstorm.
– Jeg forstår veldig godt den tiltrekningskraften naturen har på folk som enten vil besøke, studere eller jobbe i Tromsø. Og så ser jeg frem til å prøve min første mørketid, og oppleve alt det lyset som er på i den årstiden. Jo, jeg kjenner meg allerede hjemme her, sier Marianne Juell – og gløtter litt lengselsfullt ut av kontorvinduet mot et av de store turmålene: Tromsdalstinden. Ikonfjellet.
– Dit må jeg. Kanskje ikke i år, men jeg skal jo være her lenge.