Gravide bør prioritere fisk og melk

Den handler i stort om bevissthet for vår felles fremtid og de som skal føre slekten videre, doktoravhandlingen som jordmor og phd-kandidat Maren Johnsen nylig har levert inn til vurdering.

Hun jobber både ved UNN Tromsø og Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) på universitetet.

I vår vestlige verden handler ikke kostholdet vårt lenger om hva som er tilgjengelig, men hva vi velger å spise og hva vi velger bort som følge av ulike trender eller livsstil. Men enkelte valg, som å spise lite eller ingen hvitfisk eller meieriprodukter, kan få alvorlige følger for kommende generasjoner.

– Vårt mål er derfor å finne ut hvordan man best kan legge til rette for et godt levesett hos kvinner slik at fremtidige barn får en sunn start på livet, påpeker Johnsen. 

Trenger mer informasjon

Hun mener vi rett og slett må bli flinkere til å veilede jenter og unge kvinner, gjerne helt fra de går på ungdomsskolen

– Jod er et viktig næringsstoff som må tilføres gjennom kosthold, og vi har våre største jodkilder i hvitfisk og melk. Jod er viktig for kvinnens eget stoffskifte, men det er helt vesentlig for utvikling av fosterets skjoldbruskkjertel, som igjen påvirker utviklingen av barnets hjerne og nervesystem. Fosteret produserer ikke egne hormoner før etter uke 20 i et svangerskap. Fram til da er de helt avhengige av hormonproduksjonen til mor. Alvorlig jodmangel hos mor under svangerskapet kan som verste konsekvens føre til varige kognitive funksjonsnedsettelser hos barnet, forklarer Johnsen.

Men selv mild til moderat jodmangel kan gi utslag hos barnet som for eksempel lese- og skrivevansker, ADHD eller lavere intelligens, ifølge både nasjonal og internasjonal forskning.

Da Maren Johnsen startet sin delstudie gjennom MISA 2-undersøkelsen på ulike miljøpåvirkninger av gravide og ammende, var hun først og fremst ute etter å kartlegge jodstatus og hva kvinner i fruktbar alder her i Nord-Norge spiser. Hun har undersøkt og kartlagt kostholdet til kvinner før de blir gravide, kvinner som er gravide og mødre i ammeperioden. Rundt 500 kvinner i alderen 20-45 år har avgitt både urin-, blod- og morsmelksprøver, som deretter er undersøkt for jodinnhold.

– Vi har en stor grad av fullammende mødre her til lands, derfor er det også av betydning å se hva morsmelken inneholder, forklarer Johnsen.

 To-tre hvitfiskmiddager ukentlig

Forskeren avslører at hun hadde en forventning om at her i Nord-Norge, hvor vi har et tett forhold til kysten og god tilgang på nettopp hvitfisk, så skulle det stå bedre til med jodstatusen hos unge kvinner.

Men jenter i Nord-Norge har ikke nødvendigvis noe høyere inntak av hvitfisk enn jenter andre steder i landet. Tidligere studier viser at unge kvinner ofte er overrepresentert blant dem som velger vegetariske eller veganske kosthold, noe som kan påvirke inntaket av jod.

– For å ligge på anbefalt nivå av jod, anbefales to-tre hvitfiskmiddager i uka. Hvis du ikke spiser hvitfisk må du faktisk få i deg meieriprodukter tilsvarende åtte desiliter melk – hver eneste dag! Alternativt må du ta kosttilskudd, opplyser Johnsen.

Prosjektleder Solrunn Hansen (til venstre) er tidligere jordmor ved UNN, men har fra 2006 vært tilknyttet UiT og MISA-undersøkelsen som stipendiat, forsker og nå prosjektleder. Maren Johnsen jobber 50 prosent som forskningsjordmor ved UNN og er forsker i 50 prosent, som phd-stipendiat ved MISA-undersøkelsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det å analysere jodinnhold i en urinprøve, er ikke en prøve det er mulig å bestille hos fastlegen. Men på nettstedet Jodkalkulator.no kan du selv regne ut hvor mye jod du får i deg gjennom kostholdet.

hd-kandidaten har i tillegg undersøkt hvilken veiledning som helsesykepleiere og jordmødre gir om jod. Det viste seg at de fleste hadde relativt lite fokus på å informere om dette i egen klinisk praksis.

– Generelt har samfunnet stort fokus på å fortelle gravide hva de ikke bør spise, sier Johnsen og etterlyser tydeligere veiledning til alle kvinner i fertil alder om hva de bør spise mer av. Hun trekker særlig fram jodrike matvarer som torsk, hyse, sei, krabbe, hummer og andre skalldyr, samt melk og meieriprodukter. Hun anbefaler også sushi uten tunfisk. Produkter av tang og tare inneholder og mye jod, men bør brukes med forsiktighet – for du skal heller ikke ha i deg for mye jod.

Har effekt, men kan bli bedre

– I resultatene fra 2017-2023 var jodstatusen hos gravide og ammende bedre enn i målingen i 2007-2009, men her er fortsatt rom for forbedring, forteller Solrunn Hansen. Hun er førsteamanuensis ved IHO og prosjektleder for MISA 2, hvor Johnsen er phd-kandidat.

Den første MISA-undersøkelsen ble gjennomført allerede mellom 2007 og 2009 i Nord-Norge, mens MISA 2 har samlet inn prøver og informasjon fra kvinner i fruktbar alder mellom 2017 og 2024 på fastlandet. I 2025 har MISA 2 ytterligere inkludert kvinner i fertil alder på Svalbard som en del av EU-prosjektet ArcSolution. Dette har fokus på forurensning i miljøet, både i dyreriket og hos mennesker.

– Gledelig nok har også nivå av miljøgifter som for eksempel PCB, utvalgte PFAS (fluorerte forbindelser) og tungmetaller, gått betydelig eller delvis ned siden 2007, mens noen PFAS-forbindelser synes å være uforandret. Nedgangen kan forklares med utfasing, forbud eller restriksjoner, sier Hansen, og fortsetter:

– Til tross for nedgang i mange miljøgifter, er det fortsatt mange vi ikke har kontroll på. Vi utsettes for en «cocktail-effekt» som vi ikke helt kjenner konsekvensene av. De mest sårbare for negativ påvirkning er altså våre barn – helt fra fosterstadiet. Så det er all mulig grunn til å fortsette å forske med fokus på reproduktiv helse.

Forskerne forteller at de vil fortsette å undersøke på det materialet som allerede er samlet inn, og planlegger også oppfølgingsundersøkelser i MISA 1. Gjennom ArcSolution skal MISA undersøke akutt miljøpåvirkning i forbindelse med forurensning av mangan i drikkevannet i Longyearbyen. Blod- og urinprøver fra 170 kvinner i fruktbar alder står nå i kø ved Miljøgiftlaboratoriet på UNN for analyser på mangan.

Trenger ny analysemaskin

UNN er det eneste sykehuset i landet med eget miljøgiftlaboratorium.

– Laboratoriet er helt avgjørende for vår forskning. Her får vi analysert prøver til kostpris gjennom samarbeidsavtalen mellom UNN og UiT. Nærhet til laboratoriet og dette partnerskapet er en styrke for tilpasning av nye metoder og utvikling av nye analyser, som for eksempel jodanalyser. Videre har vi hår- og negleprøver fra kvinner, mor og barn lagret i påvente av at laboratoriet også kan måle næringsstoffer og miljøgifter i disse, sier Johnsen.

Miljøgiftlaboratoriet trenger en ny analysemaskin til en kostnad av rundt en million kroner for å analysere hår og negler. Forskerne bekrefter at økonomi er utfordrende, også for miljøforskningen. Det å skaffe midler til å kunne hente inn og analysere forskningsprøver er en stor jobb, ved siden av å rekruttere frivillige til å delta i forskningen.

– Vi kan ikke få fullrost de frivillige kvinnene som tar jobben med å levere inn de prøvene som vi trenger. Vi har også nylig fått 150.000 kroner av Odd Berg Gruppens Medisinske Forskningsfond, et eksempel på lokal tildeling som er utrolig viktig for oss, sier Hansen.

I all hovedsak er det Helse Nord som har finansiert datainnsamlingen i MISA 1 og 2.  MISA deltar også i nasjonale prosjekter og i EU-finansierte prosjekter som det pågående ArcSolution. Her skal MISA samle inn morkaker fra fødsler i Tromsø, for å undersøke om disse inneholder mikroplast med tilhørende miljøgifter.