Smittevern i praksis
Et kjernetema i sykepleierutdanningen er smittevern. Denne høsten har infeksjonsmedisinsk sengepost ved UNN Tromsø - i samarbeid med UiT - gjennomført et prøveprosjekt for å gi førsteårsstudentene praktisk opplæring i emnet.
– Min filosofi er at du lærer bedre gjennom å se og erfare, istedenfor kun å lese om ting i en bok, sier Stian Julian Eliassen.
Han er seksjonsleder ved infeksjonsmedisinsk sengepost ved UNN og har en bistilling som universitetslektor II ved sykepleierutdanningen til UiT, Norges arktiske universitet.
Eliassen har tatt initiativ til og gjennomfører for tiden et pilotprosjekt som UNN har valgt å kalle klinisk sykepleieundervisning (KSU). Dette er tilknyttet emnet «Mikrobiologi og hygiene» som førsteårsstudentene allerede er dypt nedgravd i.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT, Norges arktiske universitet.
Husker og forstår bedre
– Vanligvis får studentene undervisning i Klinisk læringssenter ved UiT, men det gir et dypere inntrykk å få kle seg opp i smittevernutstyr, besøke et isolat, og også få snakke med pasienter, sier Eliassen til Pingvinavisa, samtidig som han instruerer de syv studentene som er på vei til å kle på seg de gule smittevernfrakkene.
– Husk å brette frakken godt over ryggen slik at den er helt dekket, før dere tar på munnbind og hansker, sier Eliassen.
Til nå har studentene måttet lære å kle på seg i teorien. Men nå kan de altså få øvd på hvordan de gule smittevernfrakkene pakkes ut og kles på, og ikke minst i hvilken rekkefølge smittevernutstyret skal både på og av.
Deretter får studentene gå gjennom slusa og inn på et isolat som i dag står tomt. Her får de forklart prinsippene i hvordan isolatet er bygd opp med egen ventilasjon, hva isolatet må inneholde, hvordan dekontaminatoren fungerer, og til slutt hvorfor det er plexiglass foran viduene slik at de ikke kan åpnes.
– Studentene kan få alt dette som eksamensoppgave. For eksempel beskrive hvordan et isolat er bygd opp og hva det består av, forklarer Eliassen.
I tillegg innebærer piloten en mulighet til å gi studentene et bedre innblikk i hva det faktisk innebærer å utøve sykepleie til pasienter med infeksjonssykdommer.
Litt «reklame» for avdelingen
– Joda, jeg må innrømme at rekruttering ligger som en potensiell bonus fra prosjektet. Vi får gjennom denne undervisningen her slått et slag for vår egen seksjon, og kan drepe en del myter knyttet til det å jobbe med pasienter som har alvorlige infeksjoner eller allmennfarlige smittsomme sykdommer. Mange tror vi går kledt i smittevernutstyr hele tiden, men virkeligheten er jo veldig langt fra dette. I dag er en temmelig normal dag her på avdelingen. Vi har 15 inneliggende pasienter, men bare en av dem trenger isolasjon, forklarer seksjonslederen.
Han forteller videre at det de nå gjør for sykepleierstudentene, er sammenliknbart med medisinerstudentenes praktiske kliniske undervisning.
– Vi gir først to timer obligatorisk undervisning bestående av litt teori, før de så får en omvisning og får prøve å kle på og av seg smittevernutstyr. Vi lar dem også få møte inneliggende pasienter med infeksjonssykdommer, uavhengig av om de er isolerte eller ikke. I tillegg får studentene hele tiden veiledning, og får delta i faglig refleksjon sammen med en erfaren sykepleier eller spesialsykepleier, forklarer Eliassen.
Til sammen skal 150 førsteårsstudenter gjennom pilotprosjektet nå i høst. Sengeposten klarer å ta inn i grupper på 15 hver gang.
Gode tilbakemeldinger
Førsteårsstudentene kommer rett fra en lang og tung leseperiode, hvor fokus blant annet har vært å lære kroppens anatomi.
– I dag tidlig hadde vi en test i anatomi, og det kjennes nesten litt befriende å få en slik praktisk dag som denne rett etterpå, smiler Hild Gjelland Lid.
– Det er godt å få komme ut for å se hvordan ting fungerer. Jeg er overbevist om at jeg kommer til å huske dette temaet mye bedre nå, supplerer Maya Dalhaug Hope.
Ved siden av isolatet viser Eliassen dem ulike deler av avdelingen. De får se urene rom og soner, og rene rom eller soner. De får også vite at de har ansvar for å sørge for at avfallet fra avdelingen sorteres og merkes riktig. Hvis ikke de gjør alt rett, kan de i verste konsekvens skade personellet som jobber med å håndtere sykehusavfallet.
Allerede over nyttår må smittevernrutinene sitte spikret. Da skal førsteårsstudentene ut i sin første av mange praksisperioder. Målet er å få rutinene så under huden, at de skjer på autopilot.
– Konsekvensene kan bli svært alvorlige hvis vi som helsepersonell slurver med smittevernsrutinene, og gjør en feil som fører til at bakterier overføres fra en pasient til en annen, formaner Eliassen, og spriter hendene nok en gang.
