Unikt i Skandinavia
Med det ypperste av ny teknologi og utstyr på plass kan UNN presentere to nyetablerte hybridlaber der kirurgi og røntgen kan kombineres til det beste for pasientene.
- Jeg tror vi kan si at disse fasilitetene er unike i Skandinavisk sammenheng. Altså UNN-ikt, smiler Kåre Nordhus, overlege og medisinskfaglig rådgiver for hybridlabprosjektet ved UNN Tromsø.
Sammen med radiografene på jobb presenterer han stolt de nye labene som er etablert vegg i vegg på plan syv i B-fløya.
På den ene laben kjøres en ny, moderne CT-maskin – sponset av ikke ukjente Trond Mohn - ut av en «garasje» på speilblanke «trikkeskinner». Inne på laben står også et ordinært røntgenapparat, montert på en flere meter lang og bevegelig robotarm.
Alt er tilrettelagt for hurtigst mulig diagnostisering og behandling, støttet av ny teknologi som gir de beste forutsetninger for både avansert og mer enkel kirurgi.
Effektiv behandling
- CT-maskinen kan benyttes på begge labene og gir oss raskt svar på pasientenes diagnose. Deretter kan vi umiddelbart iverksette nødvendig behandling, med minst mulig forflytning. Labene sikrer at mange pasientgrupper får behandling med lav komplikasjonsrisiko og korte sykehusopphold. Det bidrar også til at flere kan behandles på kortere tid, sier Kåre Nordhus.
I løpet av september har de siste teknologiske installasjonene kommet på plass. Lab 2 – vegg i vegg – skal primært benyttes som en generell angiolab for en rekke ulike pasientgrupper, men også her kan det gjøres avansert kirurgi.
Nå er alt klart for gradvis opptrapping av aktiviteten.
Flere fagområder involveres
- Til nå har hybridtilbudet ved UNN mest vært benyttet på hjerte/karpasienter. Men vi er i dialog for å utvide med andre fagområder. Målet på sikt er at hybridlabene skal være tilgjengelig for kliniske miljøer i hele UNN, blant andre nevro- og gastrokirurgi, sier Kåre Nordhus.
De nye lokalene erstatter to umoderne laber som har vært lokalisert på røntgenavdelinga én etasje lenger ned i sykehusbygget. Der har det vært gjennomført rundt 1.000 prosedyrer årlig. Nå vil etter hvert kapasiteten økes betydelig.
- De fleste operasjonene er planlagt kirurgi på dagtid. Men hybridlabene er også i beredskap ved alvorlige, akutte innleggelser som krever kombinasjon av røntgen og kirurgi, sier Nordhus.
Hybridlabene er radiografstyrt, og overlegen skryter av fagmiljøet på nærmere 15 ansatte som er ansvarlig for døgndrift av labene. Det inkluderer vaktordning på kvelder, netter og i helger for å håndtere pasienter med akutte tilstander, eksempelvis sprukken hovedpulsåre, blodpropper, tette blodårer i føttene eller alvorlige infeksjoner i nyrene.
Det kan også være traumepasienter som har vært utsatt for ulykker. Pasientgrunnlaget for ø-hjelp vil være fra hele landsdelen.
Ny hverdag
- Det er en helt ny verden for oss å få jobbe i så fine lokaler, og med så mye nytt utstyr. Som radiograf er det en unik mulighet å få jobbe på en hybridlab, der vi er så involvert i pasientbehandlinga. Det krever ikke noe ekstra utdaning, men seks-ni måneder med grundig opplæring grunnet mye avansert utstyr, sier Hege Hansen, som har jobbet som radiograf siden 2012.
For den planlagte aktiviteten er de kliniske miljøene ansvarlig for å henvise pasienter til behandling ved hybridlabene. De samme miljøene er ansvarlig for å bemanne opp med kirurger, anestesi og operasjonssykepleiere til de ulike prosedyrene.
- Det er et stort tverrfaglig samarbeid bak aktiviteten her, for eksempel når kirurgene og kardiologene en gang i uken bytter hjerteklaff på pasienter med behov for det. Det skjer ved bruk av invasiv kirurgi, der pasienten er våken og inngrepet gjennomføres via en kanyle som føres inn i lysken, forklarer Nordhus.
