Når pasienten får bruke hjertespråket sitt
Språkarbeid har fulgt Juvlejus Iŋggá Vera (Vera Eriksen) gjennom store deler av arbeidslivet. I dag bruker hun kompetansen sin som dagtolk i helsetjenesten ved UNN, med kontorsted i Tromsø.
For Vera handler jobben om langt mer enn å oversette ord.
– Man må se hele personen, ikke bare deler av personen.
Vera Eriksen er født og oppvokst i Kárášjohka (Karasjok). Gjennom arbeidslivet har hun vært innom flere ulike arbeidsplasser, men én ting har gått igjen: Arbeidet for det samiske språket.
– Enten jeg har vært et sted i kortere eller lengre tid, har språkarbeid for morsmålet mitt vært en fellesnevner. Det har handlet om språkrøkt, språkformidling, språkutvikling og språkbevaring.
Engasjementet for språket har vokst fram over mange år.
– Jeg har sett og opplevd at stadig færre samer snakker eller behersker samisk. For meg er skillet mellom språk og kultur både trist og meningsløst. Alt i et samfunn henger sammen og utgjør en helhet.
Utviklingen beskriver hun også som en form for sorg.
– Det føles som en «ny» sorg, i tillegg til andre sorger man bærer på etter å ha mistet noe eller noen.
Ville være med på utviklingen
Da hun hørte om etableringen av den samiske Tolketjenesten, ble hun raskt interessert. Ved UNN har nordsamisk tolk blitt et veletablert tilbud i løpet av de siste årene. Vera Eriksen har akkurat rundet ett år i jobben.
– Jeg syntes det var et veldig spennende prosjekt. Denne reisen med å alminneliggjøre språket i helsesektoren, heve språkets status og formidle kunnskap om språkene ønsket jeg definitivt å være med på.
Tolking var heller ikke noe nytt. Gjennom store deler av livet hadde hun fungert som både tolk og oversetter i ulike sammenhenger – formelt og uformelt.
Da det etter hvert ble stilt krav om dokumenterte kvalifikasjoner for tolker, satte hun seg på skolebenken.
I dag har hun tolkeeksamen fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og bachelorgrad i nordsamisk som morsmål fra UiT Norges arktiske universitet.
– Da muligheten kom til å gjøre det jeg liker aller best innenfor faste rammer, med faste oppgaver og fast inntekt, måtte jeg bare søke. Språkarbeid i ulike former er drømmejobben min.
Må forvente det uventede
Noen helt vanlig arbeidsdag finnes knapt.
– Jeg kan ikke forvente at jeg kommer til en «vanlig arbeidsdag». Jeg må forvente at det uventede skjer, og kunne prioritere arbeidsoppgavene mine deretter.
Arbeidet består blant annet av tolking ved ulike sykehus, klinikker og avdelinger. Ved behov oversetter hun dokumenter, planer og nettsider, og hun bruker også tid på å informere helsepersonell, pasienter og pårørende om Tolketjenesten.
Språkrøkt, administrasjon og organisering av egne oppgaver hører også med.
– Jeg rekker selvfølgelig ikke gjennom alt hver dag, men det gir et bilde av bredden i arbeidsoppgavene.
– Kulturforståelse er alt
En god tolk må kunne langt mer enn språk.
Tolken må kjenne rollen sin, rammene for arbeidet og lovene og reglene som gjelder. Samtidig mener Vera at menneskekunnskap er avgjørende.
– Man må være en god menneskekjenner og kunne lese kroppsspråk og mimikk. Tolken skal opptre rolig og vite når man skal snakke, og når man skal være stille.
På spørsmål om hvor viktig kulturforståelse er i helsetolkingen, kommer svaret raskt:
– Alt. Det er kortversjonen.
For det er ikke bare ordene som skal tolkes.
– Når vi uttrykker ord og setninger, skjer det alltid i en kulturell sammenheng. Derfor må man bruke de ordene og uttrykkene som er mest riktige akkurat der og da. Kultur er en del av hele personen. Man må se hele mennesket, ikke bare deler av mennesket.
Det kan bli særlig tydelig når en pasient blir spurt om hvordan vedkommende har det.
– Pasienten kan svare «jeg vet ikke», «bra» eller «jeg har det ikke så ille». Da må man også se hele pasienten og kjenne bakgrunnen for hvorfor personen er på sykehuset.
Noen ganger trenger spørsmålet et sammenligningsgrunnlag for at svaret skal bli forståelig for behandleren.
– Da blir tolkens kulturforståelse og kjennskap til kodene viktig for at det pasienten sier kan formidles så nøyaktig og forståelig som mulig.
De små forandringene
Vera merker også hva som kan skje når pasienten oppdager at det faktisk er mulig å bruke sitt eget språk gjennom hele samtalen.
Det er ikke nødvendigvis store reaksjoner.
– Ofte må man få med seg de små tegnene. Et svakt smil i øynene, stemmeleiet eller kroppsspråket.
Hun kan se små endringer i både kroppsholdning og bevegelser idet pasienten forstår at vedkommende selv får velge hvilket språk som skal brukes.
Noen uttrykker også takknemligheten direkte.
– Av og til er pasienten veldig verbal og uttrykker stor takknemlighet – på samisk. Noen takker meg som tolk. Andre synes det er viktig at helsepersonellet får vite hvor mye det betyr for dem å få snakke sitt eget språk.
Da passer pasienten gjerne på at også dét blir tolket.
– Det er viktig at helsepersonellet får vite hvor mye det kan bety for pasienten å få snakke på sitt eget hjertespråk.
«Takk for at du tolker legen»
Særlig viktig kan morsmålet bli når samtalen handler om følelser, intimitet, smerte og ubehag – eller om temaer man ellers sjelden snakker om.
– I slike situasjoner må tolken beherske både kodene, kulturaspektet og ha et stort nok ordforråd. Man trenger ord, uttrykk og synonymer for å kunne gjengi det som blir sagt så nøyaktig, korrekt og forståelig som mulig.
Flere ganger har hun midt under en konsultasjon opplevd at pasienten plutselig henvender seg direkte til henne:
– «Takk for at du tolker legen.»
I øyeblikket gjør hun jobben sin og tolker kommentaren videre til legen. Betydningen av ordene kan komme først etterpå.
– Senere går det opp for meg hvor mye tolkingen betydde for pasienten. Da føler jeg stor takknemlighet over å være så heldig at jeg har en så flott jobb.
Hvem trenger egentlig tolken?
Det finnes fortsatt misforståelser rundt bruk av tolk i helsetjenesten.
En av dem er at helsepersonellet skal avgjøre hvor stort «behov» en samisktalende pasient har for tolk.
Vera mener helsepersonellet heller bør stille spørsmålet motsatt vei:
– Helsepersonellets oppgave er å vurdere sine egne samiskspråklige ferdigheter. Er de gode nok til å kommunisere på samisk med en hvilken som helst samisktalende pasient?
Tolken er dessuten ikke bare der for pasienten.
– Tolkens oppgave er å tolke både helsepersonellet og pasienten.
Helsepersonell kan selv bestille tolk, og pårørende eller ledsagere skal ikke brukes som erstatning for en kvalifisert tolk.
– De pårørende skal få være en støtte for pasienten.
Gratis og med taushetsplikt
Det er også flere ting Vera Eriksen ønsker at pasientene selv skal vite om tilbudet.
Tolketjenesten er gratis, og både helsepersonell, pasienter og pårørende kan ta initiativ til å bestille tolk.
Hvis planene endrer seg, kan tolken også avbestilles uten at det koster noe.
Og kanskje aller viktigst:
– Tolken har absolutt taushetsplikt og må også vurdere sin egen habilitet overfor dem det skal tolkes for.
Språk og kultur hører sammen
På lengre sikt håper hun at Tolketjenesten kan bidra med mer enn å sørge for kommunikasjon i den enkelte konsultasjonen.
Hun ønsker større forståelse for betydningen av de samiske språkene – og for sammenhengen mellom språk og kultur.
– Jeg håper flere ser at samisk språk og samisk kultur ikke er to separate «ting». De hører sammen og er knyttet sammen i hele personen.
I helsetjenesten er denne personen en pasient.
– En pasient som trenger å bli sett, som trenger støtte, behandling, trøst, omsorg og forståelse.
Verdens heldigste
Det beste med jobben er følelsen av at arbeidet har betydning.
– Det jeg gjør er nyttig, og jeg er til hjelp i en gitt situasjon. Det gjelder både helsepersonell, pasienter og andre, på hver sin måte.
Jobben gir henne både glede, mestring og takknemlighet. Samtidig møter hun stadig nye mennesker.
– Noen kanskje for livet, andre for en kort periode. Det gir meg muligheten til å bli en enda bedre versjon av meg selv.
Når arbeidsdagen er over, slipper hun heller ikke helt taket i språket. Hun engasjerer seg fortsatt i språkrøkt, språkbevaring og språkutvikling og deltar gjerne på arrangementer der språk står i sentrum.
Ellers liker hun duodji, bøker og å være ute i meahcci.
Og noen ganger trenger hun ikke gjøre noe som helst.
Da kan hun bare sitte ute ved bålet og se det brenne.
– Kanskje er det mest når jeg ikke er på jobb at jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg får lov til å ha hjertesakene mine og de største interessene mine som inntektsgivende arbeid, avslutter Vera Eriksen.