Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fyller PET-senteret med kunnskap

1. juni ble PET-senteret i Tromsø offisielt åpna. Nå fortsetter jobben med å fylle bygget med kompetanse og forskningsaktivitet. En ny milliongave fra Trond Mohn bidrar til å gjøre dette mulig.

Jørn Resvoll, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 08.06.2018
Sist oppdatert 09.02.2026
En mann som holder et papir ved siden av en mann som holder et papir
Avdelingsleder Rune Sundset på PET-senteret sammen med Trond Mohn under åpninga 1. juni. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Statsmininister Erna Solberg omtalte bygget som et kunstverk under åpningsmarkeringa 1. juni. Inne i kunstverket skal det ved hjelp av et radioaktive legemidler gjøres avansert bildediagnostikk av pasienter, som gjør det enklere å oppdage kreft, nevrologiske sykdommer og hjerteproblemer.

Skal utnytte PET-teknologien

En gruppe mennesker som står i et rom
Statsminister Erna Solberg åpnet det nye PET-senteret 1. juni. Her er hun på omvisning sammen med Trond Mohn og avdelingsleder Rune Sundset ved den nye CT og MR-maskinen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Men i det grønne, nye bygget like ovenfor selve sykehuset i Breivika skal det også foregå avansert forskning. Prosjektet Kystsamarbeidet er et samarbeid mellom universitet og universitetssykehus i Tromsø, Trondheim og Bergen, der man skal jobbe i lag for å utnytte PET-teknologien enda bedre i framtida.

Forskningsstiftelsene i Tromsø og Bergen vil – med midler fra Trond Mohn – bidra med 75 millioner kroner i løpet av de neste fem årene, mens universitet og universitetssykehus i de tre byene bidrar med omtrent samme sum.

Mens Bergen tar føringa for utviklinga av nye radioaktive legemidler, og Trondheim har hovedansvar for kliniske studier på mennesker, skal PET-senteret i Tromsø lede utviklinga innen prekliniske studier – studier på dyr. Her har bergenseren Trond Mohn nok en gang bladd opp.

– Han har nå gitt penger til en PET/MR-skanner for smådyr. Med denne kan vi blant annet sprøyte inn kreftceller i hjernen på rotter og mus, og så se hvordan kreft i hjernen utvikler seg i en veldig tidlig fase.  Vi vil også kunne følge responsen etter ulike typer behandling, for eksempel stråleterapi eller bruk av radioaktive forbindelser, sier Rune Sundset, avdelingsleder for PET-senteret ved UNN.

En mann som holder et papir
Sveinung Hole fra Bergen og Tromsø Forskningsstiftelse deltok på åpninga av PET-senteret. Foto: Jørn Resvoll

Prislapp på den nye skanneren ligger på rundt 20 millioner kroner.

Sveinung Hole er daglig leder i Bergen forskningsstiftelse og styreleder i Tromsø forskningsstiftelse. Han sier den nye dyreskanneren gjør at PET-senteret i Tromsø utstyrsmessig kommer helt i eliteklassen internasjonalt. Nå skal man sørge for å utnytte teknologien best mulig.

– Dette er Trond Mohns tanke. Han gir utstyr, der alt har et samfunnsnyttig formål. For å få mest mulig ut av det han gir, utvikler stiftelsene forskningsprogrammer som utnytter teknologien og bygger kompetanse og samarbeid.

Allerede en suksess

En person som står ved siden av en annen kvinne
Ana Oteiza (til høyre) og Montserrat Martin-Armas er to av forskerne som jobber ved PET-senteret i Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Veien fra en idé oppstår til et nytt legemiddel er ferdig er lang, og det kreves mye testing. Men gjennom Kystsamarbeidet kan ventetida kortes ned.

– Bergen har holdt på lenge, Tromsø har helt nytt utstyr og en genial plassering mellom sykehus og universitetet. Og selv om Kystsamarbeidet er i oppstartsfasen, vil jeg påstå at det allerede er en suksess. Samarbeidet mellom de tre miljøene er i gang, så vi har stor tro på at dette vil føre til at vi kan utnytte PET-tekonologien til nye formål som til syvende og sist kommer pasientene til gode, sier Hole.