Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tarmflorastudie: Viste ingen symptomlindring 

Ferske resultater fra irritabel tarm-studien REFIT2 – gjennomført i et samarbeid mellom UNN Harstad, OUS og andre norske sykehus - viser at behandling med tarmflora fra friske donorer ikke gir symptomlindring for pasienter med irritabel tarm. 

Publisert 25.09.2026
En gruppe mennesker i hvite laboratoriefrakker
Denne kvartetten ved UNN Harstad har bidratt til forskningen på irritabel tarm. Lege ved medisinsk avdeling Peter Holger Johnsen (fra venstre), helsesekretær Rita Elise Valle, stipendiat og lege ved medisinsk og rehabilitering Linn Christin Kallbekken Skjevling og forskningssykepleier Marthe Rasmus. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Forskningsprosjektet har pågått i rundt 15 år. Målet har vært å undersøke om overføring av tarmflora fra friske donorer kan redusere symptomene hos pasienter med irritabel tarm-syndrom (IBS).  

Gjennom to studierunder - REFIT1 og REFIT2 – er resultatene oppsummert:

- REFIT1 viste lovende resultater. Den studien var imidlertid for liten til å gi et sikkert svar på om tarmflorabehandling er effektiv behandling mot IBS. Det har også vært usikkerhet til om effekten er avhengig av hvilken donorer en velger; det vil si om det eksisterer «superdonor», beskriver Peter Holger Johnsen ved UNN Harstad. 

Tydelige funn

Resultatene fra den første studien dannet grunnlaget for REFIT2.

- Dette har vært den første studien som er stor nok til å gi svar på om tarmflorabehandling direkte i tykktarmen - hvor de aller fleste mikroorganismene finnes - er effektiv behandling ved IBS. I tillegg undersøkte studien om effekten varierte mellom de tre friske donorene som var med i studien, sier Peter Holger Johnsen, som har vært hovedansvarlig for REFIT2 sammen med lege og førsteamanuensis Frederik Emil Juul ved Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. 

En glassbeholder med noen få gjenstander inni
Bildet viser utstyr og sprøyter med avføring fra donorer som er benyttet i studien. Foto: Peter Holger Johnsen, UNN

Funn fra studien viser at: 

  • 119 av 298 deltakere (40 prosent) som fikk tarmflorabehandling fra en frisk donor opplevde bedring av sine symptomer etter tre måneder, mot 57 av 150 av deltakerne (38 prosent) som fikk behandling med sin egen tarmflora.  
  • Det var ingen betydningsfull forskjell i effekt av tarmfloraen når en sammenliknet de tre ulike donorene i studien. 
  • 12 måneder etter behandlingen var det heller ingen forskjell mellom deltakerne i de to gruppene. 

Ikke effektiv til behandling

- Konklusjonen er at tarmflora fra en frisk donor ikke er effektiv behandling ved irritabel tarmsyndrom. Resultatene taler mot å bruke tarmflorabehandling fra en frisk donor hos pasienter med IBS. Dette er en viktig avklaring fordi tarmflorabehandling tilbys av enkelte klinikker i Norge og andre land, og etterspørres av pasienter. sier Peter Holger Johnsen. 

REFIT2 pågikk fra 2021 til 2023 og inkluderte 450 deltakere. Sykehus i Harstad, Oslo, Bergen, Ålesund og Kristiansand bidro og gjennomførte behandlingen. Studien er dermed verdens største som undersøker tarmflorabehandling mot irritabel tarmsyndrom. 

- Studien er den første som er stor nok til å gi svar på om tarmflorabehandling direkte i tykktarmen - hvor de aller fleste mikroorganismene er - er effektiv behandling ved IBS. I tillegg undersøkte studien om effekten varierte mellom de tre friske donorene som var med i studien. 

Utfyllende om studien er i dag publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Lancet.

Avføringsbanken ved UNN Harstad ønsker for øvrig fortsatt donerer velkommen. Frisk avføring kan redde liv, blant annet i forbindelse med behandling av infeksjoner. Les mer på unn.no.