Rollebytte ga matserveringen et løft

Prosjektet er en del av Helse Nords satsing for å utnytte «rett kompetanse på rett plass til rett tid» - kjent som Tørn-programmet. Hovedmålet er å fremme samhandling og oppgavedeling, med mål om å skape gode team.

Dette så matforsyninga ved UNN Narvik et potensial i. De søkte Helse Nord om prosjektmidler, med støtte fra senterleder. Etter grundig forarbeid og mange utfordringer på veien, var de i fjor høst klare til å teste ut kostverter inn på pasientrommene.

Kostvertene tok over måltidsoppfølginga som sykepleieren tidligere har utført, og det har blitt til vinn-vinn for alle parter:

• Pasientene har fått bedre oppfølging av kost og ernæring helt inn på sengekanten.
• Sykepleierne har fått frigjort tid til andre viktige oppgaver.
• Kostvertene har fått en mer meningsfull arbeidshverdag, med mye mer pasientkontakt.
• Matsvinnet er betydelig redusert.
• Samarbeidskulturen er blitt endret.

Riktig mat = god medisin

- Erfaringen fra prosjektet viste at dette ga bedre kvalitet på mattilbudet til pasientene. De fikk i seg mer mat, og ikke minst riktig tilpasset mat. Tilbakemeldinger fra både pasienter og pårørende har vært gode, sier Hanne Johannessen Nilsen, enhetsleder for matforsyninga ved UNN Narvik.

- Når vi serverer mat helt inn på rommene til pasientene, fanger vi også opp pasientenes behov lettere. Vi har samtidig sett gleden pasientene har hatt av at vi tar oss tid til å vurdere kost og ernæring for den enkelte. Det gir mye tilbake til oss kostverter. Mat er definitivt god medisin, sier Silje Botnmark, fagkonsulent og kostvert ved UNN Narvik.

Også for sykepleierne har erfaringene vært positive. Det forklarer fagutviklingssykepleier Jeanette Lundberg.

- Vår hverdag er hektisk, og tidligere gikk vi rett fra rapportoverlevering til matservering. Når måltidene nå har vært håndtert av kostvertene, kan vi bruke tid på pleie, observasjoner og medisinering – oppgaver som er relatert til vår utdanning. Det er en kjempeavlastning for vår del, sier Lundberg.

Kan redusere liggetiden

Tettere oppfølging av kost og ernæring kan også korte ned liggetiden for enkelte pasienter.

- Det er lettere å kvalitetssikre at pasientene får i seg nødvendige kalorier og proteiner. Og alt loggføres i journalen. Pasientene får også være med å velge hva de vil spise til enhver tid, sier Silje Botnmark, og viser frem et eget kostholdshefte som er laget.

For å få ordningen til å fungere optimalt ble bemanningen blant kostvertene økt med 1,15 stillinger. Dette ble dekket av prosjektmidlene fra Helse Nord. Samtidig avdekket prosjektet mindre behov for pleierhjelp.

Den siste tiden har ordningen vært dekket inn over ordinær drift, men foreløpig er det uklart om konseptet blir innført permanent.

- Det håper vi, ja. Ikke minst når vi ser betydningen dette har hatt for både pasientene og ansatte, sier Hanne Johannessen Nilsen.

UNN Tromsø neste

Edith Samuelsen har vært kvalitetsveileder for Tørn-prosjektet blant kostvertene. Hun har prosjektlederutdanning og har jobbet ved matforsyninga og kjøkkenet ved UNN Harstad siden 1997.

Nå er hun i gang med del to av prosjektet, som skal gjennomføres på sengeposten til fordøyelse og nyre ved UNN Tromsø. De siste ukene er forberedelser og opplæring gjennomført i samarbeid med kostverter og ansatte på sengeposten.

Småskalatesting utover våren vil overføres til ordinær drift i tre måneder fra august. Totalt vil seks kostverter være involvert i prosjektet i Tromsø.

- Vi erfarte i Narvik at denne type oppgavedeling hadde en betydelig gevinst. Med kostvertene tett på pasientene avdekkes behovet for riktig ernæring tydeligere. Økt samarbeid mellom kostverter og sykepleiere om pasienters tilstand blir også bedre. Det bidrar til mer optimal pleie, beskriver Edith Samuelsen.

Bemanningsløsning?

Hun tror prosjektet er et godt eksempel på oppgavedeling som vil tvinge seg frem for å løse fremtidens bemanningsutfordringer i helsevesenet.

- Rollen til kostvertene blir utvidet, og oppgavene mer interessant. Samtidig frigjør det kapasitet for sykepleierne, sier Samuelsen.

- Vi håper også at vi på sikt skal få til å lage en regional kompetanseplan for kostvertene. En annen interessant ting som jobbes med, er en digital løsning for kostvertene. Denne vil kunne gi direkte kostinformasjon til kostvertene, og innkjøp og produksjonsuttak til kjøkkenet. Videreutviklingsmuligheter er store, og vi håper vi kan få det til, avslutter hun.