Teknologisk forvandling for klinisk patologi

I løpet av 2025 har Klinisk patologi ved UNN Tromsø fulgt i fotsporene til en rekke andre helseforetak i Norge. Et regionale prosjekt – som ble etablert mot slutten av 2023 – er nå ved veis ende.

25. november var UNN offisielt i gang, mens Nordlandssykehuset slår følge like over nyttår.

– Kort fortalt dreier det seg om å bruke digitale verktøy og teknologi for å diagnostisere vevsprøver som tradisjonelt er undersøkt i mikroskop. Nå skannes prøvene i høy oppløsning og kan deretter granskes på en PC, sier avdelingsleder Kate Myräng ved Klinisk patologi UNN Tromsø.

En ny hverdag

Hvert år mottar de nærmere 35.000 vevsprøver til laboratoriet i Breivika. Av disse lages det rundt 140.000 snitt som granskes av patologene.

De fleste vevsprøvene tas ved mistanke om kreft, men også for å avdekke andre sykdommer.

– Denne endringen gjør det helt klart enklere og raskere å svare ut prøvene. Vi får mye bedre oversikt på prøver som ligger til vurdering, og kan i tillegg kommunisere enkelt oss patologer imellom i en chatfunksjon i det digitale programmet, sier patolog Sveinung Wergeland Sørbye.

Snitt av vevsprøver har frem til nå blitt flyttet fysisk internt ved behov for oppfølging av andre, mens vevsprøver er sendt i posten dersom UNN har ønsket hjelp av fagmiljøer ved andre sykehus.

I en overgangsfase vil det fortsatt være nødvendig å bruke mikroskop til kvalitetssikring av de digitale undersøkelsene.

– Dette blir kjempebra! Jeg gleder meg til å kunne flytte bort mikroskopet helt og kun jobbe digitalt, sier patolog Ruth Schwienbacher, opprinnelig fra Nord-Italia.

Mange fordeler

Det er Helse Nord IKT som har ledet den digitale implementeringen. Ressurser fra dem, samt flere leverandører, har hatt et tett samarbeid med patologimiljøene ved både UNN og Nordlandssykehuset for å komme i mål.

– Det har vært en glede å lede prosjektet. Nå er den digitale patologiløsningen koblet mot laboratoriesystemet, og skannere til å digitalisere snitt fra vevsprøvene er på plass. Teknologien åpner blant annet opp for tettere og mer sømløst samarbeid, både internt og med andre sykehus i regionen som nå bare er et tasteklikk unna, forklarer prosjektleder Sylvi Enoksen i Helse Nord IKT.

Entusiastisk

De fire maskinene som skal brukes til å skanne snitt fra vevsprøvene håndteres av bioingeniørene ved Klinisk patologi. Kvalitetsrådgiver Silje Hagen sier det har vært givende å jobbe med etableringen.

– Alle har vært veldig ivrige med å komme i gang. Det har vært stor entusiasme, ikke minst fordi dette vil gjøre prosessen enklere og mer oversiktlig. Sikkerheten blir også bedre ivaretatt. Nå får vi digitale spor på alle prøver, sier Silje Hagen.

På sikt er målet at KI kan bli et nyttig hjelpemiddel i å analysere vevsprøvene enda enklere og bedre. Den teknologiske utviklingen ønskes ekstra velkommen fordi det ventes rekrutteringsutfordringer av patologer i fremtida.

Krevende spesialitet

– Vi opplever en økning i prøvemengde, samtidig som vi merker at det er vanskelig å rekruttere nye patologer. Vi har seks LIS-stillinger her hos oss, men det tar tid å utdanne nye spesialister, sier Kate Myräng.

Hun antyder at det tar flere år før en ferdig spesialist har opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å erstatte en erfaren patolog.

– Uansett, dette blir et løft og et stort fremskritt for hele avdelinga, avslutter avdelingslederen.