– Vi har alle forutsetninger. I Narvik er vi vant til å gå foran, sier kommunalsjef for helse og omsorg Heidi Eriksen Laksaa i Narvik kommune. Hun vet at hun må tenke nytt for at kommunebudsjettet skal gå opp.
– Ta eldrebølgen. Den treffer Nord-Norge både først og tyngst, sier hun.
For du har hørt det mange ganger før: Eldrebølgen utfordrer alle deler av helsevesenet, og vi er allerede godt inn i bølgen. Mange flere vil trenge helse-, omsorgs- og pleietjenester – samtidig som vi får færre yrkesaktive. Kabalen går ikke opp med dagens løsninger, og selv i rike AS Norge er det heller ikke nok penger til å løse framtidens behov.
Med mindre vi endrer oss.
Tvunget til samarbeid
– Vi er rett og slett tvunget til å samarbeide bedre, men også tenke smartere, sier prosjektleder Linda Elisabeth Strøm. Hun leder prosjektet "Narvik som utstillingsvindu". Det er ett av
43 nyskapende prosjekter i Helse Nord som skal finne ut hvordan vi kan løse framtidens gordiske helseknuter. Denne uken var de samlet i Tromsø for å dele erfaringer.
Strøm bobler av entusiasme når hun forteller om prosjektet som allerede er i ferd med å gjøre Narvik til et nasjonalt utstillingsvindu for bedre pasientforløp.
– Klart at vi har fått en flying start med helt nytt sykehus, og både Helsehuset, legevakt og sykehjem på samme tomta. Det åpner opp for helt nye muligheter for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. Vi har ikke oppskriften ennå, men nøkkelen ligger i en bedre og tettere dialog. Det gir en felles forståelse, som både kan lage nye løsninger og ta bort flaskehalser, sier hun.
Ser resultater
Fire omfattende tiltakspakker skal blant annet redusere antallet sykehusinnleggelser, forebygge reinnleggelser og sikre at flest mulig skal reise rett hjem fra sykehus - og ikke innom et sykehjem som mellomstasjon. I tillegg til Narvik er Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu koblet på deler av prosjektet. Også Harstad ønsker å høste erfaringer.
Prosjektet har ikke blitt oppsummert ennå, men på konferansen i Tromsø kunne Linda Elisabeth Strøm fortelle at de allerede ser et redusert antall re-innleggelser og at pasienter oftere får komme helt hjem når de skrives ut fra sykehus
– Det gir kvalitet for pasienten, samtidig som det gir gode effekter for både sykehus og kommuner. Det er vinn-vinn.
Det sier Glenn-Helge Hattmann. Han er samhandlingssjef i UNN. Også han mener at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er døråpneren for å utnytte den samlede kapasiteten bedre.
Økt samarbeidsvilje
– Gevinsten må oppleves i alle ledd, både hos pasient, pårørende, i kommunen og spesialisthelsetjenesten. På den måten bruker vi hver helsekrone bedre - og gir bedre tjenester til både den enkelte og samfunnet, sier Glenn-Helge.
Han mener at vi ser en helt annen samarbeidsvilje mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten enn tidligere, og er opptatt av å bruke uenighet til å styrke det samlede helsetilbudet.
– Uenighet utfordrer oss, og tvinger oss til å se en sak fra alle sider. Jeg ser en helt annen vilje, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, til å lytte til hverandres utfordringer. Min erfaring er at vi langt oftere enn før finner felles løsninger, og at samhandlingsprosjektene på mange måter er en motor i dette, sier Glenn-Helge Hattmann.
Frihet til å tenke nytt
Tormund Bjåen koordinerer samhandlingsprosjektene som skal gjøre lokale helsetjenester i Troms og Ofoten bedre. Prosjektene spenner innom de fleste fagområder i helsetjenesten, fra vugge til alderdom - fra det minste lokalsamfunn til det største sykehus. Han er opptatt av at det ofte ikke er de store endringene som skal til for å gi en merkbar gevinst.
– Samhandlingstilskuddene har gitt både kommunene og spesialisthelsetjenesten frihet til å tenke nytt. Erfaringer fra hvert enkelt prosjekt, også prosjekter utenfor vår region, brukes for å bedre den lokale helsetjenesten. Det er så enkelt - også i 2026 - at å dele erfaringer er enormt effektivt. Når vi samler og koordinerer erfaringene, kommer vi også raskt i gang med nye, effektive tiltak, sier Bjåen.
